Her måtte han forlate sin døde venn

Svenske Fredrik Sträng var midt i dødsdramaet på K2. Her er hans historie.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Det er fortsatt stor usikkerhet rundt situasjonen på K2, verdens nest høyeste fjell. Et isras fredag skal ha ført til et ukjent antall dødsfall.

Flere klatrere ble mer eller mindre blokkert på toppen da raset rev med seg sikringstau i den såkalte «Flaskehalsen» på 8200 meters høyde, en islagt nesten vertikal kløft som har krevd mange liv gjennom årene.

Klatrekollega Cecilie Skog og to de andre norske ekspedisjonsmedlemmene Øystein Stangeland og Lars Nessa nå er i sikkerhet i Base Camp på 5000 meter.

Avviser rykter i britiske medier

Talsmann for den norske K2-ekpedisjonen, Bjørn Sekkesæter, vet i formiddag ikke noe mer om hva som har skjedd med den savnede klatreren Rolf Bae.

Han går ikke god for tolkningen til en irsk klatrer, som er intervjuet i britisk media, som hevder Skog så ektemannen Bae bli tatt av ras. Den irske klatreren oppholder seg for tiden i hjemlandet, og er ikke på K2.

- Dette er i beste fall andre eller tredje håndskilder. Jeg vet at den irske klatreren ikke har vært i direktekontakt med Cecilie Skog, slik historien etter hvert har blitt sitert. Cecilie ringte meg fra base camp ved 10.40-tiden norsk tid, og det er den første direktekontakten hun har hatt med noen utenfra, sier Sekkesæter til Dagbladet.no.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Cecilie Skog var i ferd med å begynne fra start på historien om hva hun har observert det siste døgnet, men så ble sambandet brutt. Jeg regner med å få gått gjennom hele opplevelsen med henne i løpet av noen timer, slik at vi seinere i dag kan fortelle mer om situasjonen for Rolf Bae, sier Sekkesæter.

30 skulle til topps

KJEMPET FOR LIVET: Dette bildet er viser den såkalte «Flaskehalsen» på 8200 meters høyde. Foto: Renato Sottsass/NoritK2/Pakistan Tourism Office/Scanpix
KJEMPET FOR LIVET: Dette bildet er viser den såkalte «Flaskehalsen» på 8200 meters høyde. Foto: Renato Sottsass/NoritK2/Pakistan Tourism Office/Scanpix Vis mer

Den svenske klatreren Fredrik Sträng var en av mange klatrere som fredag skulle prøve å nå toppen på det 8611 meter høye fjellet. Etter flere dager med dårlig vær var det mange som ville opp.

Sträng sier til den svenske avisen Aftonbladet at det var omtrent 30 klatrere som ville prøve seg på det krevende sistestykket denne dagen. 

Men det gode været endrer seg, og Strängs gruppe bestemmer seg for å avbryte forsøket. I 8000 meters høyde får de høre at en klatrer svensken kjenner godt har omkommet.

Deler av Strängs gruppe begir seg opp mot Flaskehalsen for å få den døde ned. Der møter deen rekke utmattede og nedkjølte klatrere. Sträng begynner arbeidet med å få ned den omkomne klatrevennen.

- Det var veldig vanskelig, men jeg ville bare få ham ned til leiren, sier Sträng til Aftonbladet.

Nær revet i døden

Men så går det galt. En pakistansk guide mister festet, faller og treffer Sträng i ryggen. Svensken klamrer seg fast, men pakistaneren sklir 200 meter nedover og forsvinner utfor et stup.

Etter dette bestemmer Sträng og de andre seg for å oppgi forsøket med å få sin døde venn ned. Det blir for risikabelt.

- Det var helt forferdelig, jeg bare gråt og gråt, sier Sträng.

Her måtte han forlate sin døde venn

Til tross for ulykken fortsetter flere klatrere mot toppen. Så blir situasjonen enda verre. Deler av isveggen Sträng og de andre akkurat haddde forsert kollapser. Flere kilder melder at to personer skal ha mistet livet i dette raset, men disse meldingene er ikke bekreftet. Et ukjent antall klatrere blir sittende igjen overfor den kollapsede isveggen.

Aftonbladet skriver at Sträng mener 11 personer har omkommet. Dette tallet er ikke bekreftet av andre kilder.

Tiden renner ut

Hvis klatrere fortsatt står fast over Flaskehalsen haster det med å få dem ned. De vil snart ha oppholdt seg i tre døgn i den såkalte «dødssonen». I denne høyden er det lite luft, ekstremt kald, og man trenger mye vann, 8-9 liter daglig.

- Det er først og fremst kropp og sinn som tappes for krefter i en slik situasjon. Selv om man har tilførsel av oksygen og vann, blir man gradvis svekket. Dømmekraften og fysikken blir dårlig. Det er fare for forfrysninger og nedkjøling, og man blir i mindre stand til å gjøre de riktige tingene, sier fjellklatreren Jon Gangdal til Dagbladet. Han har deltatt på fire ekspedisjoner til Mount Everest. 

Han sier klatrerne har hatt relativt godt vær til K2 å være.

- Det ikke er særlig sterk vind i området, men det er likevel minus 20-30 grader, og med bare 1/3 oksygen av det vi er vant med. Det gjør at blodet blir fortykket og flyter langsommere ut i fingre, tær og hodet, og det er jo disse kroppsdelene man er mest avhengig av under klatring,

I så stor høyde reduseres evnen til å improvisere.

- Du gjør det du har bestemt deg for tidligere. Dette har jeg selv erfart. Sjansene til fjellklatrerne avhenger av hvor mye oksygen de har, og om de er på et sted de kan bevege seg. Jeg kjennner selv en svensk mann som overlevde en natt på toppen av Mount Everes fordi han labba rundt en stein hele natten, og nektet å sette seg ned. Han mistet alle tærne, men overlevde. Det har vært eksempler på folk som har vært savnet på slike høyder i to-tre dager. Det er overlevelsesevne og fysikk som gjør at de klarer seg. Andre kan bukke under etter et døgn, påpeker han.

FORTSATT SAVNET: Rolf Bae (33).
BLE NESTEN DRATT I DØDEN: Fredrik Sträng.