AKTIVT LIV: Sverre Fanavoll og svigersønnen Jon Hallvard Lyng Larsen lever et aktivt gardsliv med sauer og hester. Foto: Tor Erik H. Mathiesen
AKTIVT LIV: Sverre Fanavoll og svigersønnen Jon Hallvard Lyng Larsen lever et aktivt gardsliv med sauer og hester. Foto: Tor Erik H. MathiesenVis mer

Her er yrkene med høyest og lavest lungekreftrisiko

Mens kvinnelige malere har tredoblet risiko for lungekreft, har gårdbrukere mer enn 50 prosent redusert risiko for den dødelige sykdommen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

|||
(Dagbladet): De fem nordiske landene har gått sammen om verdens største studie av kreft i tilknytning til yrke. Det såkalte NOCCA-prosjektet (Nordic Occupational Cancer Study) har et datamateriale som omfatter 15 millioner mennesker.

Økt risikoI den norske delen av NOCCA-studien har man funnet økt risiko for lungekreft hvor forskerne mener at yrkeseksponeringer har bidratt til den økte forekomsten i 16 yrkesgrupper blant menn og åtte yrkesgrupper blant kvinner, av i alt 53 yrkesgrupper.

I disse yrkene kan den økte sykdomsrisikoen til dels forklares med kreftfremkallende stoffer arbeiderne er utsatt for på arbeidsplassen. Funnene blir omtalt i rapporten «Yrke og kreft i Norge», som ble presentert på Statens arbeidsmiljøinstitutt denne uka.

Rapporten er et samarbeid mellom Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og -helse (NOA) og Kreftregisteret.

I og med at lungekreft er sterkt knyttet til røyking, er det viktig å ta hensyn til røykevaner når man forsøker å beskrive årsaken til forekomsten i de enkelte yrkesgruppene, påpeker forskerne.

Vanlig kreftformDet er beregnet at 18 prosent av alle lungekrefttilfeller skyldes påvirkning i arbeidsmiljøet. I Norden, som i resten av verden, er lungekreft blant de vanligste kreftformene. I Norge er det den nest hyppigste kreftformen hos menn og den tredje hyppigste hos kvinner, men antall tilfeller hos kvinner har økt de siste ti åra.

I 2008 var det 2529 tilfeller av lungekreft i Norge,opplyser Kreftforeningen.

Dødeligheten er svært høy. Bare 11,7 prosent av mennene og 14,9 prosent av kvinnene lever fem år etter lungekreftdiagnosen, ifølge statistikk fra Kreftregisteret.

Vis mer

Store kreftforskjellerTallenes tale er klar: Mens gårdbrukere, gartnere, leger og folk i akademiske yrker har rundt 50 prosent redusert risiko for lungekreft målt mot befolkningen ellers, har feiere, rørleggere og sjømenn mellom 70 og 80 prosent økt risiko for den dødelige kreftsykdommen (se egen grafikk).

Blant kvinnelige malere og maskin- og motoroperatører finner forskerne en tredobling i lungekreftrisiko. Forskerne gjør oppmerksom på at det er relativt få kvinner i disse yrkene, noe som gjør tallene mer usikre.

- Det er interessant at gårdbrukere, gartnere og skogsarbeidere ligger så ekstremt lavt på lungekreftstatistikken. Vi vet ikke så mye om røykevanene til disse yrkesgruppene, men ut fra statistikken må vi gå ut i fra at de ikke røyker særlig mye, sier overlege og medforfatter av rapporten Kristina Kjærheim i Kreftregisteret. Hun påpeker at i befolkninger som ikke røyker, er det knapt nok lungekreft å finne.

- Spennende hypotese- Arbeidere i primærnæringene har så lav kreftrisiko at vi lurer på om andre faktorer enn røyke- og drikkevaner spiller inn. Enkelte studier antyder at såkalte endotoxiner, som finnes i enkelte bakterier, kan virke beskyttende mot lungekreft. I organisk støv, som man blant annet finner ved husdyrhold, er det mye slike endotoxiner, men dette er foreløpig ikke mer enn en spennende hypotese, sier Kjærheim.

Hun synes det er lettere å forklare lav forekomst av lungekreft blant leger og sykepleiere. Bare svært få norske leger røyker.

- Vi lurer på om det er noe mer med livsstilen til bønder, gartnere og skogsarbeidere enn fravær av tobakk og alkohol som beskytter som beskytter dem mot kreft. De er jo mye ute i frisk luft. De står tidlig opp om morgenen, har mye fysisk arbeid og er mye ute i frisk luft. Kanskje det er slike ting som bidrar til de lave krefttallene?

- Bruker maskeJohanne Karlsen (23) er maler og svært opptatt av å beskytte seg mot farlige stoffer.

ER BEVISST: Maler Johanne Karlsen sier hun lever sunt og bruker masker for å unngå kreftfaren, som er ekstra stor for kvinnelige malere. Foto: Tor Erik H. Mathiesen
ER BEVISST: Maler Johanne Karlsen sier hun lever sunt og bruker masker for å unngå kreftfaren, som er ekstra stor for kvinnelige malere. Foto: Tor Erik H. Mathiesen Vis mer

- Vi er ikke hysteriske, men bevisste på farene vi blir eksponert for, sier hun.

Det er nå fire år siden Johanne Karlsen tok svenneprøven som maler. Hun jobber for Malerfirma K. Nilsen i Bergen og har valgt et yrke som hun synes er interessant.

- Jeg tror likevel ikke jeg kommer til å leve et langt liv som maler. Det er et fysisk krevende yrke, og jeg tenker at det på sikt kan bli mer interiørarbeid. Vi bruker miljøvennlige og vannbaserte produkter, og forsøker så langt det er mulig å unngå oljebasert maling. Jeg er veldig bevisst på å bruke støvmasker og friskluftsmasker, men alle er ikke like flinke. Vi har alle ansvar for oss selv, men vi ser at den eldre garden til tider kan ha utelatt bruk av verneutstyr, sier Johanne Karlsen.

Hun røyker ikke, morsjonerer på fritida og beveger kroppen mye på arbeid.

Derfor håper hun at det skal være mulig å unngå kreftfaren, og heller trekke den dårlige statistikken i riktig retning for kvinnelige malere.

Lever suntPå garden Fanavollen i Bergen er alle i full sving med å ta imot nye lam. Eldstemann Sverre Fanavoll (89) har alltid levd et sunt liv.

- Du vet det at dyra spør ikke oss hva vi gjorde kvelden før, om vi skulle utebli fra mating tidlig om morgenen. Vi må være på plass når det kreves og ha en fornuftig døgnrytme. Vi lever nok generelt et sunt liv. Bare se på svigerfar. Han er 100 prosent oppegående, er med på alt den dag i dag, selv om han nærmer seg 90 år, sier Jon Hallvard Lyng Larsen (46).

Familien til Sverre Fanavoll har gått gjennom skoleklassen hans, og funnet at han er den eneste som fremdeles er i live.
Gardbrukere kommer best ut på kreftstatistikken. Jon Hallvard Lyng Larsen har denne forklaringen:

- Vi spiser aldri ferdigmat, men mye grønnsaker, fisk og kjøtt. Arbeidet er fysisk aktivt. Vi er mye ute og får sol. Det hender som kjent at det regner her i Bergen, men jeg har aldri sett svigerfar i regnklær. Han er alltid ute i genseren sin, og tåler vann og kulde bedre enn de fleste.

På Fanavoll går det i sauer og hester. For tida er det omlag 70 sauer å stelle og seks hester som beiter på 100 mål.

Her er yrkene med høyest og lavest lungekreftrisiko