TUSENER FLYKTET: Rohingyaene har flyktet fra kuler og forfølgelse i Myanmar. I leirene i Bangladesh står de overfor helt nye farer. Video: Shafiur Rahman & Lars-Erik Skaansar/UNHCR/NORCAP Vis mer

Her går elefanten amok i flyktningleiren og dreper minst én: - Tusenvis flyktet i panikk

Rohingyaene har flyktet fra kuler og forfølgelse i Myanmar. I leirene i Bangladesh står de nå overfor helt nye farer.

(Dagbladet): Over 700 000 mennesker fra Myanmars muslimske rohingya-minoritet har flyktet til nabolandet Bangladesh siden regjeringsstyrkene innledet en offensiv i delstaten Rakhine i august i fjor.

For den statsløse gruppa har flukten vekk fra den brutale myanmarske hæren som forfølger dem gitt håp om et bedre liv.

Men som følge av den enorme mengden mennesker som har havnet på flukt, har det også oppstått nye og uante farer.

Se video av elefantangrepet øverst i saken!

Verdens største flyktningleir

Aller verst har det gått utover menneskene i den gigantiske flyktningleiren Kutupalong ved turistbyen Cox's Basar. Kutupalong var opprinnelig en offisiell flyktningleir drevet av myndighetene, men den enorme tilstrømmingen av mennesker har nå ført til at flyktninger har bosatt seg i skogsområdene rundt.

TETT I TETT: Flyktningleirene Kutupalong og Balukhali utenfor Cox's Basar i Bangladesh har vokst sammen og er med anslagsvis 550 000 innbyggere verdens desidert største leir. Foto: Ingrid Prestetun / Flyktninghjelpen
TETT I TETT: Flyktningleirene Kutupalong og Balukhali utenfor Cox's Basar i Bangladesh har vokst sammen og er med anslagsvis 550 000 innbyggere verdens desidert største leir. Foto: Ingrid Prestetun / Flyktninghjelpen Vis mer

FN-organet Den internasjonale organisasjonen for migrasjon anslår at det bor til sammen 547 000 mennesker i området Kutupalong og Balukhali, og bare 22 000 av dem bor i den permanente delen av leiren der mennesker faktisk blir registrert.

Antallet mennesker gjør Kutupalong og Balukhali til verdens desidert største flyktningleir.

Mange av dem bor i provisoriske leire, der skogen har blitt hogget, mens naturens farer fortsatt er tilstedeværende.

- Tusener flyktet i panikk

Det fikk de oppleve på det verste i dag. Rundt 08.30 i dag tidlig gikk en vill elefant amok i flyktningleiren. Minst en person ble drept og 30 mennesker skadd, skriver avisa Dhaka Tribune.

Lokale myndigheter opplyser til avisa at skogvoktere kom seg til plassen og fikk ledet elefanten tilbake i skogen.

Vitner forteller at elefanten ankom leiren tidlig på morgenen og begynte å angripe flyktninger og tråkke ned telt.

- Tusener flyktet i panikk, sier vitner.

Den døde omtales som en gutt ved navn Fayes, og skal ha oppholdt seg i en av leirene der uregistrerte flyktninger bor.

Elefantpopulasjonen er blitt et stadig større problem for flyktningene. Det forteller Lars-Erik Skaansar i Flyktningshjelpens beredskapsstyrke NORCAP. Han jobber for tida for FNs høykommissær med drift og organisering av Kutupalong-leiren.

CAMP MANAGER: Lars Erik Skaanshar i Norcap. Foto: Norcap
CAMP MANAGER: Lars Erik Skaanshar i Norcap. Foto: Norcap Vis mer

- Filmsnutten viser hvor mektig dette dyret er og hvor fort den kan ødelegge et telt. Når den tråkker gjennom to telt, er den helt uanfektet, sier Skaansar til Dagbladet.

- Kan komme flere dager i uka

Han beskriver utfordringene i området som store. Det er en voldsom mengde mennesker i et begrenset geografisk område.

- Elefantene har en passasje som de alltid har brukt for å kyrsse grensa mellom Myanmar og Bangladesh. Etter krisa har dette blitt et bebodd område. Det er nå svært tett befolket i et område som tidligere har vært villmark, sier han.

- De kan oppleve flere ganger i uka at det kommer elefanter inn på området, men hendelsen i dag var fatal, sier han.

Også den britiske dokumentarfilmskaperen Shafiur Rahman har tilbrakt store deler av det siste drøye året i leiren i Bangladesh.

BOR TETT: Faren for brannspredning og spredning av smittsomme sykdommer i leiren er stor. Foto: Ingrid Prestetun / Flyktninghjelpen
BOR TETT: Faren for brannspredning og spredning av smittsomme sykdommer i leiren er stor. Foto: Ingrid Prestetun / Flyktninghjelpen Vis mer

- Problemet er ikke nytt. Mye skog er hogget og slike dramatiske møter med elefanter har økt. Der rohingyaene har bosatt seg er området der elefantene beveger seg, men ingen har fortalt rohingyaene at de ikke skal bygge hytter der, sier Rahman til Dagbladet.

- Det er ekstremt uheldig. På den andre siden av grensa har Myanmar lagt miner, som også har drept mange mennesker. Hele ruta deres er blitt forstyrret av skoghogging, flyktninger og landminer, sier Rahman.

- Aldri sett liknende krise

Skaansar i Flyktninghjelpen har hjulpet til i kriser i tolv land de siste 25 åra.

- Etter mange års humanitært arbeid har jeg aldri sett en så omfattende humanitær krise med så mange mennesker berørt, sier han om forholdene for rohingya-flyktningene i Bangladesh.

Fra juni til september er det også monsuntid i Bangladesh. Det betyr som regel enorme nedbørsmengder og flomhendelser.

VENTER FLOM: Monsunsesongen treffer Bangladesh i juni og varer til september. Da ventes flom og nye store problemer i flyktningleiren. Foto: Ingrid Prestetun / Flyktninghjelpen
VENTER FLOM: Monsunsesongen treffer Bangladesh i juni og varer til september. Da ventes flom og nye store problemer i flyktningleiren. Foto: Ingrid Prestetun / Flyktninghjelpen Vis mer

- De bor på sanddyner i skrå bakker. I regntida kan det bli en stor krise med flom i søkkene. Ingen har bodd der før, og dette vil bli den første regntida de møter når det bor folk der, sier han.

Ifølge Skaansar bor flyktningene ekstremt tett i leiren. De siste ukene har han jobbet spesielt med brannvern.

- Det er maks en meter mellom hvert telt og akkurat nå er det en tørr årstid. Stearinlys og myggavledere som brukes på bålet på kvelden kan være svært farlig. I januar var det en brann i et transittmottak som krevde fire menneskeliv, sier han.

- Presset er enormt

Rahman beskriver at det også blir stadig verre med tanke på de ville elefantene.

- Det har vært hendelser i september, oktober, november og nå. Disse menneskene har flyktet fra den verste volden i Myanmar. De er traumatisert etter å ha opplevd de forferdeligste ting. Deres familier blitt drept og deres kvinner er blitt voldtatt, sier han.

- Presset i leirene er enormt. Hyttene deres er laget av plast og bambus. Går du rundt, ser du skittent vann overalt, sier Rahman.

Myanmar har nå sagt at de er klare til å ta imot rohingyaene igjen. FNs høykommissær har advart minoriteten mot nettopp det, og sier landet ikke har gjort noe for å forbedre situasjonen siden de måtte flykte.

VANNMANGEL: Tilgangen på reint vann i flyktningleiren er svært begrenset. Foto: Ingrid Prestetun / Flyktninghjelpen
VANNMANGEL: Tilgangen på reint vann i flyktningleiren er svært begrenset. Foto: Ingrid Prestetun / Flyktninghjelpen Vis mer

- Psykologisk tar de det også tungt at de kan bli flyttet. Disse menneskene har knapt hatt en sjanse til å puste. Det er altfor tidlig og risikabelt å reise tilbake til Myanmar nå. De har fortsatt ingen rettigheter og det vil være veldig utrygt, mener han.

Usikker framtid

Hva som blir framtida for rohingyaene er vanskelig å si. Nylig har den myanmarske hæren for første gang bekreftet deltakelse i massedrap på minoriteten. Ifølge hæren ble imidlertid sikkerhetsstyrkene angrepet først. Nylig publiserte Reuters en stor reportasje fra landsdelen Rakhine, som dokumenterte massedrap og massegraver for rohingya-folk. De to journalistene er nå fengslet.

Samtidig opplever nå minoriteten press i Bangladesh, nettopp fordi de oppholder seg på landbruksområder. Det fører igjen til at fiendtligheten fra lokale øker.

- FNs høykommissær har gjort enormt mye i Bangladesh. Det var ekstremt vanskelige forhold her i fjor høst. Vi har klart å hjelpe, men oppgavene er nesten uendelig store, sier Skaanshar, som sammen med rundt 20 nordmenn fra Flyktninghjelpens beredskapsstyrke er fordelt på flere FN-organisasjoner i området.