HEI, HVOR ER MATEN?: Klimaforsker Rasmus Benestad mener vi allerede om få år vil merke konsekvensene av at matproduksjon må skje andre steder i verden enn i dag.
Foto: Tomm W. Christiansen / Dagbladet
HEI, HVOR ER MATEN?: Klimaforsker Rasmus Benestad mener vi allerede om få år vil merke konsekvensene av at matproduksjon må skje andre steder i verden enn i dag. Foto: Tomm W. Christiansen / DagbladetVis mer

Her kommer det ikke til å snø som før

Savner du snø, bør du også bekymre deg for maten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Klimaendringer gir sammensatte endringer i måten vi kommer til å leve våre liv. Noe merker vi allerede. Men i nær framtid kan det komme helt andre betingelser vi skal leve under.

Meteorologisk Institutt (MET) presenterte i går klimastatus for 2013, et år som har gitt oss mer ekstremvær i form av orkaner, store flommer og varmegrader i desember.

- Ulevelig Noe er i endring, her og nå. Men hva om vi ser litt framover.

Ifølge seniorforsker Rasmus Benestad kan vi allerede i 2050 oppleve land hvor temperaturen er så høy at det blir vanskelig å bo i store områder. Konsekvensen er ikke bare at dagens feriemål blir mindre attraktive:

- Jeg vil si det er områder som vil bli ulevelige, sier Benestad.

Nordisk matproduksjon Han snakker om ekstrem varme, hvor befolkningen må flytte på seg som mulig konsekvens. En annen er hva følgene blir for matvareproduksjonen i et slikt klima.

På kartet på denne siden ser du Brasil, Australia og deler av Nord-Afrika som land hvor vilkårene for matvareproduksjon kan bli betydelig dårligere. Norden og deler av Asia kan bli utfordret som framtidig produksjonsområder, på en langt mer avgjørende måte enn i dag. Norske golfbaner går i et slikt perspektiv ingen framtid i møte.

- Verdens framtidige matproduksjonen vil vi nok skje i større grad på våre breddegrader, sier Benestad.

Mer ekstremt Farligere vær og ekstreme hetebølger som tar liv i Europa, er bare noen av fremtidsscenariene for dagen og morgendagens generasjon.

At isen smelter på Arktis er velkjent. Men ifølge seniorforsker Ketil Isaksen kan vi allerede i 2050 oppleve et nær isfritt Arktis på sensommeren, som er den varmeste perioden i området.

Årsaken er ifølge klimaforskeren temperaturer som i snitt er 3-4 grader varmere enn på 1970-tallet.

Norske snø-konsekvenser Desember var varm og snøfattig mange steder i landet, til glede for noen og til ergrelse for andre.

VARMERE: Kartet viser områder av verden hvor det vil bli varmere mot år 2050 som følge av CO2, og hvor matvareproduksjon kan bli skadelidende. Bilde: Powerpoint, MET
VARMERE: Kartet viser områder av verden hvor det vil bli varmere mot år 2050 som følge av CO2, og hvor matvareproduksjon kan bli skadelidende. Bilde: Powerpoint, MET Vis mer

Men snø-året er ikke utypisk. Det er ifølge MET et eksempel på de samme svingningene vi har sett siden 1950-tallet og fram til i dag. Som du kan se av kartet på denne siden, er det betydelig mindre snø på Østlandet og langs kysten enn tidligere.

- Det betyr ikke ta det kom mindre nedbør. Det kom mer nedbør. Men varmen gjør at det kommer som regn, sier seniorforsker Ketil Isaksen.

Det gir også motsatt utslag: I fjellet, hvor det er kaldere, kommer det mer snø enn før.

- Årlig maksimum snødybde brukes ofte som en indeks for snøakkumulasjon gjennom vinteren og inntreffer som regel sent på våren. Våre analyser viser at lange trender generelt er positive i fjell og innland med kalde vintre, mens negative trender dominerer i områder med milde vintre - det vil si kyst og lavland, sier Isaksen til Dagbladet.

SNØEN SOM FORSVANT: Kartet viser hvor det er blitt mindre og hvor det er blitt mer snø. Grafikk: MET
SNØEN SOM FORSVANT: Kartet viser hvor det er blitt mindre og hvor det er blitt mer snø. Grafikk: MET Vis mer