Her gjør Rima (23) seg klar til å fjerne klasebomber

Se hvordan hun fjerner de livsfarlige eksplosivene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TYRE/TIBNIN (Dagbladet): Klokka er rundt elleve om formiddagen. Rima Ezzedine (23) og hennes klasebomberydde-team har akkurat hatt lunsj og gjør seg igjen klar til å hente opp udetonerte klasebomber i utkanten av den sør-libanesiske byen Tibnin.

Rima og de andre leterne smiler og ler mens de tar på seg vest, hjelm og ansiktsvisir. De skal ut og finne mulige udetonerte eksplosiver, men synes ikke nervøse.

- Jeg var litt engstelig i starten, da jeg begynte i jobben for to år siden. Men nå er jeg ikke redd. Vi har fått god opplæring og jeg vet akkurat hva som skal gjøres, sier 23-åringe Rima til Dagbladet.no.

Hardt arbeid
For utenforstående, ser arbeidet til Rima og hennes kolleger veldig farlig ut. Iført hjelm og skuddsikker frontvest går de nedover åssidene. Gresset er høyt, og klasebombe-rydderne rusler nedover, på jakt etter mulige klasebomber. Ja - de har markert området med ulike markører og bånd, men likefullt ser alt veldig uoversiktlig og kaotisk ut.

Norsk Folkehjelps mineryddere har et eget markeringssystem, for å holde oversikten over hva som er ryddet, undersøkt - og hva som gjenstår. Ser du røde kjepper stikkende opp fra bakken, vet du at dette er skille mellom trygt og ikke-trygt område.

- Vi vet hva vi gjør. Hver morgen får vi vite hvilke områder vi skal jobbe i. Så har vi med oss peilere, som gir lyd hvis det ligger metall i bakken. Da klipper jeg ned gresset og begynner å grave forsiktig, forteller Rima.

Hun setter seg på knærne og tar fram hagesaksa. Så klipper 23-åringen nøysommelig ned gresset, før hun begynner å grave. Dagbladet.nos fotograf Torbjørn Grønning står ved siden av og filmer. Svetten siler nedover ansiktet. Han er varm, litt sliten.

- Jeg gikk halve bakken ned og opp igjen. Hjelmen presset og det føltes som at jeg hadde en hette overhodet. Kudos til de damene der. Jeg er imponert, sier fotograf Grønning.

Besvimer i varmen
Så hender det også at klasebomberydderne besvimer på de aller varmeste dagene. Norsk Folkehjelp leder et team på rundt 70 klasebombe-ryddere i Sør-Libanon. Her har de også et eget kvinnelig klasebombe-ryddeteam, hvor Rima jobber. Damene er i alderen 20-40 år.

- Det hender at folk går i bakken her, på grunn av dehydrering. De tar ikke alltid god nok vare på seg sjøl. Ikke alle drikker nok vann når de jobber, sier Furunes.

For mye vann trengs når gradestokken viser rundt 40 grader, noe den gjør ofte sommerstid i Libanon.

Ingen skader
Over to år etter at krigen mellom Libanon og Hizbollah ble avsluttet, sensommeren 2006, er det fremdeles store områder med udetonderte klasebomber i Sør-Libanon. Hittil har det blitt ryddet 1200 områder i sør, men mye arbeid gjenstår.

Norsk Folkehjelp har hatt sitt klasebombeprogram i Sør-Libanon siden mars 2007. Siden den gangen har ikke en eneste skade skjedd med noen av minerydderne.

- Men vi er de som har ryddet mest i Sør-Libanon, så vi er veldig stolt over at vi ikke har hatt noen ulykker underveis. Vi gjør en bra jobb og det er jo artig, sier Furunes og fortsetter:

 - Svært få som gjør dette for lønna. Det er mer snakk om en form for idealisme her.

Engstelige bønder
Over hele Tibnin-området, hvor Norsk Folkehjelp nå jobber, ligger det klaseammunisjon. Der venter bønder og barn utålmodig på at klasebombene er en saga blott.

- Barna holdes mye hjemme av foreldre fordi de er redde for at de skal gå på en udetonert klasebombe. Bøndene venter og på å få høste olivene sine. Derfor er det så fint å se gleden til befolkningen når vi har ryddet ferdig et område, sier 30-åringen.

70 prosent av befolkningen i Sør-Libanon er avhengige av landbruk og dyrehold. Derfor venter folket nå utålmodig på at markene skal ryddes for klasebomber.

Enormt omfang
De tre siste dagene av den månedslange krigen mellom Israel og Hizbollah i Sør-Libanon for to år siden, slapp Israel ned fire millioner klasebomber, ifølge et FN-anslag.

- Det er ikke mulig å forestille seg hvor stort omfanget av klasebombene var her i Sør-Libanon. Bare veien utenfor et sykehus her nede, var det 13 nedslag som ikke noen visste hva var. I løpet av de første timene etter det, opplevde de relativt mange ulykker. Det tok også et par dager før noen visste hva det var, sier Furunes.

Problemet med klasebomber er at de ikke skiller mellom sivile og militære mål. I tillegg legger de igjen enorme mengder blindgjengere som blir de facto landminer.

- Ifølge den libanesiske hæren, har 80 prosent av klaseammunisjonen nå blitt fjernet. Jeg håper og tror at vi vil ha fjernet alt i løpet av midten av 2009, sier Knut Furunes.

Forbud underskrives i Oslo

 

I sommer ble det, under norsk ledelse, framforhandlet en avtale som vil forby alle typer klasebomber som vi kjenner i dag. Mer enn hundre land aksepterte avtaleteksten i Dublin. Her ble partene enige om en internasjonal avtale som forbyr bruk, produksjon, lagring og overføring av klaseammunisjon. Forbudet vil tre i kraft etter at det er underskrevet i Oslo og ratifisert av 30 land.


3. desember underskriver mer enn hundre land et historisk forbud mot klasebomber i Oslo. Befolkningen i Sør-Libanon er blant de som setter stor pris på nettopp dette.


Klasebombe-julegave
Norsk Folkehjelp har iverksatt en julegavekampanje for å få bort verdens klasebomber: Fjern en klasebombe! Her kan du kjøpe en julegave fra Norsk Folkehjelp for å «få fjernet dødelige bomber fra appelsinlunker, jorder, boligområder og skoleveier i utsatte land», ifølge organisasjonen. i Sør-Libanon.

BLITT GODE VENNINNER: Rima Ezzedine (23) og teamsjefen Lamis Zein (30) kjente ikke hverandre før de begynte jobben som klasebombe-letere. Nå er de blitt bestevenninner og går stadig ut på restaurant på fritida.
BLITT GODE VENNINNER: Rima Ezzedine (23) og teamsjefen Lamis Zein (30) kjente ikke hverandre før de begynte jobben som klasebombe-letere. Nå er de blitt bestevenninner og går stadig ut på restaurant på fritida. Vis mer
POSERER FOR FOTOGRAFEN: Rima Ezzedine og de andre klasebombesøkerne i Tibnin poserte villig vekk foran Dagbladet.nos fotograf. - Dere skjønner at vi elsker det vi gjør her. Jobben er viktig. Ved at vi tar bort klasebombene, kan barn få leke på markene uten å være redde og bøndene kan bruke jordene sine igjen, forklarer Ezzedine.
POSERER FOR FOTOGRAFEN: Rima Ezzedine og de andre klasebombesøkerne i Tibnin poserte villig vekk foran Dagbladet.nos fotograf. - Dere skjønner at vi elsker det vi gjør her. Jobben er viktig. Ved at vi tar bort klasebombene, kan barn få leke på markene uten å være redde og bøndene kan bruke jordene sine igjen, forklarer Ezzedine. Vis mer
GJØR SEG KLAR: Rima Ezzedine går inn i sitt ryddeområdet for denne dagen. Med seg har hun peileutstyr, saks og graveutstyr.
GJØR SEG KLAR: Rima Ezzedine går inn i sitt ryddeområdet for denne dagen. Med seg har hun peileutstyr, saks og graveutstyr. Vis mer
FØRST SKAL DET SØKES: Peilemaskinen piper når det er metall i nærheten.
FØRST SKAL DET SØKES: Peilemaskinen piper når det er metall i nærheten. Vis mer
SÅ SKAL DET KLIPPES: Og graves. Rima Ezzedine (23) har funnet en rekke klasebomber som nå er destruert. - Det er en viktig og fin jobb. Kunne ikke fått noe bedre, forteller Ezzedine.
SÅ SKAL DET KLIPPES: Og graves. Rima Ezzedine (23) har funnet en rekke klasebomber som nå er destruert. - Det er en viktig og fin jobb. Kunne ikke fått noe bedre, forteller Ezzedine. Vis mer
KLASEBOMBE: Norsk Folkehjelps illustrasjon over hvordan klasebomber fungerer.
KLASEBOMBE: Norsk Folkehjelps illustrasjon over hvordan klasebomber fungerer. Vis mer