Her må en gammel grav lukkes igjen på grunn av likrester

Men hadde graven tilhørt en familie, ville den blitt brukt på nytt denne uka.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det er tidlig morgen på en av hovedstadens gravlunder. Graveren drar i sine spaker og senker grabben ned i jorda. Graven som åpnes tilhører en familie, en såkalt festet grav som de i årevis har betalt avgift for. I morgen skal de gravlegge et familiemedlem.

Gravferdsetaten har lovet dem at graven er klar til bruk etter at de svarte positivt på brev fra etaten med spørsmål om kalking.

Graverens mekaniske spadetak avslører noe som slett ikke er uvanlig, men som svært få utenfor etatens lukkede fora vet om: Personen som ble gravlagt på 80-tallet er ennå ikke gått i oppløsning.

Graveren legger likrestene på bunnen av graven og gjør klar til begravelse neste dag.

- Selv om liket ikke er tilstrekkelig omdannet, tar vi graven i bruk dersom det er en festet grav. Vi har bestemt at festede graver som er kalket skal tas i bruk uansett, sier fungerende direktør Wenche Eriksson i Gravferdsetaten i Oslo kommune.

Liktabbe For etaten har problemer. Det er trangt om saligheten på hovedstadens gravlunder og utvidelsesmulighetene er begrensede. Og de sliter med den store liktabben.

I september 2010
skrev Dagbladet at det ligger 30000 plastsvøpte lik begravet på Oslos gravlunder fordi kirkevergen på 50-tallet bestemte at det skulle være slik. Disse gravene har vært evig fredet fordi innholdet ikke går i oppløsning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Slik var det fram til firmaet Norsk Miljøstabilisering AS (Nomias) kom med sin løsning i 2009.

Med sin patenterte metode borer de åtte hull rett under lokket på kista og injiserer brent kalk, vann og luft.

Kombinasjonen av dette fører til varmeutvikling slik at likvoksen smelter. Det setter i gang forråtnelsesprosessen.

15 mill. i året - Kalkprosjektet har stort sett veldig bra resultater, og det er blitt bedre år for år, sier Wenche Eriksson i Gravferdsetaten i Oslo kommune.

Til nå er 15-16000 oslograver kalket, og årlig koster prestisjeprosjektet skattbetalerne 15 millioner kroner. Dette er likevel langt billigere enn å anrette nye gravplasser.

Allerede i 2010 uttrykte Gravferdsetatens fagforening overfor Dagbladet skepsis til kalkingsresultatene. De mener det er blitt noe bedre siden den gang, men at det er langt fra den suksesshistorien som etatsledelsen presenterer.

- Lovbrudd Fagforeningsleder Glenn Larsen sier de ved åpning av kalkede graver fremdeles kommer over hele lik som ikke er gått i oppløsning. Mer vanlig er det å finne deler av uoppløste lik.

- Det er ikke noe koselig å grave i dette. Slik situajonen er nå, vil jeg si at det er litt mer enn en tredjedel av kalkede graver som åpnes som er bra. Loven sier at en grav kan brukes på nytt dersom det bare er igjen grove knokler, bein og kisterester. Er det igjen mer enn det, er det rett og slett lovbrudd å bruke graven på nytt. Ledelsen har nok en annen definisjon på hva som er bein og knokler enn det vi har, sier Larsen

- Hva menes egentlig med grove bein og knokler? Vi driver gravlund. Man kan ikke forvente at alt går helt i oppløsning. At det sitter igjen en god del på knoklene er greit. Det som eventuelt er igjen etter kalking vil være omdannet, sier Eriksson.

- LOVBRUDD: Leder Glenn Larsen i Gravferdsetatens fagforening mener det er lovbrudd når etaten tar i bruk gamle graver på nytt uten at likene er gått i oppløsning. Foto: Øistein Norum Monsen
- LOVBRUDD: Leder Glenn Larsen i Gravferdsetatens fagforening mener det er lovbrudd når etaten tar i bruk gamle graver på nytt uten at likene er gått i oppløsning. Foto: Øistein Norum Monsen Vis mer

Dagbladet var også til stede da en ufestet grav ble åpnet på en gravlund i Oslo denne uka.

Heller ikke i denne graven, som også var kalket, hadde liket gått i oppløsning. Derfor ble hullet gravd igjen, og man måtte finne en ny grav til begravelsen dagen etter.

- Hvis denne graven var festet, ville vi tatt den i bruk, til tross for at det var rester igjen. Da er det folk som har betalt festeavgift i alle år. Det ville være tragisk å si «beklager, dere kan ikke bruke familiegraven likevel», sier Eriksson.

- Hva tenker du om at ansatte opplever det som belastende å støte på hele lik eller lik som bare delvis er gått i oppløsning?

- De jobber jo på en gravlund, men det er klart at om det er ansatte som har problemer med det, så må vi jo sette andre på jobben. Jeg sier ikke at de ikke kan jobbe her, men da må vi ta hensyn til det. Man har snakket om at man kanskje må ha spesielle team, sier Wenche Eriksson.

- Ikke fått klage Daglig leder Runar Frømyhr i Norsk Miljøstabilisering AS (Nomias), som står bak kalkingen, sier han ikke forstår framstillingen og at de burde fått beskjed om det dersom bare en drøy tredjedel av de kalkede gravene er bra, slik fagforeningen hevder.

- Dette burde jo være en reklamasjonssak, men vi har ikke fått en eneste skriftlig klage fra Gravferdsetaten, sier Frømyhr.

Han viser til at de har bedre utstyr nå og er mer treffsikre i kalkingen enn de var ved prosjektstarten i 2009.
 

GRAVER: Rune Sem graver opp en grav som skal brukes på nytt.   Foto: Øistein Norum Monsen
GRAVER: Rune Sem graver opp en grav som skal brukes på nytt. Foto: Øistein Norum Monsen Vis mer