Lincoln Heights er et av de eldste nabolagene i millionbyen Los Angeles. I dag er denne tett befolkede delen av storbyjungelen kjent for sine maleriske gater og tidlig 1900-talls arkitektur.

Men hvis du tok turen hit for omkring 90 år siden, kunne du komme tett på noen virkelig eksotiske innbyggere utstyrt med fire bein og kraftige kjever.

Dårlig dyrevern

For bytrøtte innbyggere sultne på en opplevelsesrik ferie, var Lincoln Heights på den andre siden av Los Angeles-elva et populært reisemål. Her lå nemlig Sør-Californias første og største zoologiske attraksjon.

I moderne dyrehager kan parkgjester vandre rundt og oppleve dyr fra hele verden på relativt nært hold. Det legges stor vekt på dyrevern, der de ulike artene er skilt fra hverandre og (i de fleste tilfeller) mennesker ved nettinggjerder, vanngraver og liknende.

Skrur vi derimot tida tilbake til starten av 1900-tallet, finner vi flere sterkt uregulerte dyrehager og dyreutstillinger langs veikanten i USA. Stikkord som dyrebeskyttelse, strenge arbeidslover og barnesikkerhetsrestriksjoner var ofte for fremmedord å regne.

Like fullt var massene sultne på eksotiske inntrykk, og for «Alligator Joe» Campbell og Francis Earnest skulle de farlige attraksjonene gi lukrativ fortjeneste.

- Redd de vil tro jeg er gal

«Verdens største samling»

I 1907 åpnet California Alligator Farm dørene for sine første publikummere. Besøkende vandret inn mellom inngangspartiets søyler og betalte 25 cent for inngangsbilletten. Under stukkaturtaket kunne de kjøpe alle mulige reptileffekter, inkludert håndvesker i alligatorskinn.

Farmen rommet fire bygninger som fristet med mer enn 100 ulike utstillinger av skilpadder, slanger og øgler fra rundt omkring i verden.

Det ble kalt «verdens største reptilsamling», men hovedattraksjonene befant seg utendørs.

Det var totalt 20 ulike dammer i parken som rommet mer enn 1000 alligatorer i alle størrelser og aldre. Her kunne gjestene oppleve alt fra nyklekte unger til digre beist på opp mot fire meter.

Men det stoppet ikke der.

Flodhest slukte toåring

Piknik blant rovdyr

I de historiske bildearkivene til Los Angeles Public Library, finnes det flere bilder som viser scener fra den uregulerte parken som ville skapt reaksjoner dersom det samme skjedde i dag.

Fotografiene illustrerer hvordan besøkende kunne komme svært tett på alligatorene uten å være forhindret av gjerder, porter eller rist.

Vi ser blant annet venninner som spiser lunsj ute i dammene mens de skjellkledde beistene lurer i vannskorpa ved bordenden.

På noen bilder ser vi brytekamper mellom dyr og parkansatte midt ute i dammen. På et annet står en hund med forbeina på ryggen til en alligatormamma.

Små barn kan sees mens de leker med babyalligatorer, eller betrakte dem på ubehagelig nær avstand.

Filmstjerna Billy

Etter hvert begynte Alligator Farm å leie ut alligatorer til filmindustrien i Hollywood, blant annet flere Tarzan-filmer med Johnny Weismuller i hovedrollen.

Den mest kjente og populære av alligatorene, var Billy. Han ble kjent som den eldste alligatoren i fangenskap, og regissørene ble raskt glade i det pålitelige krypdyret. Hver gang det dinglet et lite kjøttstykke utenfor kameraets synsfelt, åpnet han nemlig automatisk munnen.

VIDEO: I denne reklamefilmen for California Alligator Farm fra 1927, ser vi alt fra vannskliestunts og brytekamper til barn som rir på alligatorer.

Nesten samtlige alligatorkjever som dukket opp på filmlerretet fra 1910-tallet og fram til 1940-åra, tilhørte Billy, ifølge Los Angeles Times.

Billy var så veldressert at han var blant alligatorene i parken som lot trenerne plassere en spesialdesignet sal på den brede ryggen slik at barn kunne ri omkring på ham. De største alligatorene kunne også trekke små vogner etter seg.

Fant «alien-hånd» på stranda

Stjal alligatorunger

Da parken var på høyden, løste omkring 130 000 besøkende inngangsbillett. Og dyrene «opptrådte» foran store folkemengder på daglig basis. De fikk blant annet servert levende kyllinger og deltok i brytekamper med parkansatte.

Et av høydepunktene var når dyrene ble lokket opp en trapp. I neste øyeblikk suste de ned en 4,5 meter lang sklie som - om ikke annet - endte i et vannbasseng.

Det ble angivelig solgt små alligatorer til gjester som var villige til å bla opp. Andre ble stjålet av studenter som en del av innvielsesritualer.

Til tross for at dyr og mennesker åpenbart kom svært tett på hverandre, meldes det om få hendelser der alligatorene skadet besøkende. Imidlertid var ikke alligatorfarmen like populær i nabolaget.

Brøling til besvær

Dyreverden er full av støyende arter. For eksempel er blåhvalens lyder målt til 188 desibel, mens brølapen kan høres opptil tre kilometer unna. Men heller ikke den amerikanske alligatoren er nevneverdig sjenert når det kommer til å gi lyd fra seg.

Ifølge Illustrert vitenskap er det å stå ved siden av en brølene alligatorhann, blitt sammenliknet med å stå ved siden av et enmotors fly med motoren på full guffe.

Tenk deg da hvordan det opplevdes å bo i nærheten av rundt tusen alligatorer når de setter i gang med sine nattlige rop?

Et annet problem meldte seg når værgudene virkelig slo til. Ved kraftige regnskyll kunne vannet strømme inn i parken i store mengder. Dermed ga det beboerne anledning til å finne veien til nabolagets kanaler, bakgårder og et og annet svømmebasseng.

Slår hull på myte

Slutten på alligatoreventyret

Til slutt, etter flere tiår med brølende alligatorer på flukt, kunne nabolaget i Lincoln Heights omsider trekke et lettelsens sukk.

Etter hvert som tida gikk, gikk lufta gradvis ut av ballongen for California Alligator Farm. I takt med at det ble stadig færre besøkende, ble det i 1953 besluttet å flytte parken til Buena Park i Orange County.

Der fortsatte driften fram til 1984. Da ble portene stengt for aller siste gang grunnet for få besøkende, samt at leiekontrakten ikke ble fornyet. Ifølge Smithsonian Magazine ble de gjenværende alligatorene solgt videre til en privat eiendom i Florida.

I dag er det bare noen bilder og enkelte postkort som minner om den gangen små barn lekte med og ridde på alligatorer.