MOSS (Dagbladet): «Er det trygt? Er jeg reddet nå? Er jeg i sikkerhet? Er det endelig over?»

Dette var tanker som gikk gjennom Caroline Svendsens (18) hode da hun løp fra skjulestedet i skogen og over den åpne plassen ved brygga på Utøya.

Hun tok sjansen på at tjenestemennene fra politiets beredskapstropp, som nettopp hadde kommet i land, ikke var utkledd og på massemorderens parti.

Hun fikk rett.

Klokka var snart 18.30. Politiet som stod ved bryggekanten var det tredje eller det fjerde laget fra beredskapstroppen Delta som kom i land på øya.

Det første laget hadde gått mot Bolsjevika, det andre - det som pågrep Breivik - hadde Caroline møtt inne i skogen få minutter tidligere.

- Jeg kom rett fra Nakenodden, der han akkurat hadde prøvd å skyte oss. Jeg hadde hørt kulene suse forbi øret mitt, men turte verken snu meg eller bevege hodet. Jeg spurtet bare enda raskere. Inne i skogen løp jeg rett på flere politimenn. Jeg ble dødsredd. «Hvor er han,» spurte de. Jeg pekte mot Nakenodden. Jeg tror ikke de sa noe, men de løp i den retningen jeg pekte.