Her hviler de kongelige hunder

BYGDØ KONGSGÅRD (Dagbladet): Her ligger de på rekke og rad, nasjonens kjæledegger i et helt århundre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I et hjørne på den store kongelige eiendommen på Bygdøy i Oslo står 11 gravstener tett i tett. Et stykke norsk historie ligger begravet på den kongelige hundekirkegården på Bygdø Kongsgård.

Fikk godt stell

Arild Rogstadmoen er sikkerhetssjef på Slottet og mannen som viser oss rundt på kongsgården. Han har vært ansatt på Slottet siden 1966 og hadde et nært forhold til kong Olav.

- Kong Olav var veldig knyttet til hundene. Han viste omsorg og stelte godt med dem. Uansett vær gikk han tur med dem på Bygdø i den såkalte «kongeskogen». Hundene var aldri med på utenlandsbesøk, men han sørget for at den gamle kammerpiken til dronning Maud, miss Cooper, gikk tur med dem hvis kongen selv var forhindret, sier Rogstadmoen.

Trofast venn

«Shjarme» var en trofast venn for kong Olav. Den fulgte med på skiturer. Ett av de mest berømte bilde av Kong Olav ble tatt under oljekrisa i 1973. Kong Olav tok trikken for å gå på ski i Nordmarka. Hunden fulgte selvfølglig trofast med på trikketuren.

«Shjarme» er den eneste av kong Olavs hunder som har fått en valp. Den ble født på Slottet og fikk navnet «Uniq». Den ble unnfanget etter en spaserturer på Bygdø kongsgård. «Shjarme» forsvant fra kong Olav et par timer, og nedkom etter hvert med en ekte tronarving som ble tatt hånd om av prinsesse Astrid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Jeg husker godt at «Shjarme» døde i 1980. Kong Olav kom til Slottet fra begravelsen til president Tito i Jugoslavia, da han fikk beskjed om at hunden var død. «Shjarme» døde av hjertsvikt, og kong Olav sørget for at gravleggingen skjedde på en verdig måte, sier Arild Rogstadmoen.

Puddelen «Tootsie» var kong Olavs kjæledegge før «Shjarme». «Tootsie» bodde mye i en kurv med lokk og kikkehull, og den var fast stasjonert i den daglige spisesal.

- Jeg vil ikke ha en hund som spiser eller tigger inne. «Tootsie» får mat etterpå og har det fint i sin kurv, med oversikt over alt og alle uten å være et faremoment for seg selv eller andre, fortalte kong Olav.

Noen vil kanskje savne «Troll» på gravstedet. Kong Olavs landskjente puddel er ikke begravet på Bygdø. «Troll» ble stedt til hvile på et privat gravsted.

Elsket hunder

Dronning Maud elsket hunder. Og hun elsket Bygdø Kongsgård. Kongsgården ble mer enn Slottet og noe annet sted hennes hjem i Norge. Her grunnla hun den engelske parken og red lange turer på eiendommen.

Ni av dronning Mauds hunder er begravet på Bygdø. «Bamse» døde først, i 1911. Dvergpinsjer var dronning Mauds yndlingshund. Hun oppdro dem og skjemte dem bort. I Arvid Møllers bok om dronning Maud skriver forfatteren: «Dronningen gikk sjelden tur med de små hundene i haven på Bygdøy eller i Slottsparken, hun løp sammen med dem og hadde det virkelig morsomt.»

Kong Olav har sagt dette om dronning Mauds kjærlighet til hunder:

- Min mor var sjeldent glad i hunder. Og så var de jo sånn god unnskyldning. Hun småløp jo i grunnen alltid og visste at det virket litt komisk. Vi småertet henne nok litt iblant også, og da het det alltid at hun gjorde det bare for hundenes skyld. De trengte ordentlig mosjon. Sannheten er nok like meget at min mor selv likte å røre ordentlig på seg- så ble hundene et utmerket påskudd!

Som sine foreldre og besteforeldre er også kong Harald glad i hunder. I motsetning til sine forgjengere, har kongen imidlertid sans for fuglehunder. Hans trofaste jaktpartner i dag heter «Bonnie».

<B>HUNDEKIRKEGÅRD: Arild Rogstadmoen, sikkerhetssjef på Slottet, viser fram gravlunden. Her ligger Jack, Timmy, Gyp, Bamse, Bjørn, Ponto, Tootsie, Monkey, Joey, Jim og Shjarme.