Her lagres vår felles hukommelse

I en enorm fjellhall i Mo i Rana lagres vår felles hukommelse. Hver eneste norske roman, hvert fjernsynsprogram, radioprogram, tidsskrift og filmrull gjemmes bort i fjellet for å bevares for framtidige generasjoner. Nå begynner Nasjonalbiblioteket på nok en mammutjobb: Ti millioner norske websider skal lastes ned og bevares.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

MO i RANA (Dagbladet): I byen som før stort sett dreide seg om jern- og koksverk, har et høyteknologisk mediemiljø vokst fram. Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana jobber for å ta vare på vår felles kulturarv, det skrevne ord, det talte ord og det levende bilde. Alt skal leveres inn, ifølge lov om pliktavlevering.

Ett eksemplar av alt arkiveres i sikringsarkivet, en enorm brannsikret fjellhall. En ny fjellhall står tom, klar til å fylles opp når den første er full.

I fjellhallen står også et av Norges største digitale sikringsarkiver. Enorme harddisker og tapebibliotek med en samlet lagringskapasitet på 80 terabyte, sånn cirka 125000 CD-rom-plater.

I forandring

Maskinene står klare til å ta imot alt som publiseres på norske internettsider. Det er ingen lett jobb, men tanken er at det som publiseres på Internett, er like verdifullt som det som trykkes i bok, og bør bevares for etter-tida. Problemet er bare at mens ei bok forandrer seg lite etter publikasjon, er Internett bestandig dynamisk og i endring.

- Tenk på nettavisene, som gjerne oppdaterer en sak fortløpende i løpet av få minutter. En sak kan finnes i flere versjoner med bare små forskjeller. Hvilke versjoner skal vi forsøke å laste ned? Skal vi laste ned bare innholdet, eller skal vi forsøke å laste ned hjemmesidenes utseende og grafikk? spør IT-sjef Trond Teigen.

Ambisjonene er likevel høye.

- Vi ønsker å bevare den norske delen av weben som den er til enhver tid. Den første jobben er å få tatt vare på det som publiseres på nettet. Ei gjennomsnittlig norsk nettside har ei levetid på 75 dager, og 20 prosent av den samlede produksjonen er borte om ett år. Det krever kompliserte tekniske løsninger, men vi jobber med å lage løsninger som sørger for at vi klarer å laste ned og bevare sidene, sier Teigen til Dagbladet

Raskt foreldet

- Den neste delen av jobben er å bevare det vi tar vare på. Men det er ikke bare å lagre digital informasjon. Lagringsmedier, formater, programvare og datamaskiner blir utdaterte og foreldes, ofte over natta, men vi har allerede tenkt på dette. Planen er å hele tida flytte den digitale informasjonen til oppdaterte former, ved å migrere den til nye lagringsmedier og konvertere til nye format. Vårt utgangspunkt er at ikke noe lagringsmedium vil eksistere her mer enn i fem år før det er foreldet, sier Teigen.

Og siden kommer spørsmålet om hva som kan gjøres tilgjengelig for publikum igjen. Men først skal det såkalte Paradigma-prosjektet begynne sin omfattende nedlasting. 10 millioner norske websider skal lastes ned i løpet av de kommende ukene. Ved hjelp av et spesialsnekret innhøstingsprogram (harvester) vil om lag 1 terabyte med data bli samlet inn.

100000 filmer

Et av Norges mest moderne medielaboratorier er bygd opp i Rana, og der jobber eksperter innenfor en rekke fagfelt med å bevare informasjon i de fleste formater.

  • Gamle filmruller, også av den brannfarlige nitrattypen, repareres, redigeres og digitaliseres, slik at de mest mulig er like originalene. Målet er å føre dem tilbake til utgangspunktet, slik de var på premieredagen. Og alltid på film. Deretter digitaliseres filmen. På grunn av de store datamengdene i en film, lagres den digitale filmen på tape. Nasjonalbiblioteket har også store mengder acetatfilm og fargefilm, som må restaureres på grunn av nedbryting eller utbleking. Til sammen finnes rundt 100000 filmer i samlingene.
  • De fleste av landets aviser avfotograferes og legges på mikrofilm, før de arkiveres.
  • Alle NRKs radiobånd digitaliseres og legges inn i Digitalt Radioarkiv. Når NRK så vil ha tilgang til sitt gamle materiale, får de det via søkbar datatilgang til Nasjonalbiblioteket. Det er ikke bare lydarkiver fra NRK. Også fra de øvrige landsdekkende kringkastere og en rekke plateselskap og institusjoner som har deponert masterbånd og studiobånd hos Nasjonalbiblioteket.
  • I sikringsarkivet finnes 600 tonn aviser, faktisk et eksemplar av alle aviser som er gitt ut her i landet.
  • Her er Norges største samling pornoblader, men enda flere menighetsblader. Her er enorme lydarkiver fra NRK, fotografisamlinger. I et eget brannsikkert arkiv finnes Norges største samling av den selvantennelige nitratfilmen som ble brukt fram til begynnelsen av 1950-tallet. Blant annet finnes den komplette samlingen filmaviser.

    Tilgjengelig


    Bare ett eksemplar av hver utgivelse lagres i fjellhallen. Der finnes 43000 hyllemeter med bøker, tidsskrifter, lydopptak, fotonegativer og alt annet som skal pliktavleveres.

    Nasjonalbiblioteket mottar 50 tonn materiale - en halv million utgivelser - i året. Alt katalogiseres for å arkiveres trygt.

    Men Nasjonalbiblioteket er slett ikke fornøyd med å arkivere. En sentral del av arbeidet er å gjøre det store innsamlede materialet tilgjengelig for folk. Men utfordringene er både teknologiske og juridiske. Mye av tilgjengeliggjøringen handler om å gjøre analoge kilder, tekst, lyd og bilde, tilgjengelig i digitalt format på Internett. Det krever en stor innsats for å digitalisere aviser, film og lyd til formater som kan mangfoldiggjøres over Internett.

    Et stort depotbibliotek er bygd opp i Rana, der en million bøker og trykksaker skal være tilgjengelige for biblioteker og lesere over hele Norge. Depotbiblioteket har Norges høyeste bokhyller, og er datastyrt. Roboter henter fram bøkene, som vil ligge lagret i 40000 kasser i depoet.

    Vrien juss


    Det juridiske problemet er mer kronglete. Alle publikasjoner har opphavsmenn med rettigheter til publikasjonene, og de aller fleste krever å få betalt dersom noe publiseres. Det har ikke Nasjonalbiblioteket råd til, og det jobbes med å få i stand avtaler med opphavsmenn, som vil gjøre digital publikasjon mulig.

    - Når det gjelder å gjøre materiale tilgjengelig, har vi rett til å tilgjengeliggjøre nesten alt for forskning og dokumentasjon. Det er en grunnpilar i arbeidet vårt. Det er rettighetene ut over det som utgjør et problem, blant annet retten til å legge dokumenter ut i fulltekst på Internett, eller til å publisere på andre måter.

TILGJENGELIG: Nasjonalbiblioteket skal også gjøre sitt innsamlede materiale tilgjengelig. Informasjonssjef Tormod Steen viser fram det nye depotarkivet, som skal huse en million publikasjoner, tilgjengelig for alle landets biblioteker.
REPARERE: Filmkonservator Andrew Wall restaurerer nitratfilm i Nasjonalbibliotekets moderne medielab. Her bearbeider han filmaviser fra andre verdenskrig.
BRANNFARLIG: Amanuensis Brynjar Kulset vokter historisk meget verdifull film fra før 1950.
EN AV ALT: Her arkiveres ett eksemplar av alle norske utgivelser - bøker, tidsskrifter, lydopptak, fotonegativer og mye annet. Hittil fyller materialet 43000 hyllemeter.
ARKIVERE: Magasinleder og konservator Gunhild Myrbakk har ansvaret for vår felles kulturarv. I fjellhallen i Rana har hun 43000 hyllemeter med bøker, tidsskrifter og andre medieformater, bevart for ettertida.
LASTER NED NETTET: IT-sjef Trond Teigen er sjef for Paradigma-prosjektet, som har som mål å laste ned og bevare alle norske internettsider til enhver tid. Informasjonen lagres i et digitalt sikringsarkiv i fjellhallen.