MESTRE, VÆRE BEST: Line Indrevoll Stänicke peker på et sterkt fokus på å være best og å mestre i vår kultur. - Kanskje kunne mange evnet, hatt ressurser til, og vært motiverte for å komme i arbeid om terskelen var lavere og det var toleranse for å være sårbar, mener psykologspesialisten som nå har skrevet rapport for LO om unge som sliter. Illustrasjonsfoto: Tom Martinsen/Dagbladet
MESTRE, VÆRE BEST: Line Indrevoll Stänicke peker på et sterkt fokus på å være best og å mestre i vår kultur. - Kanskje kunne mange evnet, hatt ressurser til, og vært motiverte for å komme i arbeid om terskelen var lavere og det var toleranse for å være sårbar, mener psykologspesialisten som nå har skrevet rapport for LO om unge som sliter. Illustrasjonsfoto: Tom Martinsen/DagbladetVis mer

Her går det galt når unge blir uføre

Overgangen fra ungdomsskolen til videregående mest kritisk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I dag presenteres rapporten «Jeg vil jo ikke bare sitte her. Jeg vil ut og leve!», som psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke har laget for LO. Rapporten beskriver hvordan barn og ungdom sliter på skolen, deretter får problemer på arbeidsmarkedet og i verste fall blir uføre.

Statistikken viser at dette berører uhyggelig mange.

Fysisk og digital - Når tre av 10 faller ut av videregående skole, er det noe som er veldig galt, sier Stänicke, som til daglig jobber ved Nic Waals Institutt ved Lovisenberg diakonale sykehus i Oslo.

«I en digital tidsalder har det å bli sosialt akseptert et omfang vi voksne vanskelig kan forestille oss», skriver Stänicke. Rapporten beskriver en sosial utestengning som i dag kan være både fysisk og digital: Mobbing, netthets, videresending av negativ informasjon til nye nettverk, eller å ikke få «likes» eller svar på venneforspørsler.

Kritisk fase Stänickes rapport oppsummerer erfaringene hennes fra mange år som klinisk psykolog gjennom historien til åtte tenkte ungdommer. Alle bygger på konkrete personer hun har møtt.

Nå vil hun ha en diskusjon om hvordan ungdom som sliter kan ivaretas bedre, og har innspill til både foreldre, lærere og andre fagfolk.
Spesielt i overgangsfaser bør foreldre være oppmerksomme.

- Spesielt overgangen fra ungdomsskolen til videregående er en kritisk fase, sier hun.

Tettere samarbeid Problemene kan likevel ha begynt tidligere.

- Noen ganger er det bekymring allerede på barneskolen, men så tenker man at «nå blir det skole-skifte, og så blir det så fint», sier Stänicke.


En av utfordringene ved overgang fra for eksempel en skole til en annen, er å videreføre denne typen informasjon.
Stänicke har ikke et endelig svar, men tror at tettere samarbeid mellom fagpersoner med ulikt blikk på utviklingen er et godt bidrag.

Sammensatt - Lærerne bør fange opp og se og melde fra, men de som skal følge med i overgangene og over tid, kan være alt fra rådgivere på skolen, og i samarbeid med NAV og BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk politiklinikk), sier Stänicke.

Løsningen behøver ikke være så komplisert, men tilpasset den enkelte.

- VÆR ÅPEN: - Vær åpen om det. Uansett om det er i skole eller overfor foreldre eller i arbeidslivet, så snakk om det. Ikke prøv å skjule at du har psykiske problemer. Det er mye lettere å få hjelp om du snakker om det, er rådet fra LO-leder Gerd Kristiansen. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
- VÆR ÅPEN: - Vær åpen om det. Uansett om det er i skole eller overfor foreldre eller i arbeidslivet, så snakk om det. Ikke prøv å skjule at du har psykiske problemer. Det er mye lettere å få hjelp om du snakker om det, er rådet fra LO-leder Gerd Kristiansen. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

- Noen kan ha nytte av at noen følger med og trenger flere voksenpersoner rundt seg. Andre har sammensatte vansker og trenger lengrevarig behandling, sier Stänicke.

Finn balansen Noe som går igjen hos personene hun beskriver i rapporten, er at tidlige følelsesmessige erfaringer, sosiale belastninger og biologisk sårbarhet til sammen skaper problemene - og ikke én konkret ting eller hendelse.

- Et fellestrekk er å bli oversett eller «feil-sett» og overlatt til seg selv i vanskelige følelser eller temaer. Det er viktig å møte de unge og vise hvordan de kan komme seg gjennom de vanskelige følelsene, sier hun.

Det er viktig at ungdommene er omgitt av voksne som ser at de sliter - og som viser det.

- Samtidig er det viktig å finne balansen. Man må følge med, men uten å bli overinvolvert, sier Stänicke.

Her er to av historiene psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke har satt sammen basert på virkelige personer fra hennes praksis: • I 6. klasse ble «Håkon» gående mye for seg selv da han følte at vennene hadde noe sammen som han ikke fikk del i. På ungdomsskolen strevde han med skolearbeidet og selvtilliten, falt mer utenfor og begynte å holde seg hjemme fra skolen. Han fikk vondt i magen og angst. Strategien med å unngå det vanskelige hadde blitt et «fengsel». Han fikk hjelp av rådgivere og behandlere fra BUP.

• De kveldene «Julies» arbeidsledige far drakk vin var han hyggelig mot henne. Derimot kranglet han heftig med moren. Julie ble trist og prøvde å være til minst mulig bry, foreldrene hadde nok med egne problemer. Som tenåring ble Julie kjæreste med en gutt som ruset seg, og var stadig mer på hybelen hans. Hun droppet ut av videregående og ble gravid som 19-åring. Hun fikk støtte fra NAV og BUP, men først da barnet begynte på skolen, tenkte hun igjen på egen utdanning. Hun fikk deltidsjobb i ei kantine, men ble delvis ufør.

NY RAPPORT: Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke har laget en rapport som beskriver hvordan barn og ungdom sliter på skolen, deretter får problemer på arbeidsmarkedet og i verste fall blir uføre. Foto: Privat
NY RAPPORT: Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke har laget en rapport som beskriver hvordan barn og ungdom sliter på skolen, deretter får problemer på arbeidsmarkedet og i verste fall blir uføre. Foto: Privat Vis mer