Her kan 100 skoleplasser forsvinne etter valget

Mens politikerne krangler om hvem som er flinkest, frykter foreldre ved Norges eldste flerkulturelle skole St. Sunniva at barna deres mister skoleplassen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Mens politikerne i valgkampen konkurrerer om å «lage verdens beste skole» frykter foreldre, lærere og 500 barn ved St. Sunniva skole i Oslo sentrum for framtida.

I april ga bydelsoverlegen beskjed om at lokalene må forbedres for at skolen skal kunne undervise.

Uten rehabilitering av bygget stopper statsstøtten opp. Barne- og ungdomsskolen må utbedres for mellom 85 og 150 millioner kroner, men ingen melder seg til å plukke opp regningen.

Frykter stopp
Det er nye pålegg om inneklima og adgang for funksjons- hemmede som gjorde at den 144 år gamle skolen har valget mellom å stenge eller betale en regningen. Verken skolen eller eieren har funnet en løsning. Det kan få alvorlige konsekvenser.

- Vi kan ikke utelukke en midlertidig stans i skolens drift eller at elevtallet må senkes over lengre tid, men dette er jo opp til skolestyret, sier skoleråd Gjermund Høeg i Oslo katolske bispedømme (OKB).

Bispedømmet eier skolebygningen, mens St. Sunniva skole er selveid og leier de 6000 kvadratmeter store lokalene, som trenger oppussing.

TOPPER INTERESSEN: Skole og utdanning topper interessen blant velgerne intervjuet i en undersøkelse gjort for Dagbladet og NRK av Synovate. Grafikk: Kjell Erik Berg
TOPPER INTERESSEN: Skole og utdanning topper interessen blant velgerne intervjuet i en undersøkelse gjort for Dagbladet og NRK av Synovate. Grafikk: Kjell Erik Berg Vis mer

100 elever ut?
Skolen har rundt 500 elever og regnes som en av de beste i Norge på multikulturelt skolemiljø og pedagogikk for tospråklige elever.

- Vi er bekymret. Vi kan måtte redusere elevtallet innen neste skolestart. Da vil noen klasser miste elever og vi tar bare opp en 1. klasse til høsten, sier medlem av skolestyret og representant for foreldrene, Karen Lieve Ria Hostens til Dagbladet.

Dagbladet kjenner til at styret vurderer et scenario der elevtallet synker fra 500 til 400, men dette vil ikke medlemmer av skolestyret bekrefte. Flere ved skolen frykter at det ikke blir mulig å drive videre, som konsekvens av utgiftene.

- Det er en veldig spesiell situasjon. Vi har hatt økning av søkere til skolen de siste årene og lange søkerlister, sier Hostens.

Foreldre betaler rundt 16 000 kroner i året for å ha barn på skolen. Skolen økonomiske situasjon har ført til at betalingen har økt med 30 prosent bare det siste året.

Ingen tilskudd
- Både skolen og bispedømmet ønsker videre drift av skolen. Målet er at skolebygningen blir bedre etter rehabiliteringen og at vi ikke skal gi et dårligere pedagogisk tilbud underveis, sier Hostens.

- Vi har ikke tilgang på offentlige penger for å pusse opp. Privatskoleloven har blitt strengere og statsstøtten er trappet ned de siste årene, sier Hostens.

Staten og kommunen gir ikke noe støtte til oppussing. Støtten per elev er også lavere enn i den offentlige skolen.

- Fordi dette er en privatskole gis det ingen tilskudd til oppusning. Det er heller ingen rentekompensasjon på lånet, slik offentlige skoler får. Der har de pusset opp for hundrevis av millioner de siste årene, sier Høeg.

- ELEVTALLET KAN SENKES: I dag går det 500 elever ved St. Sunniva skole barne- og ungdomsskole. Det tallet må trolig ned. FOTO: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET
- ELEVTALLET KAN SENKES: I dag går det 500 elever ved St. Sunniva skole barne- og ungdomsskole. Det tallet må trolig ned. FOTO: BJØRN LANGSEM/DAGBLADET Vis mer

Svakt resultat
I skolens årsresultat i 2008 kommer det fram at skolen bare kom ut med 221 785 kroner. Å betjene et lån på mellom 85 og 150 millioner, som er nødvendig for å få tilbake driftstillatelsen og dermed være sikret drifttilskudd fra staten, blir utfordrende.

En rente på fire prosent kan alene knekke skolens økonomi.

OKB kan stille bygningsmassen som sikkerhet for lånet, men avviser å hjelpe med nedbetalingen i vesentlig grad.

FRYKTER STOPP: Skoleråd Gjermund Høeg i Oslo katolske bispedømme (OKB). Foto: OKB
FRYKTER STOPP: Skoleråd Gjermund Høeg i Oslo katolske bispedømme (OKB). Foto: OKB Vis mer

- Lånet må finansieres av skolens driftsmidler eller andre inntekter. Den katolske kirken har ikke muskler til å finansiere slike utgifter, sier Høgh.