DRIKKEVANN: Drikkevannet i flyktningleiren der Jubaida (8) bor sammen med familien er så dårlig at de heller finner drikkevann i gjørma. Foto: Ingrid Prestetun / Flyktninghjelpen
DRIKKEVANN: Drikkevannet i flyktningleiren der Jubaida (8) bor sammen med familien er så dårlig at de heller finner drikkevann i gjørma. Foto: Ingrid Prestetun / FlyktninghjelpenVis mer

Flykter fra Myanmar

Her graver Jubaida (8) etter drikkevann i gjørma

Vannet i gjørma er tryggere å drikke enn det flyktningene kan hente i vannpumpene, ifølge Flyktninghjelpen. Nå frykter hjelpeorganisasjonen for epidemiutbrudd blant Rohingya-flyktningene i Bangladesh.

(Dagbladet): Fra våt, gulbrun gjørme samler 8 år gamle Jubaida drikkevann på en gammel plastflaske.

8-åringen tilhører Rohingya-folket. Sammen med hundretusener andre har hun flyktet fra hjemlandet Myanmar. Nå bor hun i flyktningleiren Kutupalong i Bangladesh, sammen med storebroren (12) og mora, Nunahar.

Familien har bodd i leiren i litt over en måned, og Nunahar forteller om harde dager.

- Vi har ikke nok mat, ikke utstyr for å lage mat og drikkevannet er skittent, sier Nunahar til Flyktninghjelpen.

Nå graver de etter drikkevann i gjørma, for vannet de henter fra vannpumpene i leiren er så forurenset at det farger risen svart.

IKKE VELKOMNE I MYANMAR: Rohingya-folket har lenge vært en forfulgt minoritet i Myanmar. Det har blant annet resultert i denne flyktningleiren, hvor rundt 800 000 mennesker bor på et område på rundt åtte kvadratkilometer. Video: Ingrid Prestetun / Flyktninghjelpen Vis mer Vis mer

Avføring i drikkevannet

Kutupalong er en av flere flyktningleirer i Bangladesh, som sammen utgjør det store leirområdet Cox's Bazar. Ifølge Flyktninghjelpen verdens tettest befolkede flyktningleir.

Ingen har fullstendig oversikt over hvor mange som bor i området, men ifølge hjelpeorganisasjonene er det minst 800 000 mennesker. De aller fleste er rohingyaer. De fleste flyktningene har strømmet til de siste månedene.

- Siden 25. august er 626 000 flyktninger kommet til leiren. Tenk på hvordan vi i Norge reagerte da det kom flyktninger over grensa på Storskog. Man skal ikke underkjenne det store ansvaret Bangladesh tar når de slipper flyktningene inn, sier Benedicte Giæver, direktør for Flyktninghjelpens beredskapsstyrke NORCAP.

BEKYMRET: Benedicte Giæver i Flyktninghjelpen. Foto: Ingrid Prestetun / Flyktninghjelpen
BEKYMRET: Benedicte Giæver i Flyktninghjelpen. Foto: Ingrid Prestetun / Flyktninghjelpen Vis mer

Hun besøkte nylig flyktningleiren i Bangladesh, som tidligere var et jungelområde der elefanter ferdes.

- Nå er det kolle på kolle med telt bygget av plast og bambusstokker. Folk bor oppå hverandre. Det er som om hele befolkningen i Stor-Oslo skulle tvinges sammen i Ullern bydel, sier Giæver.

Hun beskriver forholdene i leiren som elendige.

- Det kom altfor mange mennesker altfor fort, leirområdet var ikke klart. Latrinene og vannhullene er ikke gravd dype nok. Nå er flere av latrinene alt fulle. Når det regner renner avføringen ned i drikkevannet, sier Giæver.

- Våger ikke gå på do

Ifølge Giæver utgjør også området rundt leirene en trussel for flyktningene. Flere smuglerruter for narkotika og menneskehandel går gjennom området.

- Da jeg snakket med folk i leiren fortalte de om håpløshet. De føler seg uønsket og ser ingen framtid. Mange har satt seg i gjeld for å komme til leiren, nå må de betale for å være der. De bekymrer seg for hvordan de skal overleve morgendagen. Da er det klart at de er sårbare, sier Giæver.

Giæver forteller også om kvinner og barn som dagen lang sitter inne i glovarme telt, fordi de er for redde til å gå ut.

- De spiser og drikker altfor lite, fordi de våger ikke å gå strekningen til do. Mange i leiren har opplevd forferdelige ting, og de er redde for voldtekter og det som verre er. Etter hvert blir de underernærte, svake og mer utsatt for sykdommer. Det er en ond sirkel, sier Giæver.

Frykter epidemi

Ifølge Giæver er det avgjørende å få på plass bedre sanitære forhold og å bedre sikkerheten, før regntida skyller inn over området til våren.

- Det kommer til å bli farlig å være i leiren. Teltene står på sandgrunn, så mange vil sannsynligvis skylles vekk. I tillegg vil det trolig bli oversvømmelser, sier Giæver.

Hjelpeorganisasjonene frykter epidemiutbrudd på grunn av de dårlige sanitære forholdene. Nå jobber de mot tiden, for å bedre forholdene i leiren.

- Folk må få dekket basale behov, som mat, rent vann og skole. Og så må de føle seg trygge. Man må sørge for sikkerheten for barn, kvinner og sårbare grupper, sier Giæver.

- Hva mener du at verdenssamfunnet bør gjøre?

- På en eller annen måte vise at vi bryr oss. Når folk føler seg glemt og verdiløse gir det grobunn til mye annet vondt. Som framvekst av ekstremisme. Vi trenger ikke mer av den slags elendighet i verden, sier Giæver.