- Her hoppet jeg for å dø

Hun listet seg ut om natta. Hun hadde for lengst sett seg ut stedet. Minutter seinere sto hun på toppen av den 16 meter høye brua. Langt der nede lå trafikkerte E6. Hun hoppet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Hun kan av ulike grunner ikke fortelle sin historie åpent. Hun har hensyn å ta, både til seg selv, sin familie og andre pårørende. Dagbladet kaller henne «Eva». Hun er en av mange unge jenter som hvert år forsøker selvmord. Jenter forsøker tre ganger hyppigere enn gutter å ta sitt eget liv.

Problemer

Eva overlevde hoppet fra brua den mainatta for to år siden. Et mirakel, sa legene.

Med store knusningsskader i hofta, beina, og med store skader på indre organer, knuste albuer og brudd på hjerneskallen, ble hun kjørt til akuttmottaket på Ullevål sykehus. I ett år etterpå var Eva avhengig av rullestol og krykker. Nå går hun på egne bein.

- Jeg valgte akkurat det stedet fordi jeg ønsket å dø. Det gikk ikke slik. Jeg husker jeg var rasende den første tida. Hvorfor skulle jeg ikke lykkes med det heller. I dag er jeg glad for at jeg er i live, sier den unge jenta, som på grunn av hoppet trolig aldri kan føde et barn.

Eva forteller om en problemfylt oppvekst, med skilte foreldre og tilhørighet til to kulturer. Mor er norsk og far fra Sierra Leone.

- Mamma hadde store psykiske problemer. Ofte var de yngre søsknene mitt ansvar. Jeg kranglet mye med pappa. Før selvmordsforsøket hadde jeg kjærlighetssorg. Tanken på å ta livet mitt kom igjen og igjen. Til slutt ville jeg bare dø. Da mamma kom hjem etter to ukers ferie, ble hun skremt over tilstanden min, sier Eva.

- Den siste uka før selvmordsforsøket hadde jeg knapt vært ute av senga, ikke hadde jeg spist, bare drukket litt. Mamma kontaktet pappa og sammen fulgte de meg til Legevakta. Der valgte legen å gi meg time for samtale neste dag. Jeg ble sendt hjem, i stedet for å bli lagt inn. Jeg husker legen ba foreldrene mine passe godt på meg. Det var den natta jeg listet meg ut.

- Jeg hadde skrevet ferdig avskjedsbrev til søsteren min, broren min og foreldrene mine. Jeg ryddet rommet og tok på reine klær. Jeg var fast bestemt på at jeg ikke ville bli lagt inn og få noe gærningstempel, sier hun stille.

Med bare M-er og S-er fra ungdomsskolen var skoleflinke Eva elev ved en ettertraktet dramalinje på en videregående skole i Oslo da selvmordsforsøket skjedde.

- Jeg husker jeg sto på brua og håpet at jeg hadde valgt rett ved å være humanist, og ikke bekjenne meg verken til Bibelen eller Koranen, sier Eva.

Nesten ett år etter det alvorlige selvmordsforsøket, ba hun om å bli innlagt på psykiatrisk sykehus.

- Jeg var redd for meg selv. Jeg var veldig deprimert over å sitte i rullestol. Jeg hadde gått opp nesten tretti kilo. Jeg kjente meg ikke igjen i speilet. Det lange håret mitt var blitt klippet vekk på sykehuset. Skolen hadde jeg måttet slutte. Jeg har alltid hatt mange bekjente og få nære venner. De hadde nok med sitt. Jeg følte meg som et null, forklarer hun.

Livsmotet tilbake

- Det førte til fem måneder på psykiatrisk avdeling. Det ble ingen umiddelbar positiv erfaring. Den første tida fikk jeg ikke prate med de andre pasientene. Ikke gå ut. Jeg opplevde at rommet mitt var ved siden av en nynazist som ropte «drep nigger'n» hver gang jeg gikk ut. Jeg ble svært redd.

Først da jeg kom til åpen avdeling på Gaustad, fikk jeg livsmotet tilbake. Der tilbød de naturopplevelser, hester og samvær med andre mennesker. Det hjalp, sier Eva.

I dag har hun kuttet ut antidepressivene og de smertestillende tablettene. I sommer tilbrakte hun en måned sammen med faren i hans hjemland Sierra Leone. Et land som inntil nylig var herjet av borgerkrig, og der mange barn har fått sine hender og føtter kuttet av som følge av krigen.

- Jeg fikk mine egne problemer på avstand. Herregud, så bortskjemt jeg er. Så mye tid og ressurser jeg har kastet bort. Mitt største ønske er å begynne på skolen igjen, få meg en utdannelse og å hjelpe disse barna i Sierra Leone. Jeg reiser tilbake i mars, sier Eva.

TILBAKE PÅ BRUA: Her hoppet «Eva» ut fra brua og ned på E6, en mainatt for to år siden. Ifølge legene var det «et mirakel» at hun overlevde. - I dag er jeg glad for at jeg er i live, sier hun.