KUNSTIG LIVMOR: Forskere og leger ved Children’s Hospital of Philadelphia (CHOP) har utviklet en kunstig livmor. Så langt har de brukt teknologien på seks premature lam, og lyktes. Planen er å gjøre det samme med menneskebabyer. Video: Natural Communication / CHOP via CNN Vis mer

For tidlig fødte babyer

Her holdes lammet i live i «plastlivmor». Snart skal forskerne redde premature babyer

- Kan forbedre utfallet dramatisk. 

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Forskere har klart å holde live i premature lam i flere uker, ved å bruke en kunstig, ekstern livmor, som ligner på en plastpose.

I posen har fosteret alt det trenger for å fortsette å utvikle seg, inkludert næringsrik blodtilførsel, som fungerer ved bruk av en kunstig morkake, og et beskyttende lag med fostervann, skriver BBC.

Tanken er å en dag bruke denne teknologien til å sørge for at premature menneskebabyer har en bedre mulighet for å overleve, og samtidig redusere sjansen for helseplager som følge av alt for tidlig fødsler.

Lammene som er brukt i forsøket, skal ifølge The Guardian, tilsvare 23 uker gamle menneskefostre.

Se hvordan lammet utvikler seg, i videoen øverst i saken.

- Kan forhindre alvorlige helseplager

I en artikkel i tidsskriftet Nature Communications skriver forskerne at de først må gjøre flere forsøk på forskjellige dyr, før de kan gå videre med mennesker.

Alan Flake, fosterkirurg ved Children’s Hospital of Philadelphia (CHOP) og hovedforfatter av studiet, sier at dette systemet kan fungere som en bro mellom mors liv og verden utenfor, for barn som er født mellom 23 og 28 uke av svangerskapet

- Hvis vi kan sørge for at organene utvikler seg videre i bare noen uker, kan vi forbedre utfallet for ekstremt premature babyer dramatisk, sier han.

Forskerteamet er i samtaler med US Food and Drug Administration, og ser for seg at menneskefostre kan inkluderes i systemet innen tre år av den første kliniske studien.

Illustrasjon: Children’s Hospital of Philadelphia (CHOP)
Illustrasjon: Children’s Hospital of Philadelphia (CHOP) Vis mer

Rundt fem prosent av alle svangerskap ender med for tidlig fødsel, ifølge Norsk Helseinformatikk. Premature fødsler er skyld i 65 prosent av alle dødsfall rundt fødselen, og 50 prosent av de hjerneskadene som påvises hos barn.

I løpet av de siste åra har overlevelsesraten blant ekstremt premature barn, født mellom uke 22 og 25, økt betraktelig. Likevel plages en stor del av disse barna med kroniske helseproblemer som følge av tidlig fødsel.

En studie viser at 45 prosent av barn født før 26. svangerskapsuke, hadde alvorlige kognitive svekkelser i en alder av 11, skriver den britiske avisa.

Veier rundt 400 til 500 gram

Babyer født i uke 23, altså omtrent halvveis i et normalt svangerskap, veier gjennomsnittlig rundt 400 til 500 gram. Øyelokkene deres er forseglet, og de har en rødlig hud som følge av at huden er så tynn at blodet er synlig.

Lungene er heller ikke ferdig utviklet. Her risikerer barnet både skade av for lite oksygen, som kan gi hjerte- og hjerneskader, og skader av for mye oksygen. For mye oksygen kan føre til unormal vekst av blodkar, noe som kan gjøre babyen blind.

- Bare ved å se på dem, blir det tydelig at de ikke burde være her ennå. De er ikke klar, sier Emily Partridge, lege for kritisk premature barn ved CHOP og medforfatter.

De seks lammene som ble brukt i studiet ble umiddelbart etter keisersnitt, plassert i den kunstige livmoren. Innen minutter etter fødselen ble lammet forseglet i biobagen, og koblet til en kunstig morkake ved navlestrengen.

«Fostervannet» i biobagen inneholder næringsstoffer og kjemikalier utviklet for å stimulere veksten. Mens lammene lå flytende i fostervannet, noen tilfeller i fire uker, utviklet lammene seg normalt, fra å være rosa fostre, til hvite nyfødte lam.

Tester av lammenes lungefunksjon viste at alt var som det burde, og det eldste lammet, som nå er ett år, fungerer helt normal.

- Kan ikke «erstatte» mors liv

I den menneskelige versjonen av livmoren, vil ikke posen være gjennomsiktig. Den vil se ut som en væskefylt kuvøse, og vil ha et mørkt dekke og interiør. Babyene vil overvåkes av kameraer.

Håkon Bergseng, overlege ved nyfødt intensiv seksjon på St. Olavs Hospital, sier til NRK at det lenge har vært jaktet på noe som ligner mer på en livmor enn den teknologien vi har i dag

– Utfordringen er å få til et miljø som ikke er fiendtlig for den nyfødte, sier Bergseng.

I den kunstige livmora er fosterets navlestreng koblet til en pumpeløs maskin som drives av fosterets eget hjerte. Systemet er sterilt og har jevnt temperatur.

– Det høres fascinerende ut. I dag er vi bekymret for at vi gjør noe med utviklingen til barnet fordi vi forstyrrer det mye. Vi prøver å skjerme det fra lys, støy og smerter, men vi klarer det bare sånn noenlunde, sier Bergseng.

Forskerne i Philadephia avviser derimot at denne teknologien kan brukes under et helt svangerskap.

- Realiteten er at det på nåværende tidspunkt ikke finnes en slik teknologi i horisonten. Ingenting annet enn en mors liv er i stand til å støtte den første tida i svangerskapet, sier Flake.