OMSTRIDT: Sylvi Listhaugs innstrammingsforslag har fått krass kritikk fra flere hold i høringsrunden. Tirsdag legges forslagene fram i ekstraordinært statsråd, og det er knyttet spenning til om innspill fra forlikspartiene ved Trine Skei Grande (V) og Knut Arild Hareide (KrF), jurister og andre høringsinstanser er blitt tatt til følge. Foto: Hans Arne Vedlog  / Dagbladet
OMSTRIDT: Sylvi Listhaugs innstrammingsforslag har fått krass kritikk fra flere hold i høringsrunden. Tirsdag legges forslagene fram i ekstraordinært statsråd, og det er knyttet spenning til om innspill fra forlikspartiene ved Trine Skei Grande (V) og Knut Arild Hareide (KrF), jurister og andre høringsinstanser er blitt tatt til følge. Foto: Hans Arne Vedlog / DagbladetVis mer

Her går grensa, Listhaug: Lista som kan føre til ny kollisjon med Hareide og Grande

Sylvi Listhaug (Frp) legger fram sin innstrammingsplan i asylpolitikken tirsdag. Skal hun få med seg Krf og V må hun innfri på særlig fem punkter.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet):  Tirsdag legger innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) fram sine innstrammingsforslag i ekstraordinært statsråd - og til tross for heftig kritikk, er det ifølge NTB ikke ventet at hun gjør større endringer fra det opprinnelige høringsforslaget som ble lagt fram i romjula.

Dermed kan det være duket for en ny kollisjon mellom regjeringen og støttepartiene Venstre og Krf.

Må være innenfor folkeretten Venstre har på papiret sagt nei til alle de førti forslagene som ble sendt på høring - og foreslått en egen førtipunktsliste som de mener er i tråd med internasjonal lov.

Krf har på sin side trukket fram tre områder de har problemer med å gå med på.

Begge partier har vært opptatt av at forslagene Listhaug fremmer må være innenfor folkeretten og asylforliket partiene inngikk i fjor høst.

Det er spesielt stor strid om disse punktene:

- Politiets mulighet til å avvise realitetsbehandling av asylsøkere på grensen (V) 

- Midlertidig oppholdstillatelse for enslige mindreårige asylsøkere   (V og Krf)

- Fjerning av vilkåret om at det ikke må være «urimelig» dersom man skal sende en asylsøker tilbake til en trygg del av hjemlandet istedet for å gi beskyttelse i Norge. (Krf)

- Kravet til fire års arbeid eller utdanning i Norge før familiegjenforening.  (Krf)

- Kravet om at flyktninger skal ha inntekt for å kunne søke familiegjenforening.  (V og Krf).

Flyktninger som søker familiegjenforening har tidligere vært unntatt fra det såkalte underholdskravet. Listhaug vil at også flyktninger skal omfattes av inntektskravet som gjelder andre grupper i samfunnet, og som i høringsforslaget økes fra 252 472 kroner til 305 200 kroner i året.

Flere av punktene har fått kritikk for å være i strid med folkeretten.

Dagbladet var i kontakt med begge partier fredag kveld, men ingen av dem ønsker å utdype nærmere hvor «smertegrensa» går utover disse punktene.

Venstre-ledelsen Venstre-leder Trine Skei Grande sier hun håper Listhaug har sett gjennom Venstre alternative forslagsliste når hun legger fram sin plan til uka.

Grunnen til at Venstre vraket alle førti forslag var ikke nødvendigvis at de mente alle var utenfor internasjonal rett - men at partiet mente forarbeidet var for dårlig.

- Det manglet en avklaring i forholdet til internasjonale konvensjoner, det inneholdt faktafeil, og det var så dårlig faglig fundert at selv hennes egne faginstanser reagerte. Det var helheten som gjorde at vi faktisk sa nei til hele pakken. Nå skal hun få en sjanse til å legge fram på nytt, og da håper jeg hun har lytta til den prosessen som har vært, sier Skei Grande om Listhaug.

Hun sier hun håper Erna Solberg (H) som statsminister vil føre en politikk som flest mulig stiller seg bak, ettersom «Frp utgjør et mindretall og et ytterpunkt.»

Vil ikke ha bråk Innvandringspolitisk talsmann Geir Toskedal i Krf har også forventninger til det Listhaug legger fram til uka.

- Hovedstandspunktet er at vi deler synet med at det må nye tiltak på plass, og at det er noe vi skal bidra konstruktivt til. Så har vi sagt at det er tre hovedområder vi vil endre, og grunnlaget for det er menneskerettighetene og barnekonvensjonene. Vi har forventninger til at det som kommer er innenfor det brede forliket som Stortinget har gjort, og har ikke tid å miste på en ny bred debatt. Vi i Krf ønsker å komme i gang med dette nå, sier han.

- Det bebudes at det ikke kommer de helt store endringene?

- Det er en spekulasjon som jeg ikke vil ta stilling til.