Her ligger restene av tungtvannsfabrikken

Juvet under Vemork er fullt av eldgammelt skrot.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Nedenfor gamle Vemork kraftstasjon på Rjukan kløyver juvet seg hundre meter rett ned i berget. Skrotet ser man ikke fra veien. Men noen hundre meter oppover i juvet, i retning Rjukanfossen, åpenbarer søppellandet seg.

Tonnevis av skrot
Jernskrot og gamle asbest-pakninger blandet med nedrast stein fyller bredden av den spektakulære bergsprekken og strekker seg 100 — 200 meter innover. Noen steder er buntene av skrammel fire — fem meter høye. Det er flerfoldige tonn med jernprofiler og rustne vaskemaskin-aktige saker. Oppe i fjellsidene, bak fossene, skjuler det seg enda mer skrot.

Historisk bygning
Eller skrot? Mye av det kunne direktøren for Industriarbeidermuseet på Rjukan gjerne ha sett ble tatt vare på. Dette er restene etter den legendariske tungtvannsproduksjonen på Vemork, målet for en av de mest kjente sabotøraksjonene under andre verdenskrig.

-  Det er synd at dette ble ødelagt. Dette var en historisk bygning der det skjedde dramatiske ting, sier museumsdirektør Jan Anders Dam-Nielssen.

 TØMT OG SPRENGT: En sommerdag i 1977. Foto: Rjukan industriarbeidermuseum.
TØMT OG SPRENGT: En sommerdag i 1977. Foto: Rjukan industriarbeidermuseum. Vis mer

Han har ikke vært klar over hva som skjulte seg i juvet før nå.

Utover sekstitallet ble tungtvann et stadig viktigere produkt. Men i 1971 var tida rent ut for hydrogen- og tungtvannsfabrikken på Vemork. Ny teknologi kom og tungtvanns- og gjødselproduksjonen flytta. Fabrikken på Vemork gikk i lufta en sommerdag i 1977.

Sprengt
- Bygningen ble sprengt i tre seksjoner, forteller tidligere fabrikkarbeider Tor Aage Andersen (70), som bivånet det hele på trygg avstand. For han var det ikke spesielt vemodig. Kameratskapet blant arbeiderne var godt, men fabrikkminnene handler også om ekstreme temperaturer og nærkontakt med lut, asbest og bevæpnede Mossad-agenter. Da bygningen ble sprengt, planert ut og gjemt under torva, var de fleste glad på Rjukan glade for at den fine kraftstasjonen kunne tre tydeligere fram.

SJOKKERT: Kari Gjæver Pedersen oppdaget søppelbergene i juvet. Foto: Privat.
SJOKKERT: Kari Gjæver Pedersen oppdaget søppelbergene i juvet. Foto: Privat. Vis mer

Om deler av bygget havnet i juvet etter sprengingen er uklart. Men ifølge Hydro selv ble produksjonsutstyret lempet uti før rivingen.

Over tretti år etter ligger det der fortsatt, sammen med industrisøppel som ble tippet utfor kanten av juvet gjennom hele Rjukanindustriens 50 år lange glansperiode.

- Man gjorde det slik før. Ute av syne, ute av sinn, forteller Tor Aage Andersen.

- Som en dårlig framtidsfilm
I mange år lå det der glemt og gjemt. Så blomstret turistnæringen opp på Rjukan, og isklatring i juvet ble en populær attraksjon. Midt i den flotte naturen skriker nå søppelbergene mot de rundt 2000 klatrerne som hver sesong besøker juvet.

LOVER Å RYDDE OPP: Eiendomssjef i Hydro Rjukan Næringspark, Geir Stensland. Foto: Øistein Monsen.
LOVER Å RYDDE OPP: Eiendomssjef i Hydro Rjukan Næringspark, Geir Stensland. Foto: Øistein Monsen. Vis mer

Kari Giæver Pedersen oppdaget de gamle miljøsyndene da hun og kjæresten var på klatretur i juvet i april 2007.

- Vi begynte å gå innover og plutselig så vi det. Jeg tenkte Gud, hva er dette? Det så ut som en av de dårlige framtidsfilmene med Kevin Costner, ler hun.

Hun tenker at dette må ryddes opp i, og mailer Hydro-sjef Eivind Reiten. Hun forteller at hun straks får svar om at dette er gamle industrisynder som må tas hånd om.

- Skal rydde opp
Eiendomssjef i Hydro Rjukan næringspark, Geir Stensland, ble satt på prosjektet. Han hevder at Hydro lokalt ikke har vært klar over forsøplingen før isklatrerne sa fra for to år siden.

- Det viktige nå er at vi ønsker å rydde opp. Jeg håper dere kan vinkle det slik, sier han med et glimt i øyet.

Ifølge Hydro er det ingen farlige stoffer som gjemmer seg i søppelhavet. Der kan være asbest, men ikke den farligste sorten. Og eventuell lut er trolig skylt bort for lengst, mener Stensland, derfor er det ikke tatt prøver av vannet i juvet. Jernskrotet er først og fremst et estetisk problem for Unesco-aktuelle Rjukan.

- Komplisert
Fortsatt er ingenting fjernet. Ryddeoperasjonen er ekstremt komplisert. Lokale fjellklatrere engasjert av Hydro har holdt på i to somre bare med å få skrot ned fra fjellsidene. Fjellklatrerne må bruke beskyttelsesutstyr mot asbeststøv, og der er alltid en fare for steinras og utfall fra den nye kraftstasjonen inne i fjellet.

- Vi har rydda ferdig én foss der det lå vanvittige mengder ståltråd. I fjor fikk vi begynt på det andre og mer kompliserte stedet, men det er et langt stykke igjen før vi er ferdige med jobben, sier klatrer og daglig leder Jon Haukåssveen i Telemark Opplevelser.

Når den delen av jobben er gjort, må en gravemaskin heises ned i to deler og settes sammen. Denne skal løsne alt jernskrammelet og bunte det sammen slik at et helikopter kan fly skrotet ut. Egentlig skulle uttransporteringen av skrotet starte i forfjor, men nedbør og smeltevann satte en stopper for planene. Det samme skjedde i fjor.

FØR: Hydrogen- og tungtvannsfabrikken på Vemork lå på kanten av stupet. Foto: Industriarbeidermuseet på Rjukan.
FØR: Hydrogen- og tungtvannsfabrikken på Vemork lå på kanten av stupet. Foto: Industriarbeidermuseet på Rjukan. Vis mer

- Vi må tenke på helse, miljø og sikkerhet for både folk og utstyr. Hvis ryddingen sammenfaller med snøsmelting og med overfylling av Møsvannsdammen er det ikke bare å knipse med fingrene og få alt rydda. Søppelet er stygt, men vi risikerer ikke liv og helse, sier Geir Stensland.

Han kan derfor ikke garantere at det blir ryddet i år heller.

Uklart hvem som betaler
Hydro har regnet ut at oppryddingen vil koste mellom fire og seks millioner kroner. Hvem som skal ta regninga er imidlertid uklart. Hydro ser helst at Yara betaler.

NÅ: Deler og utstyr fra fabrikken forsøpler elveleiet til Måna. Foto: Øistein Norum Monsen.
NÅ: Deler og utstyr fra fabrikken forsøpler elveleiet til Måna. Foto: Øistein Norum Monsen. Vis mer

- Hvis ikke Yara tar sitt ansvar, tar Hydro det, sier Geir Stensland.

- Er det en konflikt her?

- Nei, ikke en konflikt, men en diskusjon.

 KLATRERE ENGASJERT: Jon Haukåssveen og flere andre klatrere har tatt på seg den kompliserte ryddejobben for Hydro. Foto: Øistein Norum Monsen.
KLATRERE ENGASJERT: Jon Haukåssveen og flere andre klatrere har tatt på seg den kompliserte ryddejobben for Hydro. Foto: Øistein Norum Monsen. Vis mer

Kommunikasjonssjef i Yara Bente Slaatten bekrefter at det pågår samtaler.

- Det er ingen uenighet om at det må ryddes. Det er voldsomt med søppel der nede. Diskusjonen går på hvem som skal betale, sier hun.

Frykter flere skjulte søppelberg
Yara frykter det kan finnes flere skjulte dumpingplasser fra gamle Hydro-anlegg rundt om i landet og vil først ha klarhet i dette.

- Vi venter på en oversikt fra Hydro over hva som finnes av slike steder rundt om i landet. Vi tror ikke det er store omfang, men vi hadde en sak på Notodden i fjor, og nå har vi denne, forteller Slaatten.

Ifølge Stensland og Slaatten vil ikke pengediskusjonen forsinke oppryddingsarbeidet. I så fall kan det hende noe av skrotet kommer til heder og verdighet på museet.

- Det er en mulighet, det må vi kikke litt på. Det kan være noe viktig der. Dette har jeg ikke visst om før du sa det, sier museumsdirektør Jan Anders Dam-Nielsen.

 GAMLE SYNDER UNDER SNØEN: Søppelet dekker bredden av juvet og strekker seg 100 - 200 meter innover. Foto: Øistein Norum Monsen.
GAMLE SYNDER UNDER SNØEN: Søppelet dekker bredden av juvet og strekker seg 100 - 200 meter innover. Foto: Øistein Norum Monsen. Vis mer
Her ligger restene av tungtvannsfabrikken