Her er vi!

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Streiken blant journalistene er over, og norske aviser er igjen tilgjengelige på vanlig måte og i riktig kvalitet. Nå er det tid for å tenke gjennom de lærdommer streiken har gitt både journalister, redaktører og aviseiere. Selv om streiken er avblåst, bærer den med seg langtidsvirkninger av betydelig omfang. Det mest iøynefallende er selvfølgelig de økonomiske tapene. I mange aviser er disse av et slikt omfang at det vil ta lang tid før skadevirkningene er nøytralisert. Flere aviser har allerede varslet kostnadskutt i tida som kommer. Men det er likevel i forholdet til lesere og annonsører at vi finner de største utfordringene. Disse relasjonene må gjenreises raskt og med full kraft. For å klare det må tilliten mellom journalister og redaktører gjenvinnes.
  • Pessimister og eksperter - med ulik faglig forankring - har allerede vært på banen med påstander om at streiken kan endre det norske folks medievaner. Vi tror ikke ei drøy ukes streik vil ha så dramatiske konsekvenser. Bruken av aviser handler om mer enn en vane. Avisene er rett og slett nødvendige for den som skal holde seg orientert om samfunn og markedsplass. Og selv om avisenes produksjonsteknologi tilsynelatende er gammeldags, er mediet fleksibelt og brukervennlig.
  • Streiken har vist hva som er avisenes viktigste fortrinn: innsamling og distribusjon av nyheter. Fjernsyn, radio og Internett har nok holdt publikum informert om deler av nyhetsbildet, men uten avisene mangler både bredden, dybden og overraskelsene. Det gjelder på alle nivåer: lokalt, regionalt og nasjonalt. Om streiken kan sies å ha hatt noen positiv effekt, må det være nettopp dette. Det er blitt synlig at avisenes redaksjoner er motoren i nyhetsformidlingen og i samfunnsdebatten.
  • Dette fortrinnet er også nøkkelen til en positiv utvikling for norsk avisbransje. I ei tid da nye medier har raskere og billigere distribusjon, må avisene satse på redaksjonelt innhold. Det koster penger. I den nye medieøkonomien er det bare på området elektronisk distribusjon at kostnadene har gått ned - til dels dramatisk. Innsamling og bearbeidelse av nyheter og informasjon er ikke blitt billigere, tvert imot. Billig distribusjon av fellesnyheter og styrt informasjon kan ikke erstatte genuint journalistisk håndverk.
  • Om streiken har vi bare én ting å si: Den var unødvendig. Det forhandlingsresultatet som nå ligger på bordet, er et klassisk kompromiss der begge parter er passe misfornøyd. Streikens kostnader står ikke i noe forhold til dette resultatet. Et slikt forhandlingsresultat burde partene klart å komme fram til uten å utløse streik. Konflikten vil bare gi avkastning hvis alle parter bruker erfaringene til å styrke norsk presse.
  • F.eks. kan de tenke gjennom følgende: Journalistene har under streiken brukt store ord om redaksjonell kvalitet. Det er bra. Men det er ikke slik at høy lønn og lange ferier nærmest automatisk bidrar til å skape slik kvalitet. Lønnskostnadene i norske redaksjoner tar nå en så stor andel av tilgjengelige midler at nivået truer den aktive løsningen av de journalistiske oppgavene. Journalistene må akseptere at det er en sammenheng mellom sunn drift, lønnsomhet og redaksjonell kvalitet.
  • Redaktørene har under streiken inntatt ulike posisjoner. Noen har meget aktivt produsert såkalte redaktøraviser, mens andre (f.eks. i Dagbladet) ikke har utgitt avis under streiken. Her bør Norsk Redaktørforening rydde opp og skape en mer ensartet holdning og praksis. Redaktører kan ikke utøve sin jobb uten tillit blant medarbeiderne. Det krever at de også verner om redaksjonell kvalitet når denne er under press fra eierne.
  • Aviseierne må akseptere at det er en sammenheng mellom redaksjonell kvalitet og økonomisk resultat. Den omfattende nedbemanningen som nå foregår i norske medier, må ha en retning og en profil som gjør at avisene kan oppfylle rollen som pågående formidler av nyheter og debatt.

Norsk presse kan bare utvikle seg hvis både ansatte og eiere viser langsiktighet, vilje til utvikling og moderasjon. Noen annen vei finnes ikke.