SVARTELISTE: Den fillipinske ambassaden i Oslo fører svarteliste over norske vertsfamilier som behandler au pairene sine dårlig. - Vi har en håndfull familier på lista, sier konsul Lenna Eilleen C. De Dios-Sison ved ambassaden. Foto: Steinar Buholm
SVARTELISTE: Den fillipinske ambassaden i Oslo fører svarteliste over norske vertsfamilier som behandler au pairene sine dårlig. - Vi har en håndfull familier på lista, sier konsul Lenna Eilleen C. De Dios-Sison ved ambassaden. Foto: Steinar BuholmVis mer

Her har de svartelista over rike familier som utnytter filippinske au pairer

Ambassaden ber au pairer på slavekontrakt om å klage til dem. - Vår tids slavearbeid, sier advokat.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): NRK Brennpunkt sendte i går kveld dokumentaren «Herskap og tenarar» om filippinske jenter som reiser fra fattige kår for å være au pair i norske hjem. I programmet kunne man møte 27 år gamle Christy som i fjor høst rømte fra vertsfamilien sin og anmeldte dem for tvangsarbeid.

NRK kjenner til 11 au pairer i Norge som i løpet av de siste årene har anmeldt sine tidligere vertsfamilier for menneskehandel i henhold til paragraf 224 i straffeloven.

Av disse er saken mot ekteparet på Oslo vestkant den eneste som så langt har blitt prøvd for retten. Resultatet etter to rettsinstanser er at vertsfaren ble funnet skyldig i menneskehandel og at vertsmoren ble dømt til medvirkning til seksuell utnyttelse av de to au pairene.

Svarteliste Den filippinske ambassaden i Oslo fører ei svarteliste over vertsfamilier som har behandlet au pairene dårlig. Svartelista ligger i ambassadens datasystem i deres lokaler i Oslo sentrum.

Ambassaden rådgir au pairer som blir utsatt for uriktig behandling om å skrive en formell klage til ambassaden.

Da kan ambassaden sette familien opp på svartelista og dermed sørge for at den samme familien ikke får godkjent en ny au pair-kontrakt gjennom ambassaden, opplyser konsul Lenna Eilleen C. De Dios-Sison ved den filippinske ambassaden i Oslo til NRK.

- Jeg kan ikke si deg hvor mange, men vi har en håndfull vertsfamilier som har havnet på denne lista, sier De Dios-Sison til Dagbladet.

Hun forteller at de fleste au pairene som har problemer med vertsfamiliene ikke ønsker å klage formelt. Mange føler seg i en sårbar situasjon.

- De fleste blir behandlet bra - Vi ville like å se at flere rettet en formell klage, og vi anmoder au pairene om å være modige nok til å gjøre dette når de kommer hit. Vi garanterer dem at klagene vil bli behandlet konfidensielt her hos oss, sier konsulen.

Lenna Eilleen C. De Dios-Sison vil ikke si at det er vanlig at fillinske au pairer blir behandlet dårlig hos sine norske vertsfamilier.

- Hvert år kommer det nær 2000 filippinske au pairer til Norge. Når vi sammenlikner dette tallet med antall klager, vil vi si at de aller fleste au pairene blir behandlet bra, påpeker De Dios-Sison.

Advokatene Gro Wildhagen og Gunhild Vehusheia i advokatfirmaet Salomon-Johansen har vært bistandsadvokater for en lang rekke au pairer som er blitt dårlig behandlet av sine norske vertsfamilier.

- Vår tids slavearbeid I en kronikk i Dagens Næringsliv i dag viser de til at disse sakene ikke blir prioritert av politiet, og peker på at det til dags dato ikke eksisterer noe dom om tvangsarbeid og au pairer.

- Det siste året har vi hatt ti, femten saker hvor au pairer er satt i tvangsarbeid eller er blitt utnyttet seksuelt. Det er i stor grad mektige, ressurssterke mennesker med høy utdannelse som har hatt disse au pairene hjemme hos seg. Disse menneskene vet veldig godt hva som står i au pair-kontrakten, sier advokat Gunhild Vehusheia til Dagbladet.

Advokaten sier at de fleste au pair-sakene omhandler tvangsarbeid, men det er også saker hvor au pairen er blitt utsatt for vold eller seksuell utnyttelse.

- Dette er vår tids slavearbeid. Jeg er overrasket over hva norske kvinner og menn kan finne på å utsette disse au pairene for, sier Vehusheia.

Hun påpeker at det i dag ikke føres kontroll med hvordan au pairene har det.

Etterlyser tiltak - Vi vil jo ikke ha et sånt type samfunn. Som samfunn bør vi beskytte disse au pairene på en helt annen måte. Det finnes en del punkter i au pair-kontrakten norske myndigheter kan følge opp uten at det vil kreve mye tid eller penger. Noe bør skje raskt, sier Gunhild Vehusheia.

Hun mener det bør innføres en obligatorisk oppfølgingssamtale med au pairene etter at de har vært en periode hos sin vertsfamilie. Vehusheia mener også det vil være et enkelt tiltak å få dokumentert at au pairene faktisk har et eget rom å oppholde seg i på fritida.