Her losses tonnevis med tjuvfisket norsk-russisk torsk

På denne kaia i Spania losses tonnevis med tjuvfisket torsk fra Barentshavet. Den kan havne på ditt middagsbord.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PORT MARIN, 13. NOVEMBER: Klokka er 06.00. Den søvnige havnebyen Marin på Spanias vestkyst er i ferd med å våkne. Det russiske transportskipet «Regor» ligger til kai, fullastet med torsk. Et svakt lysskjær i styrehuset er eneste tegn til liv om bord. Transportskipet «Rustavi» ankommer havna og legger baugen tett inntil «Regor».

«Regor» har allerede ligget flere dager i fiskehavna, som er en av de siste i EU som tar imot fiskepirater. Port Marin er fiskehavna norske myndigheter ikke har - og frykter at de aldri vil få - kontroll over.

I TRE DAGER SKAL de to skipene tømmes for norsk-russisk torsk til en verdi av 13,2 millioner kroner. Trolig kommer fisken tilbake til Norge - som middagsmat. Da er verdien mangedoblet, i form av fiskepinner, ferdigmat og filét.

«Regor» og «Rustavi» brukte tretten dager på seilasen fra Barentshavet. Båtene har store fryselagre under dekk, og er i fast trafikk mellom Barentshavet og europeiske havner. Ifølge norske myndigheter har de to fryseskipene levert illegal fisk for over 50 millioner kroner de siste to åra. Fordi Spania ikke vil hjelpe Norge å kartlegge omfanget av tjuvfiske, mener norske myndigheter at spanjolene bistår kriminelle i ranet av Barentshavet.

LIKSOM CAYMAN ISLANDS er finanselitens paradis for å salte ned lyssky penger, er Spania fiskerimafiaens frihavn når illegal fisk skal leveres, hvitvaskes og selges på verdensmarkedet. For 2006 er den totale torskekvoten i Barentshavet på 471 000 tonn. Havforskningsinstituttet antar at det i tillegg fiskes 160 000 tonn ulovlig hvert år. I praksis gir hver fjerde torsk som tas opp fra Barentshavet, inntekter til kriminelle aktører.

Flere er bekymret over situasjonen: Miljøvernorganisasjonene frykter kollaps av verdens største torskestamme. Sjømatbedrifter langs kysten er redd for at de kriminelle aktørene skal utkonkurrere dem. Og Norges Fiskarlag frykter at myndighetene kutter kvotene, fordi overfisket knekker torskestammen.

- DE ER KJENTE FISKEPIRATER, sier seniorrådgiver Tor Glistrup om de to transportskipene Magasinet har sporet opp på kaianlegget i Marin.

Glistrup leder Fiskeridirektoratets barentshavsarbeid og jobber med å avdekke det systematiske overfisket i det norsk-russiske Barentshavet. Fiskeridirektoratet og Kystvaktas arkiver flyter over av nye og gamle rapporter om transport av illegal fisk fra Barentshavet til EU-havner. Navnene «Regor» og «Rustavi» dukker ofte opp.

Her losses tonnevis med tjuvfisket norsk-russisk torsk

11. NOVEMBER reiser Magasinet til Spania for å avdekke hvem som leverer norsk-russisk torsk i ferieparadiset. Hvilke fordeler har trålere og transportskip av den lange turen til Spania i stedet for til nordeuropeiske havner? Tunge bevis er samlet i Fiskeridirektoratets «Vadsøarkiv», i påvente av at det russiske rettsapparatet skal ta ut tiltale mot både kapteiner og rederier.

- Det er ikke akkurat Guds beste barn dere har møtt, sier løytnant og fiskeriinspektør Stig Flått i Kystvakta. Flått har i en årrekke jobbet med Kystvaktas aksjoner mot illegalt fiske i Barentshavet. Han tror de færreste er klar over at piratskipenes kriminelle virksomhet koster langt over 2,5 milliarder kroner årlig bare i fiskens førstehåndsverdi. I tillegg taper både Norge og Russland skatteinntekter og arbeidsplasser.

- Rederiene og trålerne kan ikke gjennomføre så store operasjoner som dette uten god intern organisering. Dette er økonomisk kriminalitet på tvers av landegrensene, sier Flått, som etterlyser en overnasjonal fiskeridomstol som kan håndheve et felles lovverk.

DE FLESTE REDERIENE som eier piratskipene, er etablert i Murmansk. Der er kampen om Barentshavets matfat brutal.

- Drap er vanlig i den russiske fiskemafiaen, sier «Sasha», som vil være anonym.

Han er i tjueåra og vandrer fram og tilbake på kaianlegget Port Marin.

På et skjema noterer han vekten på pallene. Den unge russerens rolle kalles «teknolog». Om bord på transportskipene har han et stort ansvar for last og logistikk. Med gode språkkunnskaper og kontakt med lokale myndigheter sørger «teknologen» for at fisken havner i hendene på kjøperne, og ikke inspektørene.

Først er Sasha avvisende, men når samtalen dreies bort fra lasten ved siden av oss, forteller han gjerne om fiskerimafiaene i Murmansk, som kjemper innbyrdes om inntektene fra milliardindustrien.

- Det er et hardt liv der oppe. Vi har ikke bedre alternativer enn å jobbe med dette, sier Sasha.

Han vil ikke si stort mer enn at han og mannskapet er fra Murmansk og har seilt hit fra Barentshavet. Flere landsmenn har tatt turen før ham, og noen har blitt værende under den spanske sola. I nabobyen Vigo er det et voksende russisk miljø.

Den rå atlanterhavslufta ser ikke ut til å plage verken de russiske fiskerne eller de spanske havnearbeiderne som losser frossen fisk ti timer om dagen på fryseskipterminalen. Millionverdier skifter hender.

- Ingen her kommer til å fortelle dere hva de heter, hvem de jobber for, eller hvem kjøperne av fisken er. Og dere vil ikke klare å finne det ut, fortsetter Sasha.

Tonen mellom ham, kjøperne av fisken og havnemyndighetene er uformell og hjertelig.

«REGOR» OG «RUSTAVI» sine landinger i Spania denne novemberdagen er et viktig ledd i et stort spill som begynte tidlig i høst. I august, september og oktober har trålere under russisk flagg vært på tokt i Barentshavet, og de fleste av dem har lisens for å fiske i norsk farvann. Torskestammen er felles forvaltet av Norge og Russland.

Natt og dag ser kapteinene på ekkoloddet - på utkikk etter neste fangst. De kan fange 15 tonn fisk i døgnet, halvparten av en liten kystfiskerkvote i Nord-Norge. Men de lander ikke fangsten selv. Tre uker før «Regor»» ankommer Spania, starter operasjonen. På de mest utilgjengelige stedene nord og øst i Barentshavet omlaster minst seks trålere fisk til «Regor» og «Rustavi».

22. oktober møter «Regor» trålerne «Elektron» og «Or» i høye bølger og mørkt hav. De ligger sammen i tre dager utenfor Novaja Zemlja, langt øst i russisk økonomisk sone. Et trygt sted for fishy business.

Russisk kystvakt er nede for telling, og har høsten 2006 bare ett operativt havgående fartøy.

- Det er naturlig å anta at «Elektron» og «Or» har omlastet fisk til «Regor» i denne perioden, sier Stig Flått i Kystvakta.

«ELEKTRON» er et kjent navn i Norge. Pirattråleren ble tatt i arrest i Vernesonen i oktober 2005. To norske kystvaktkontrollører ble kidnappet da kapteinen satte kurs mot russisk sone. Kystvaktskipet KV «Tromsø» tok opp jakten - som varte i fem døgn. Kaptein Valerij Jarantsev står i disse dager tiltalt for frihetsberøvelse. På kaia i Spania, tre uker etter omlastingen i Barentshavet, er det bare fisken fra «Or» som dukker opp. Samtidig losses det flere hundre esker torsk uten korrekte stempler. Dette er ulovlig, fordi det blir umulig å spore fisken tilbake til tråleren og fangststedet. Hvor kommer de fra, og hvorfor er de feilmerket?

23. oktober seiler «Regor» vestover til Gråsonen og deretter til Fiskerivernsonen rundt Svalbard. På turen møter skipet andre venner i bransjen. Trålerne «Olenino», «Pomoreye», «Minkino» og «Aleksey Afanasyev» omlaster flere hundre tonn frossen torsk, som det har tatt uker å fiske. Samtidig mottar transportskipet «Rustavi» torsk fra flere trålere i Gråsonen. Trålerne «Saida» og «Mekanik Kuznetsov» møter opp for å levere fangsten sin, ifølge overvåkingsinformasjon Magasinet har fått tilgang til. Fangstene stammer fra russisk sone. Etter nyttår vil de komme over på norsk side, for da er det ny sesong, med ferske kvoter.

27. oktober setter «Regor» full fart mot internasjonalt farvann. Kapteinen gjør en «flankemanøver» mot nordvest - raskeste vei ut av Vernesonen. Men de unnslipper ikke kystvaktskipet KV «Andenes», som stanser «Regor» for en rutinesjekk, få sjømil fra en bekymringsløs reise til gjestfrie Spania.

KYSTVAKTAS KONTROLLØRER finner et lasterom fylt til randen, totalt utilgjengelig og polstret med plastskum som tetter lasteluker og sprekker. Temperaturen skal ligge godt under frysepunktet. Kapteinen framlegger dokumenter som viser at de har mottatt 297 tonn fisk fra fem trålere. «Elektron» står ikke på lista, selv om den har møtt «Regor» få dager tidligere. Kystvakta kan ifølge loven ikke ta med seg skipet til Kirkenes for å sjekke lasterommet. Uten beviser om uregistrert omlasting i norsk sone eller en anmodning fra russiske myndigheter, må inspektørene gå tilbake i KV «Andenes». Nok en rapport legges i skuffen, og «Regor» seiler uforstyrret videre mot Spania.

I MIDTEN AV NOVEMBER, etter tretten dagers tøff seilas via Smutthavet og Nordøst-Atlanteren, dukker torsken opp i Spania. Kapteinen forteller havnemyndighetene at «Regor» skal levere hele 365 tonn frossen fisk fra Barentshavet. Har kapteinen tryllet fram 68 tonn, eller har den vært om bord hele tida? Flere kilder som har sett Magasinets bilder fra lossingen i Port Marin, tror de stammer fra «Elektron».

- Det ble nok omlastet fisk fra «Elektron» til «Regor» da de møttes i slutten av oktober. Sannsynligvis var «Elektron»s torsk pakket i eskene som manglet navn på tråler, sier en sentralt plassert kilde hos norske myndigheter. Av hensyn til sin stilling ikke vil han ikke stå åpent fram. Umerkede esker kan effektivt skjule overfiske. Kystvakta bekrefter påstanden.

- Ja, «Elektron» har svært liten kvote igjen å fiske på, men har ikke tatt juleferie av den grunn, bekrefter Kystvaktas Stig Flått. Han mener man bare kjenner til en brøkdel av det den utskjelte tråleren har fisket i russisk sone, og tror det er svært sannsynlig at eskene stammer fra «Elektron». De umerkede fiskeeskene som «Regor» leverer i Spania, er stablet på trepaller med eskene som stammer fra pirattråleren «Aleksey Afanasyev». Sistnevnte er ofte på tokt sammen med «Elektron», og kan ha bistått i et forsøk på å kamuflere lasten.

- Enten driver de forretninger sammen, eller så har kapteinene et usedvanlig nært vennskap. De mister hverandre sjelden av syne når de er ute og fisker, forteller Flått.

PORT MARIN, 13. NOVEMBER: Klokka er blitt 06.45. Lyskasterne tennes om bord på «Rustavi». Mannskapet klargjør utstyr på dekket foran en lang dag med lossing av arktisk torsk fra «verdens reneste matfat»: Barentshavet. Om bord på «Regor» tennes lyset i styrehuset. Spanske havnearbeidere står ved lagerhuset på kaia, utstyrt med gaffeltrucker og registreringsskjemaer. Ikledd gule refleksvester og tykke hansker er de klar til å håndtere pappeskene som heises opp fra skipenes fryselagre.

En time seinere hviner det i vinsjer og rasler i kjettinger som styrer bommene på skipsdekkene. Ett og ett tonn heises ut fra lasterommene, der mannskapene hurtig stabler pappeskene opp på nye trepaller. Fiskekjøperne ligger på telefonen og forteller kunder at lasten snart er om bord i trailerne som venter på baksiden av lagerhuset.

Ønsker man å vite hvor denne fangsten stammer fra, så er dette tidspunktet, før eskene forsvinner inn i de store vogntogene. Der holdes fisken frossen, og kan i prinsippet fraktes over hele Europa til butikker og andre havner. Store mengder frossen fisk sendes på enda større transportskip til Kina for videreforedling. - Når den kommer tilbake fra Kina i form av fiskepinner, er det vanskelig å spore fisken, sier Tor Glistrup.

NÅR MAGASINETS FOTOGRAF begynner å ta bilder av eskenes identitetsmerker, blir nervøsiteten tydelig. De russiske fiskerne og kjøpernes agenter roper til hverandre og veiver med armene. Dette er første gang vi møter Sasha. Han og de spanske representantene for terminalen stiller seg foran oss. Sasha sier han representerer «Regor»s eier. - Dere har ingen rett til å ta bilder av verken båten eller fangsten, sier han på flytende engelsk, og får følge av en kvinne som ber oss holde avstand av sikkerhetsmessige årsaker. Nervøsiteten på kaia er ikke uten grunn.

IDENTITETSMERKENE på hver eske forteller hvilken tråler som har fanget fisken, hvor den er fanget og fangstdato. Stemplene påføres ved pakking om bord på tråleren. De skal gjøre det mulig å knytte fisken til trålerne som har omlastet til «Regor» og «Rustavi». Videre kan man kryssjekke fangstdatoen på esken med hvor på havet trålerne var samme dag.

Har tråleren ligget til kai, betyr det at fisken trolig stammer fra en helt annen tråler, og at det er brukt falske stempler for å skjule opphavet. Falske eller mangelfulle stempler brukes også når trålerne fisker over kvoten og ikke vil at fangsten skal bli registrert.

Tor Glistrup i Fiskeridirektoratet sukker oppgitt når han ser Magasinets bilder av pappeskene «Regor» leverte i Port Marin 13. november.

- Mange mangler navnet på fiskefartøyet og fangstdatoen. Da kan fisken være fanget av hvem som helst, på hvilken som helst kvote, og blir umulig å spore. Dette er et klart brudd på EU og Norges regelverk om sporbarhet av matvarer og matvaresikkerhet, sier Glistrup.

FLERE PAPPESKER REVNER under lossingen, og deler av lasten holder for høy temperatur. I flere timer står paller med torsk og tiner før de lempes over i trailerne. På baksiden av bygningen ser det ut som noen har tømt en utedo i løpet av natta. Stanken river i neseborene. De døgnene Magasinet er på kaia, ser vi ingen representanter fra spanske veterinærmyndigheter. Men de er underrettet om landingen. Alle kapteiner som leverer fisk til EU-land, plikter å levere en følgeseddel kalt «konnossement» til spanske veterinærmyndigheter. Og ankomst skal meldes tre dager i forveien. Følgeseddelen forteller hvilke skip som har fanget fisken, antall tonn, fangstdato og omlastingsdato. Med denne informasjonen kunne Norge og Russland sjekket om trålerne holder seg innenfor kvotene.

Konnossementet er bevis som kan brukes i retten. Flere EU-land lar konnosementene være tilgjengelige. Spanske myndigheter følger sin egen policy, og nekter å overlevere dem til Norge. Da kan trålere sende fisken sin til spanske havner i visshet om at det blir svært vanskelig for norske og russiske fiskerimyndigheter å straffeforfølge dem for tyvfiske. Bakmennene sitter igjen med enorm profitt.

ENKLESTE OG BILLIGSTE sjøveien til Spania fra Barentshavet er gjennom Den engelske kanal. Men «Regor» og «Rustavi» har reist via Nordøst-Atlanteren vest for Irland. Reiseruten tar mellom tre og sju døgn ekstra, er beryktet for dårlig vær og koster titusener kroner mer i drivstoff. Begrunnelsene russiske kapteiner har for å velge den lengste ruta til Spania, er gode historier internt i Kystvakta. Noen forklarer inspektørene at de sparer tid ved å unngå Golfstrømmen som går nordover langs Norges kyst. Andre forteller at mannskapet vil se på spennende fuglearter i Smutthavet. Sannheten er at de unngår kontroller ved å ta omveier. I internasjonalt farvann kan de operere i fred.

Greenpeace mener de viktigste europeiske havnene for landing av illegal fisk er spanske. Port Marin melder i egne rapporter om flere rekordår for leveringer av frossen fisk fra Barentshavet. Havnemyndighetene vil ikke fortelle Magasinet hvilke trålere som står for fangsten.

PÅ FISKEKAIA I PORT MARIN er kjøpernes agenter gått lei av Magasinets nærvær. En telefonsamtale seinere svinger en bil fra havnepolitiet opp på sida av oss. Den uniformerte mannen ber oss følge med ham til havnemyndighetenes kontor. Etter en prat med sikkerhetssjefen henvises vi til Port Marins pressetalsmann, Manuel Garcia Rodiño.

Ettersom kapteinen på «Rustavi» ikke vil vise fram fiskens følgeseddel, stiller vi Rodiño det samme spørsmålet: - Vi har ingen informasjon om eller papirer på de russiske båtene å vise dere. Vi har ikke kontroll på hva som skjer i de enkelte deler av havna. Det er spanske veterinærmyndigheters ansvar å til at lasten er lovlig. Snakk med dem, de hjelper dere, svarer han.

Magasinet kjører til veterinærmyndighetene i nabobyen Pontevedra. De er ikke behjelpelige. Leder for avdelingen, Thomas Santos, hevder at ansatte, i tråd med EUs lovgivning, har samlet inn konnossementer fra både «Regor» og «Rustavi» og deretter sendt dem videre til hovedkontoret.

- Kontakt regjeringen i Madrid. Å utlevere slik informasjon til journalister eller andre lands myndigheter kommer ikke på tale, sier Santos bryskt og gir oss et telefonnummer.

DET SPANSKE FISKERIDEPARTEMENTET i Madrid sier først at det er mulig å gi opplysningene, men avslår når de får vite hvilke skip det er snakk om.

- Dette er vår praksis, forklarer pressetalsmann Jose Lino Ventosinos på telefon fra hovedstaden. De nekter å utlevere informasjon om skipene norske myndigheter mener fisker og transporterer illegal fisk. At dokumentene kan bidra til å kartlegge organisert kriminalitet bekymrer ikke.

- Vi utleverer bare denne informasjonen om det fins konkrete bevis mot båtene fra andre lands myndigheter, sier Ventosinos. Hjemme i Norge er man svært misfornøyde med den spanske praksisen som effektivt beskytter fiskepiratene. Gjentatte besøk har ikke bedret samarbeidsklimaet. I 2006 har både Norges statsminister, utenriksminister og fiskeriminister besøkt Spania. Problemet ble tatt opp, uten de store resultatene.

- Når spanske myndigheter verken gir oss navnene på de russiske trålerne som sender fisk til havnene deres eller forteller hvor mye det er snakk om, er det vanskelig for Norge å bevise at de bryter kvoten, sier Fiskeridirektoratets Tor Glistrup.

UNDER HÅNDA får Magasinet likevel tilgang til deler av lista som spanske myndighetene ønsker å holde hemmelig. Der står en rekke navn på skip tungt involvert i ranet av Barentshavet og hvor mye de leverer i Spania. Dette er dokumentene norske myndigheter vil ha, og det er lett å se hvorfor:

Ifølge lista leverte tråleren «Arctic Wolf» hele 200 tonn fisk i Port Marin i september. «Arctic Wolf», under russisk flagg og med amerikanske eiere, har en torskekvote i Barentshavet på noen titalls tonn for kvoteåret 2006. Verdien av en så liten kvote dekker knapt drivstoffutgiftene for en tur til Spania og tilbake.

Ifølge norske myndigheter hadde båten allerede i oktober overskredet kvoten sin med 100 tonn. Landingen som Magasinet finner bevis for i de hemmeligholdte listene, er ikke med i norske myndigheters regnestykke.

- Vi har ikke gode nok bevis, forklarer Glistrup. «Regor» og «Rustavi»s leveringer disse novemberdagene er bare toppen av et isfjell. Når dette går i trykken, er allerede «Regor» på plass igjen med nye 365 tonn, ifølge havnas egne nettsider. Prisen for ranet betales av dem som ønsker å drive lovlig og bærekraftig i norske og nordvestrussiske kystsamfunn.

Fiskerinæringen i Russland er kjent for å være landets mest korrupte sektor. Den kontrolleres blant annet av tidligere offiserer i den en gang mektige «Nordflåten». Flere kilder Magasinet har snakket med, peker på korrupsjon i det russiske rettsvesenet som årsaken til at de får være i fred.

TILBAKE I PORT MARIN går arbeidsdagen mot slutten for havnearbeidere og mannskap. Sjauerne «Pedro» og «José» tar en øl etter jobb på den lokale kroa. De vil ikke stå fram av frykt for å miste jobben, men forteller at situasjonen i havna er ute av kontroll. José drar fram en serviett, skribler ned noen tall og setter opp et regnestykke.

- Russiske skip lander over 20 000 tonn i året her, på det minste, sier han.

Og dette er det nærmeste anslaget vi får, fra noen. Norske myndigheter sier til Magasinet at de ikke har noen som helst oversikt over mengden fisk som leveres til Spania. - Har dere sett «Pirates of the Caribbean»? Vi kaller de russiske skipene som leverer fisk her for «Pirates of Port Marin», sier José og ler.

Sjauerne forteller at alle på kaia har fått streng beskjed om ikke å snakke med Magasinet i arbeidstida. - Og kjøperne fikk de som driver terminalen til å ringe havnepolitiet for å kaste dere ut, legger Pedro til.

«RUSTAVI»S KAPTEIN tar en røyk ved landgangen. I bakgrunnen står en spansk kontakt, som tidligere på dagen har nektet å snakke med oss.

- Hei, vi er fra norske Magasinet. Kan vi få se konnossementet du har gitt spanske veterinærmyndigheter?

- He-he, nei det kan du ikke, men det skulle du vel gjerne likt, sier kapteinen som presenterer seg som Sergei. Han slår avvæpnende ut med hendene.

- Hvorfor ikke?

- Dere ønsker å ødelegge for Sovjet og Russland. Jeg må vise papirene til norsk kystvakt og i havner som Kirkenes, men her nede lager de ikke problemer, svarer han og går inn i styrehuset.

Talskvinne for rederiet benekter at «Rustavi» er involvert i transport av illegal fisk. De overtok transportskipet i april i år.

- Vi ber om å få se papirer på at dette er lovlig fisk og vi arbeider i henhold til russisk lovgivning, sier Lada Mikolaeva til Magasinet.

Hvem som kjøper fisken skipet leverer, har ikke det russiske rederiet oversikt over. De vet heller ikke hvorfor «Rustavi»s kaptein valgte å gå omveien om vestsiden av Irland på vei til Spania i november.

Magasinet har også kontaktet de andre involverte rederiene i denne artikkelen på telefon og e-post. Ingen har svart.

«TEKNOLOGEN» SASHA står lent over en stabel med tomme paller ved siden av «Regor». Sola har for lengst stått opp og gir varme i den fuktige høstlufta. Han ler av norske myndigheters bekymring.

- Dere er jo bare opptatt av at russere bryter loven, men forteller aldri om at deres egne ikke har rent mel i posen, sier han anklagende.

- Stemmer det ikke at også russisk kystvakt anklager flere av trålerne som har levert fisk til dine transportskip, for illegalt fiske?

- Kanskje det. Ikke glem at vi lever i forskjellige kulturer med ulike politiske virkeligheter, svarer han.

- Ønsker ikke russiske myndigheter å stoppe måten dere jobber på?

- Gjør de? Sier hvem? spør han med et lite smil.

Vi ser at nok en pall umerket torsk heises opp av lasterommet. Spanske havnearbeidere tar imot.

En oppkjøper vinker Sasha bort til kontorbygget for å diskutere neste last. Sasha unnskylder seg for å måtte gå, og legger til:

- Der det er penger, er det alltid skittent spill.