Griseindustri:

Her lever grisene det gode liv

Grisene på denne gården får bestemme det meste selv. Her skal de leve et godt liv fra fødsel til slakt.

GRØSTAD GÅRD: I idylliske, grønne og landlige omgivelser har Gry Beate Knapstad drevet gård med gris siden 1993. Video: Siv Johanne Seglem. Klipp: Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer

UNDRUMSDAL / OSLO (Dagbladet): I Undrumsdal, en drøy time unna Oslo, ligger Grøstad Gård. I idylliske, grønne og landlige omgivelser har Gry Beate Knapstad jobbet med griseproduksjon siden 1993.

Gårdshunden jager tre høner på gårdsplassen, mens grisene slapper av i innhegningen like ved. Her skal grisen få leve et naturlig og godt liv fra fødsel til slakt.

Gården står i skarp kontrast til det sjokkerende videomateriale NRK kunne vise fram i sin Brennpunkt-dokumentar, «Griseindustriens hemmeligheter», onsdag kveld.

Bonde ved Grøstad gård, Gry Beate Knapstad, forteller at hun reagerer sterkt på innholdet i dokumentaren.

- Jeg ble sint og lei meg. Mye av det de filmet orket jeg ikke å se på. Jeg måtte snu meg bort, sier Knapstad til Dagbladet.

BONDEN: Gry Beate Knapstad har jobbet med griseproduksjon siden 1993. Foto: Carina Johansen / Dagbladet
BONDEN: Gry Beate Knapstad har jobbet med griseproduksjon siden 1993. Foto: Carina Johansen / Dagbladet Vis mer

- Koster mer

Også daglig leder ved Grøstad Gris, Trude Viola Antonsen, forteller at hun ble sint da hun så dokumentaren.

- Jeg tenker at sånne useriøse aktører skal vi ikke ha i bransjen. Dette er ikke representativt for bransjen sånn som vi kjenner den, sier hun til Dagbladet.

Her er dyrets fokus og premisser første prioritet. På denne gården «får en gris få være en gris», forteller Antonsen.

- Vi er bitte, bitte små i den store sammenhengen i forhold til svineproduksjon i Norge. Vi kan ikke forsyne alle og alle er ikke villige til å betale for noe som koster mer. Det koster mer å produsere en Grøstad-gris enn en vanlig gris.

EPLER: - Hver dag gir jeg dem littegranne epler. Da får du så mye mer kontakt med dyra, både purker og smågris. Det er de kjempeglad i, sier Knapstad. Her avbildet med daglig leder Trude Viola Antonsen. Foto: Carina Johansen / Dagbladet
EPLER: - Hver dag gir jeg dem littegranne epler. Da får du så mye mer kontakt med dyra, både purker og smågris. Det er de kjempeglad i, sier Knapstad. Her avbildet med daglig leder Trude Viola Antonsen. Foto: Carina Johansen / Dagbladet Vis mer

Grisene bestemmer selv

Grisene ligger stille og rolig i innhegningen sin, men det varer ikke lenge. De har slappet av en stund nå, men med en gang man går inn til dem, så kvikner de til, forklarer Antonsen og demonstrerer.

- Griser er veldig nysgjerrige dyr som liker å smake på og undersøke ting. Grisen er egentlig et veldig intelligent og oppegående dyr som trenger mye stimuli for å trives, sier Knapstad, mens fem-seks griser samler seg rundt Antonsen for å lukte på og nappe i støvlene til hennes.

- Hvordan ser man at grisen trives og er glad?

- Hvis du kikker litt rundt deg, så er det kanskje lett å se, sier bonde Knapstad og viser til at grisene har krøll på halen. Glade griser har krøll på halen.

Grisene får gjøre det de har lyst til når de har lyst. De bestemmer sin egen døgnrytme, spiser når de har lyst, graver i jorda når de har lyst og bader i gjørma når de har lyst. De lever et så naturlig liv som mulig, sier hun.

SLAPPER AV: Når vi ankommer Grøstad Gård, slapper grisene av i halmen. Foto: Carina Johansen / Dagbladet
SLAPPER AV: Når vi ankommer Grøstad Gård, slapper grisene av i halmen. Foto: Carina Johansen / Dagbladet Vis mer
GRØSTADGRIS: Bonden forteller at hun ønsker å behandle dyra med respekt og lytte til instinktene deres. Foto: Carina Johansen / Dagbladet
GRØSTADGRIS: Bonden forteller at hun ønsker å behandle dyra med respekt og lytte til instinktene deres. Foto: Carina Johansen / Dagbladet Vis mer

- Grusomt

Bonden sitter på halmen i griseinnhegningen, sammen med grisene som tusler rundt i henne.

- Det er helt grusomt, sier hun om dyremishandlingen som kommer fram i dokumentaren. Den avdekker alvorlige eksempler på håndtering, kastrering og avliving av norsk gris.

Hun ble overrasket over at det ble avdekket så mange bønder som brøt regelverket. Selv er Knapstad fast bestemt på at de som bryter regelverket slik ikke burde få lov til å drive med dyr.

- Det skal jo ikke kunne skje at mennesker som velger å vie livet og yrket sitt til å jobbe med dyr, behandler de på den måten. Det er rystende og sjokkerende.

FORHOLD: Bonden forteller at hun har utviklet et spesielt forhold til purkene og avlsgrisene. Foto: Carina Johansen / Dagbladet
FORHOLD: Bonden forteller at hun har utviklet et spesielt forhold til purkene og avlsgrisene. Foto: Carina Johansen / Dagbladet Vis mer
GRISUNGER: Når purka blir tilbudt eplebiter, kommer hun rolig ut av hytten sin, og grisungene hennes titter forsiktig ut av huset. Foto: Carina Johansen / Dagbladet
GRISUNGER: Når purka blir tilbudt eplebiter, kommer hun rolig ut av hytten sin, og grisungene hennes titter forsiktig ut av huset. Foto: Carina Johansen / Dagbladet Vis mer

Opprørt

De som driver Grøstad Gård er ikke de eneste som tar avstand fra dyremishandlingen som blir avdekket i dokumentaren. Britt Oddrun Stuve fra Sveio i Hordaland har drevet med husdyrproduksjon i over 30 år, og med svin de 13 siste. Hun ble sterkt berørt av dokumentaren.

REAGERER: Britt Oddrun Stuve er sterkt berørt. Foto: Privat
REAGERER: Britt Oddrun Stuve er sterkt berørt. Foto: Privat Vis mer

- Jeg tar fullstendig avstand fra den behandlingen av sjuke og skadde dyr, det er helt uakseptabelt, sier hun til Dagbladet.

Hun mener at den på ingen måte viser helheten i næringa. Hun har selv rundt 750 griser på gården, og etter hennes erfaring står dyrevelferden sentralt hos de aller fleste bønder.

- De aller fleste er veldig glade i dyra sine og tar godt vare på dem. Dyrevelferd er også alfa omega for økonomien. Hos oss er vi nøye med å flytte sjuke og skadde dyr til et eget område der de får god pleie. De aller fleste blir friske når de får godt stell.

- Gjør den lave kjøttprisen det vanskeligere å ha et sterkt fokus på dyrevelferd?

- Jeg vil si det motsatte. Jeg har ikke råd til å ikke gjøre det ordentlig, det er helt avgjørende for meg å ha flest mulig sunne å avlbare griser. Jeg skulle gjerne sett at prisen var litt høyere så vi satt igjen med litt mer, men uten god dyrevelferd tjener vi i hvert fall ikke penger.

GRISUNGER: Her har fire smågriser kommet seg på beina igjen etter sykdom. De flyttes til et eget område og får ekstra pleie. Foto: Privat
GRISUNGER: Her har fire smågriser kommet seg på beina igjen etter sykdom. De flyttes til et eget område og får ekstra pleie. Foto: Privat Vis mer

- Går ut over stoltheten

- Jeg ble veldig skuffet da jeg så dokumentaren, det er ekstremt dårlig håndtering av dyr. Samtidig er jeg redd for hvilke konsekvenser dette vil få for hele næringen. Det er selvfølgelig enkelte som burde finne seg noe annet å gjøre, men de aller fleste av oss kjenner oss ikke igjen i den framstillinga, sier Eirik Ravndal til Dagbladet.

BEKYMRET: Eirik Ravndal mener dokumentaren gir et feil bilde av næringen. Foto: Privat
BEKYMRET: Eirik Ravndal mener dokumentaren gir et feil bilde av næringen. Foto: Privat Vis mer

Han har drevet med svineproduksjon, i tillegg til sau og ammekyr, i snart 20 år, og opplever at industrien de siste åra har fått ufortjent mye dårlig oppmerksomhet i media. Han forteller at han selv har tatt imot TV-team under tilsyn, og fått beskjed i etterkant om at det ikke kom til å sendes fordi det ikke var «tabloid nok».

- Det går veldig ut over stoltheten. Du mister helt motet og føler avmakt, når du føler du gjør så godt du kan hver dag, men så får man likevel denne negative oppmerksomheten.

Han viser til Mattilsynets store tilsynssak i Rogaland som pågikk fra 2017 til 2018. De avdekket ett eller flere avvik i 166 av 228 besetninger, og konkluderte med at slaktegrisen i distriktet ikke hadde god nok dyrevelferd.

Ravndal opplever at bøndene i dag har strenge og gode regler å forholde deg til, og at Mattilsynet gjør svært grundige tilsyn som bør avdekke det aller meste.

- De aller fleste gjør alt etter boka. Det finnes alltid noen som ikke er så gode, og det går ut over oss andre. Derfor har det utviklet seg en fryktkultur i bransjen, sier han, og legger til at han håper de fleste nordmenn forstår at dokumentaren ikke representerer hele bransjen.

- Jeg håper på en god grillsesong.

SLAKTEGRIS: Slik ser det ut i fjøset hos Ravndal. Foto: Privat
SLAKTEGRIS: Slik ser det ut i fjøset hos Ravndal. Foto: Privat Vis mer

Anmelder produsent

Onsdag kveld opplyste Nortura i en pressemelding at de ser alvorlig på det de beskriver som «uakseptable brudd på dyrevelferdsloven». De har nå for første gang politianmeldt en av sine bønder, som er involvert i en episode der en gris kastreres uten bruk av bedøvelse.

- Jeg er bonde selv, og det filmen viser går imot alt jeg står for. Det er vondt å vite at slikt dyrehold finnes hos noen kolleger, selv om det er få. Det er helt uakseptabelt for forbrukerne, for landbruket og ikke minst for dyra selv, sier styreleder Trine Hasvang Vaag i Nortura til Nationen.

Til Dagbladet sier administrerende direktør i Mattilsynet, Karina Kaupang, at dokumentaren viser klare lovbrudd.

- Man ser også holdninger til dyr som ikke er akseptable, og dessverre så likner dette på forhold vi selv har avdekket på tilsyn, sier hun.

Også mat- og landbruksminister Olaug Bollestad har reagert sterkt, og varslet oppvask i bransjen etter å ha sett dokumentaren.

Kommunikasjonssjef Lise Boeck Jakobsen i Norges Bondelag sier til Dagbladet at det har vært jobbet mye med dyrevelferd etter 2016, da opptakene ble avsluttet.

- Det er blant annet satt i gang et velferdsprogram. Dersom slakterier finner avvik i velferdsreglene kan det følges opp med økonomiske trekk i kilopris hos bonden.

I likhet med Ravndal er hun også bekymret for at dokumentaren vil ramme næringen, og påpeker at de fleste jobber hardt for å sikre dyrevelferd.