SNART BEDRING: Brannkonstablene Jan Lindrupsen (til venstre) og Viktor Strand håper formannskapet i Karlsøy nå greier å bevilge nok penger til ny brannbil, så de slipper å kjøre rundt med den utrangerte veteranbilen.Foto: Brannvesenet
SNART BEDRING: Brannkonstablene Jan Lindrupsen (til venstre) og Viktor Strand håper formannskapet i Karlsøy nå greier å bevilge nok penger til ny brannbil, så de slipper å kjøre rundt med den utrangerte veteranbilen.Foto: BrannvesenetVis mer

Her må de rykke ut i brannbil uten bremser

Frykter at utrykningene deres skal kjøres i grøfta. Bokstavelig talt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Nordlys): - Det er en museumsgjenstand, ikke en brannbil, sier Ap-politiker og brannkonstabel Odd Harald Johansen til Nordlys.

Risikofylt Når det brenner i Karlsøy kommune, må han og det øvrige brannmannskapet hanskes med doningen fra 1975. Johansen skrev i fjor selv en avviksmelding om hvordan dét arter seg:

«Det er på godt sommerføre vanskelig og til dels risikofylt å kjøre bilen. Styreegenskapene er dårlige og bremsekapasiteten svak. Man risikerer at bilen kjører av veien på vei til ulykkesstedet», skrev brannkonstabelen i meldingen.

En ødelagt dørlås gjør også at døren går opp under kjøring når bilen kjører over en hump i veien.

«Det er ikke trygt å sitte ved denne døren under kjøring, da man risikerer å ramle ut av bilen i fart», skriver han videre.

Og kommer man først fram, er ikke nødvendigvis faren over. Alle måleinstrumentene på brannbilen er nemlig defekt.

«Man kan om man legger godviljen til delvis lese vanntrykk ut fra pumpa, men ikke tilfredsstillende. Det kan oppstå livstruende situasjoner om en brannkonstabel i slukkeinnsats uforutsett mister vanntrykket», skriver Johansen.

Greide ikke EU-kontroll Brannbilen står parkert i brannstasjonen på Hansnes på Ringvassøy. Under utrykning går det sakte.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi har store verdier rundt i kommunen der det er lang utrykningstid. Er det for eksempel en fjøsbrann i Skogsfjorden, så bruker vi adskillig lengre tid enn det vi burde fordi bilen knapt nok går framover i oppoverbakke. Under en hyttebrann i Skogsfjord i fjor høst slet vi i tillegg med å komme frem fordi veien var smal og bratt, sier Johansen.

Han understreker at han til Nordlys uttaler seg som Ap-representant i Karlsøy kommune, og ikke på vegne av brannvesenet. På naboøya Reinøy er det enda verre stilt.

I Stakkvik hadde de inntil nylig en utstyrsbil som den lokale brannstyrken benyttet seg av. Den gikk imidlertid ikke gjennom siste EU-kontroll på grunn av defekte bremser.

- Det er en varebil fra 1981 som ikke lenger er kjørbar. Begynner det å brenne på Reinøya har vi null brannberedskap. Utrykningstiden fra Hansnes med ferge er på minimum en time, sier Johansen. Men nå kan det bli endring.

Varslet i 2003 Allerede i 2003 varslet brannsjef Nils Ove Sollid om at brannbilen hadde status som veteranbil, og at det var behov for utskiftinger i Karlsøy.

I 2006 krevde Direktoratet for beredskap og sikkerhet det samme. Men pengene har aldri strukket til. Tidligere i år bevilget kommunestyret 340.000 kroner til innkjøp av en ny brannbil. Det billigste brannvesenet greide å finne var en bruktbil til 400.000.

Mandag skal saken på opp nytt i formannskapet — med innstilling om å utvide rammen til 500.000 kroner. Det er fra før av bevilget 100.000 kroner til ny varebil i Stakkvik.

- 340.000 er for lite til å finne en tilstrekkelig. Vi i Ap har stilt krav om at bevilgningen skal være høyere, sier Johansen.

Ordfører Hanny Ditlefsen, som representerer Felleslista for Reinøy, Ringvassøy og Rebbenesøy, er enig i at det nå må skje endringer.

- Sannsynligvis går vi i inn for dette. Vi er nødt til å bytte den ut nå, sier Ditlefsen til Nordlys.

Mange sliter Det er i det hele tatt dårlig stilt i store deler av brannkorpset i nord. På grunn av små ressurser må de som selv skal redde liv og hus stille med dårlig utstyr.

Brannbilen i Sørreisa har mildt sagt sett sine beste dager, ifølge brannsjef Kai Steinar Holstad:

- Vi har en Ford Transit 1986-modell. Det hender at vi ikke får start på den, forteller brannsjefen for Sørreisa og Dyrøy kommune. Nå skal brannbilen omsider skiftes ut. Sannsynligvis før året er omme.

På Skaland på Senja står det også en brannbil som er overmoden for utskiftning.

- Den brannbilen er fra 1970-tallet og er i særdeles dårlig forfatning. Den har ikke sikkerhetsbelter og maksfarta er på 40-50 km/t, forteller brannsjef Arnstein Smevik i Berg og Lenvik kommune.

- På yttersida av Senja er det lange avstander, og tida jobber imot oss. Da er det ikke heldig at bilen går så tregt, sier Smevik.

Fra 80-tallsbil til 90-talls Flere av brannbilene i Berg og Lenvik er fra 80-tallet, men de fleste er i god stand ifølge Smevik.

- Men vi har også en bil på Gibostad fra tidlig 80-tall som har sett sine beste dager. Den skal vi prøve å skifte ut snart, sier Smevik.

Problemstillingen er langt fra unik på området han har ansvar for.

- Gamle, dårlige brannbiler er et problem over hele Nord-Norge, spesielt på småplasser. På Stonglandseidet i Tranøy kommune sliter brannvesenet med en brannbil fra 1983.

- Den har alt for liten motor og kjører ikke fort nok. Vi taper fem minutter på det meste, og tida er dyrebar når alarmen går, sier brannsjef Fred Inge Fredriksen.

I løpet av kort tid blir den skiftet ut.

- Vi får ny bil. Den er riktig nok en 1991-modell, men den er i god teknisk stand, sier brannsjefen i Tranøy kommune på Senja.

I nabokommunen Torsken er det ordfører Fred Ove Flakstad som er brannsjef. I motsetning til flere av sine kolleger er han rimelig godt fornøyd.

- Vi har tre rene brannbiler som er 15-20 år gamle. Vi skulle selvsagt ønsket oss nyere biler, men de vi har fungerer rimelig godt, sier Flakstad.