- Her lever vi verre enn dyr

LAPARSKAJA (Dagbladet): Kulde og fattigdom truer folks liv og helse i landsbyer på Kola-halvøya. - Her har mennesker det dårligere enn hunder, sier Anna Barteva (84) og Olga Sjarsjena (66) i Laparskaja sør for Murmansk. Norsk innsats i dette området har så langt bare hjulpet nordmenn.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Med bakgrunn i det norsk-russiske samarbeidet i Barentsregionen skal utenriksminister Knut Vollebæk besøke Murmansk den 29. mars. Denne ukas spionavsløringer forandrer ikke på dette planlagte besøket. Spørsmålet er om han kommer til å få se elendigheten som folk lever i.

Drt ville i tilfelle få ham til å vurdere bruken av pengene som Norge bevilger til tiltaket.

I slutten av januar havarerte fjernvarmesystemet i Laparskaja. Det er iskaldt i husene, skolen og barnehagen har vært stengt i ukevis.

Ingen gjør noe for å reparere feilen. Folk fryser og lider, de raser mot myndighetene og de er uendelig tålmodige.

Invalid i krypinn

- Min invalide mann måtte flytte til ei lita hytte ved elva fordi det er for kaldt hjemme. Han har vedovn i hytta. Det er fryktelig å leve slik, sier Anna Terentiva. Hun gråter mens vi rusler mot mannens lille krypinn.
Dagbladet blir tatt med til flere av leilighetene. Mange steder er forholdene ubeskrivelige.

Åtte barn og voksne deler en leilighet på to rom. Vannet har frosset, heldigvis har de en liten ovn så de får litt varme på kjøkkenet. En sønn har nettopp kommet tilbake fra sykehuset, der han ble behandlet for underernæring.

- Ingen bryr seg. Butikken er full av god mat, men vi har ikke penger, sier mor i huset. Hun viser oss rundt i en leilighet som slett ikke er verdig som menneskebolig i arktiske strøk.

Norsk hjelp til nordmenn

Dette er hverdagen i Barents-regionen. Men den menneskelige tragedien når ikke fram til politikerne som snakker og snakker om samarbeid.

Norge har bevilget penger til tiltak i området. Pengene har gått rett i lomma til nordmenn.

Noen norske konsulenter fikk over en halv million kroner for å lage et forprosjekt for kulturhus i samebyen Lowosero, ikke langt fra Laparskaja. Praktbygget er beregnet å koste 20 millioner kroner og lokalbefolkningen synes det likner på den berømte operaen i Sydney.

Kulturhuset er et luftslott som neppe vil komme lenger enn til skrivebordet. Innbyggerne i Laparskaja ber om varme og vann i husene. Når det er 30 kuldegrader ute, kan minusgradene bli mange også bak isrosene på vinduene.«Her bor det en helt av sosialistisk arbeid» står det på et av husene i Laparskaja. Mange av innbyggerne her er samer, alle vi møter sier at livet var så mye bedre før.

Olga Sjarsjena strever med et reinsdyrhode som skal bli middagsmat en dag. Pensjonen på 300 rubler (370 kroner) rekker ikke til mye, men sønnen som jobber med reinflokken på tundraen hjelper henne.

Myndighetene gir blaffen


- Vi er fattige, vi lever elendig, men hva kan vi gjøre? spør hun og slår ut med armene. Et hardt prøvet folk lener seg nok en gang tålmodig til håpet.

Olga har tatt på seg flere tjukke gensere, det er isende kaldt i huset. Ingen av dem vi snakker med har noen tro på at myndighetene vil gjøre noe for dem.

- Vi får ikke varmene i ovnene tilbake igjen. Myndighetene har ødelagt våre liv. Det er en stor skam. Ærlige mennesker som arbeider har ikke noe å leve av, sier hytterømlingen Mikhail.

Hver eneste dag sitter han bak vindusløse vegger og drømmer om livet han levde med reinflokken på tundraen. I 32 år var han en lykkelig reingjeter. Han trodde virkelig ikke at han ville ende opp i ei hytte der han stanger hodet i taket når han står oppreist.

Verdig begravelse?

- Før levde vi godt i Laparskaja. Vi hadde nok av alt. Nå er det bare problemer. Til og med varmen i husene har de tatt fra oss. Jeg håper bare jeg kan få en verdig begravelse, sier samekvinnen Olga Sjarsjena.

UVERDIG:</B> -Vi lever elendig. Jeg håper bare jeg kan få en verdig begravelse, sier samekvinnen Olga Sjarsjena. Reinsdyrhodet skal bli middagsmat en dag.