IKKE TIL Å STOLE PÅ: Her møter miljøminister Vidar Helgesen sin konoglesiske motpart i Kinshasa i august i fjor: - Det var åpenbart under besøket i Kongo at daværende statsråd Robert Bopolo Mbongeza ikke var til å stole på, skriver Helgesen til Dagbladet. Foto: Klima- og miljødepartementet
IKKE TIL Å STOLE PÅ: Her møter miljøminister Vidar Helgesen sin konoglesiske motpart i Kinshasa i august i fjor: - Det var åpenbart under besøket i Kongo at daværende statsråd Robert Bopolo Mbongeza ikke var til å stole på, skriver Helgesen til Dagbladet. Foto: Klima- og miljødepartementetVis mer

MILJØVERN

Her lover han Norge å rydde opp i korrupsjonen. Nå er han selv anklaget for regnskog-juks

Miljøminister Vidar Helgesen satser milliarder på regnskogprosjekter som fører til avskoging og miljøødeleggelser, mener norske miljøorganisasjoner.

(Dagbladet): På dette bildet, tatt i Kinshasa i august i fjor, sitter miljøminister Vidar Helgesen (H) i samtale med sin smilende kongolesiske motpart, Robert Bopolo Mbongeza. I møtet bedyrer kongoleseren at han skal rydde opp i skandaler som har rammet det norskstøttede regnskogsprosjektet CAFI.

Nå er Mbongeza selv anklaget for å ha utstedt ulovlige hogsttillatelser - samtidig som Norge deler ut store beløp for å redde regnskogen i landet.

Det står om regnskogens framtid. Men også milliarder av norske regnskogskroner står på spill.

Den fantastiske og gigantiske regnskogen i den demokratiske republikken Kongo er den nest største på kloden, og blir kalt «verdens andre lunge».

Advarte Helgesen

Regnskogprosjektet CAFI – Central African Forest Initative - skal i prinsippet sikre redusert avskoging og forhindre forringelse av den livsviktige regnskogen i kongobassenget. Norge, som tok initiativet til programmet, har gjennom en intensjonsavtale med Kongo lovet å bevilge 1,5 milliarder kroner til CAFI fram til vinteren 2020. Pengene skal fordeles til kongolesiske tiltak gjennom FNs utviklingsfond.

Men den norske milliardsatsingen utløser slett ikke jubel blant ledende miljøorganisasjoner. Midlene skal fordeles av kongolesiske myndigheter selv, og et av målene er å bygge opp en lovlydig, kommersiell tømmerindustri i landet.

- Ideen om å redde regnskog gjennom å tilrettelegge for industriell hogst er paradoksal. Faren er stor for at norske penger til regnskogbevaring i stedet vil føre til økte klimagassutslipp og skogødeleggelse i Kongo. Slik forholdene er i Kongo, med stor korrupsjon og svake offentlige institusjoner, er risikoen overhengende for at dette blir resultatet, sier daglig leder Lars Løvold i Regnskogfondet.

I REGNSKOGEN: Klima- og miljøminister Vidar Helgesen besøkte DR Kongo og regnskogen i fjor. Foto: Klima- og miljødepartementet Vis mer

Også Greenpeace Norge er skeptisk til milliard-prosjektet.

- Det er forsøkt tidligere, i flere land, å redde regnskog gjennom å tilrettelegge for regulert, kommersiell hogst. Det har aldri lyktes. Vi må spørre oss om Norge skal gi penger for å være hyggelige eller for å oppnå noe i den viktige kampen for å redde regnskogen, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace Norge.

Regnskogfondet og Greenpeace mener flere avsløringer de siste månedene viser at Norge er på villspor i Kongo.

Skandaler

I august i fjor reiste Norges klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H) på offisielt besøk til Den demokratiske republikken Kongo. Han møtte finansminister Henri Yav Mulang og miljøminister Robert Bopolo Mbongeza. På agendaen sto tiltak for å redde landets regnskog fra omfattende pirathogst.

I møtene var det flotte dresser, flagg, smil og handshakes.

Men situasjonen var likevel ikke uten trøbbel for Helgesen, hverken på bortebane eller hjemmebane.

I Norge har Regnskogfondet, Greenpeace og Naturvernforbundet jobbet hardt og målrettet i årevis for å redde regnskogen. I et brev til Vidar Helgesen, sendt rett før avreise til Kongo, skriver daglig leder Lars Løvold i Regnskogfondet at «Norskstøttet program i DR Kongo kan føre til økt avskoging og brudd på urfolks rettigheter.»

ADVARER: - Faren er stor for at norske penger til regnskogbevaring i Kongo i stedet fører til store skader og økt klimagassutslipp, sier leder Lars Løvold i Rengskogfondet. Foto: Regnskogfondet Vis mer

Bekymringen gjelder det såkalte Skogkarbondfondet (Se faktaboks), det andre store regnskogprosjektet som Norge støtter, med 1,5 milliard kroner.

I brevet påpeker Løvold at det må iverksettes en rekke tiltak, blant annet må de lokale innbyggernes landrettigheter avklares, skal det være håp om å lykkes med prosjektet. I påvente av slike forbedringer anbefaler han at videre økonomisk støtte fra Norge til Verdensbankens karbonfond stoppes.

Kongo er beryktet for en nesten altomfattende og lammende korrupsjon, som sterkt medvirker til å holde lidende kongolesere og det ressursrike landet deres nede i en sump av fattigdom, politisk uro og borgerkrigslignende tilstander.

I statsråd Helgesens møte med miljøminister Mbongeza i august var det ikke bare hyggelige ting å snakke om i det imponerende møterommet. På gulvet, bak Mbongeza, stod to svære støttenner. Det var ikke den eneste elefanten i rommet. De to miljøministrene måtte under møtet bruke tid på å diskutere juks og bedrag.

ENORM REGNSKOG: Verdens nest størte regnskog ligger i Den demokratiske republikken Kongo. Foto:Frans Lanting / DPA Vis mer

Tidligere på våren ble det avslørt at Kongos forrige miljøminister hadde solgt tre ulovlige hogstkonsesjoner til utenlandske selskaper. Mbongeza uttalte til medier at konsesjonene var ulovlige, at kontraktene hadde blitt inngått i hemmelighet og at det ikke fantes gjenparter i departementets arkiver. Hans forgjenger benektet å ha begått ulovligheter, men under møtet forsikret Mbongeza sin norske kollega at kontraktene var annullert og forholdene ryddet opp i.

- Uforsvarlig

To måneder senere, i oktober, krevde flere internasjonale organisasjoner, inkludert Regnskogfondet og Greenpeace, at flere forbedringer i CAFI-programmet måtte på plass, inkludert garantier om at miljøorganisasjoner får operere fritt i prosjektområdene.

Men i desember, til tross for problemene i Kongo, og til tross for nye advarsler fra norske miljøorganisasjoner, utbetalte Vidar Helgesen og Norge over 300 millioner kroner til CAFI.

På dette tidspunktet var ikke parlamentsmedlem Robert Bopolo Mbongeza miljøminister lenger, og Henri Yav Mulang, som var Helgesens vert i august, var ikke lenger finansminister. Den voksende uroen i landet hadde gjort det nødvendig for president Kabila å gjøre utskiftninger i regjeringa.

Og i februar i år landet en kongolesisk uppercut rett på haka til ukuelig, norsk statsråd-optimisme i form av enda en avsløring:

President-kontakt

Miljøminister Robert Bopolo Mbongeza ble selv anklaget for alvorlige forhold.

Av datoen på dokumentet som har skapt stortrøbbel for Mbongeza – 15. september 2016 - framgår det at han selv, bare tre uker etter at han garanterte Helgesen at han hadde ryddet opp i salget av ulovlige hogstkonsesjoner og annullert dem, kan ha innvilget og signert en kontrakt for en ulovlig hogstkonsesjon.

Det var Greenpeace Africa som slapp bomba i en rapport som vakte internasjonal oppsikt, og som blant annet ble omtalt i Bistandsaktuelt. Greenpeace hadde funnet dokumenter som viste at Mbongeza inngikk kontrakten med en nær alliert av president Joseph Kabila

Møtet i august mellom Helgesen og Mbongeza ble omtalt i kongolesiske medier, og Dagbladet ba Helgesens departement om tilgang til eventuelle bilder av de to miljøministrene sammen. Det fikk vi, og departementet ba også Dagbladet få fram at:

  • Helgesens motpart i skogprosjektet i Kongo er finansministeren og ikke miljøvernministeren.
  • Helgesen også under dette møtet med Mbongeza tok opp saken om de forrige ulovlige konsesjonene.
  • Denne miljøministeren ikke lenger er miljøminister.
  • Norge har fått forsikringer om at alle konsesjonsavtaler denne statsråden har inngått, vil bli annullert.

Av Mbongezas offisielle CV framgår det at han er 61 år gammel, har finansutdannelse og har jobbet i storbanker i Paris og Brussel. Han oppgir at han har respekt for hierarki, kolleger og lover.

Han har ikke svart på Dagbladets epost, men rykket fredag ut i kongolesiske medier og bedyret sin uskyld, og at han vil saksøke Greenpeace. Mbongeza vil også jobbe for at internasjonale NGO-er - som Greenpeace - i framtida ikke skal kunne arrangere pressekonferanser uten tillatelse fra det aktuelle departementet.

- Svært alvorlig

Klima- og miljøminister Vidar Helgesen reagerer sterkt på Mbongezas handlinger i den tida han var miljøminister.

-Det er selvsagt svært alvorlig at en tidligere minister brøt loven på denne måten. Samtidig er jeg svært tilfreds med at Kongos myndigheter umiddelbart tok grep for å kansellere både denne konsesjonen og alle andre konsesjoner denne tidligere ministeren måtte ha tildelt, straks de ble kjent med saken. Vi har fått lovnad om at en formell kansellering vil foreligge i løpet av kort tid, svarer Helgesen pr. epost.

- I lys av denne saken, framstår det som forsvarlig at Norge i desember utbetalte over 300 millioner kroner til CAFI, der mesteparten av pengene skulle gå til DR Kongo?

- Ja. Vi er fullstendig klar over at DR Kongo har et svakt styresett med betydelige korrupsjonsproblemer. Derfor går ikke norske midler inn i DRKs statsfinanser, men forvaltes av FN og Verdensbanken, som har lang erfaring med å håndtere disse utfordringene. Gjennom CAFI skal vi bidra til viktige forbedringer i forvaltningen av de enorme, rike og globalt viktige skogene i Kongobassenget, skriver Helgesen.

- Mener du det framstår som en god idé å beskytte regnskog i DR Kongo ved å støtte kommersiell hogst i regnskogen?

- Ja, definitivt, såfremt hogsten faktisk drives på en skånsom måte, der utvalgte enkelttrær høstes og virksomheten drives på en måte som kommer lokalbefolkning og nasjonen til gode. Alternativet til å tillate en forsiktig hogst er ikke at disse skogene forblir urørte til evig tid. Disse skogene er under et raskt økende press fra et ekspanderende jordbruk og omfattende, ulovlig og ikke-bærekraftig tømmerhogst, svarer statsråd Helgesen.

- Rammer urbefolkning

- Det er sterkt beklagelig at Norge engasjerer seg i programmer som i stedet for å redde regnskogen kan bidra til å ødelegge den, sier Lars Løvold i Regnskogfondet.

- Det er grunn til uro på flere områder. Tømmerselskapenes tømmerveier gjør stor skade på skogen, og gjør den lettere tilgjengelig for pirathogst. Det er gjort lite for å etablere myndigheter som har ressurser og kapasitet til å overvåke den industrielle hogsten, sier Løvold, som også bekymrer seg for de mange kongoleserne som lever i skogene.

Han mener det er et sentralt mål i disse programmene at tømmerhogsten skal respektere lokalbefolkningen, og også komme dem til gode.

- Vi ser ingen slike effekter. Tvert imot, lokalbefolkningen føler seg mange steder overkjørt. Tømmerselskapene driver på svært lave budsjetter, og det blir ikke noe oppsving i den lokale økonomien.

- Samtidig ser vi at de lovede avklaringene av landrettigheter ikke blir gått opp før tømmerselskapene går i gang. Dette rammer hardt, i verste fall kan lokalsamfunn og urbefolkning bli drevet bort fra områdene sine, sier Lars Løvold.

Klimatrøbbel

Han mener de norskstøttede tiltakene vil føre til økte klimagassutslipp og andre miljøødeleggelser, uten å gi vesentlige positive effekter. Dette vil, ifølge Regnskogfondet, Greenpeace og Naturvernforbundet, være i strid med målsettingen til Klima- og skogprosjektet.

- Det er mange eksempler på at hogstselskaper har tatt seg til rette, brutt lover og gjort skade på miljø og lokalsamfunn. Det er grunnen til at vi ønsker å bidra til etablering av godt forvaltet skogbruk, svarer Vidar Helgesen.

- Men det realistiske alternativet til mer forsvarlig skogbruk vil neppe være at «skogen får stå i fred», men at skogene blir utsatt for rovdrift eller snauhogst. Verken skogene, klimaet eller lokalbefolkningen vil være tjent med dette. Derfor er det på ingen måte i strid med klima- og skogprosjektets mål å også bidra til at tømmerhogst foregår med høye miljøstandarder.

- Norge møter 21. februar i forberedende komité til det nasjonale fondet i DR Kongo, og møter deretter i styret for det nasjonale Redd-fondet, der saken skal behandles. Vil Norge i disse møtene støtte eller avvise at CAFI gir økonomisk støtte til programmet «Sustainable Forest Management»?

- Dette programmet kommer tidligst opp til behandling i mai. Foreløpig finnes det kun en konseptskisse. Programmet skal gjennom en lengre teknisk vurdering før det eventuelt kan godkjennes. Fra norsk side vil vi legge klare føringer på videreutviklingen av programmet.

For å si ja til programmet vil vi kreve streng kontroll av hvordan hogsten foregår, inkludert tiltak mot korrupsjon og tiltak for uavhengig overvåkning av hogsten, skriver statsråd Helgesen.

NORGE PÅ VILLSPOR: - Vi kan ikke redde regnskogen ved å hugge den ned, sier leder Truls Gulowsen i Greenpeace. Foto: Greenpeace Norge Vis mer

Hizbollah og pirathogst

I midten av februar avslørte organisasjonen Global Witness, med hovedsete i London, at inntekter fra pirathogst av tømmer i Kongo trolig går til Hizbollah i Libanon. Den islamistiske organisasjonen og militsen er aktiv i Syria på Assads side, og står på USAs terrorliste.

Greenpeace Norge mener Norge gjør ting i feil rekkefølge i Kongo:

- Vår erfaring er at Kongo er et meget krevende land å føre tilsyn og kontroll i. Det er allerede mye som har gått galt i forbindelse med regnskogprosjekter i landet. Norse politikere må ikke undervurdere hvor krevende dette blir. Jeg frykter vi begynner i feil ende. Vi redder ikke regnskogen ved å subsidiere industriell hogst, spesielt ikke i et gjennomkorrupt land der både evnen og viljen til å kontrollere virksomheten er liten, sier leder Truls Gulowsen.

Selv om de ulovlige konsesjonene nå skal være annulerte, er han ikke beroliget på vegne av prosjektenes utvikling framover.

- Hovedproblemet er at verken Kongo, CAFI eller norske myndigheter klarte å avsløre dette, sier Gulowsen.