1821 KRIGSSIGNATURER: Den amerikanske legen og fotografen Jeffrey Gusky (t.v.) har dokumentert 1821 signaturer på veggene av dette kalkbruddet i Den underjordiske byen - Cite Souterraine - i Naours nord for Paris. Foto: AP/Remy de la Mauviniere
1821 KRIGSSIGNATURER: Den amerikanske legen og fotografen Jeffrey Gusky (t.v.) har dokumentert 1821 signaturer på veggene av dette kalkbruddet i Den underjordiske byen - Cite Souterraine - i Naours nord for Paris. Foto: AP/Remy de la MauviniereVis mer

Her, mens krigen raste over dem, skrev 1821 menn navnet sitt

«Alt de ville, var å bli husket.»

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Når du er under bakken på disse stedene, og det er fullstendig mørkt, skinner hodelykta di på en spesiell del av veggen, og der lyser noens signatur, som ser ut til å være fra i går, mot deg fra hundre år tilbake.

Slik forklarer legen og fotografen Jeff Gusky hvordan han opplever å utforske kalkbruddet i Den underjordiske byen - Cite Souterraine -
i Naours omtrent 15 mil nord for Paris.

«Jeg eksisterte» Det gjør et sterkt inntrykk på ham å vite at signaturene ble skrevet mens første verdenskrig raste, og at millioner av mennesker mistet livet på slagmarken i Somme like ved.

- Det er noe veldig gripende, fordi du føler det som at noen ville si: «Jeg eksisterte, jeg betydde noe, jeg var i live», sier han til New York Times.

Til nå har Gusky talt opp 1821 navn her. Han har dokumentert signaturene og det underjordiske kalkbruddet hvor de er skriblet inn ved å fotografere dem.

Gusky tror disse soldatenes signatur kan få første verdenskrig til å oppleves som virkelig og til å bety noe for det store flertallet som ikke har noe forhold til den store krigen som sluttet for snart hundre år siden.

«Bare en menig» - Alt disse karene ville var å bli husket, sier han til The Independent.

Den britiske avisa skriver at han til nå har kommet over 1821 navn i kalkbruddene i Naours, og at de fordeler seg på 731 australiere, 339 briter, 55 amerikanere, en håndfull franskmenn og kanadiere. 662 andre vet han foreløpig ikke nasjonaliteten til.

Avisas journalist finner en av inskripsjonene særlig gripende, den til Herbert John Leach fra Adelaide i Australia.

GRIPENDE: - Det er noe veldig gripende, fordi du føler det som at noen ville si: «Jeg eksisterte, jeg betydde noe, jeg var i live», sier fotografen og legen Jeff Gusky fra Texas om signaturene han har funnet og fotografert i Naours nord for Paris. Foto: AP/Remy de la Mauviniere
GRIPENDE: - Det er noe veldig gripende, fordi du føler det som at noen ville si: «Jeg eksisterte, jeg betydde noe, jeg var i live», sier fotografen og legen Jeff Gusky fra Texas om signaturene han har funnet og fotografert i Naours nord for Paris. Foto: AP/Remy de la Mauviniere Vis mer

«HJ Leach. Bare en menig. 13/7/16. SA Australia», skrev 25 år gamle Leach - mindre enn en måned før han mistet livet i kampene.

- Blind teknologi-tro På bloggen sin forklarer Jeff Gusky hva som er ideen bak foto-prosjektet, som har navnet «The Hidden World of World War I». Han skriver at millioner på millioner av mennesker flyttet fra landsbygda etter at de moderne storbyene oppsto i 1870-årene, og at det deretter skjedde en av-humanisering med blind tro på moderne teknologi.

«Det tok mindre enn tretti år for de nye demokratiene, beruset av framgang, å marsjere entusiastisk inn i ei kjøttkvern.. den første moderne masseødeleggelsen: Første verdenskrig.»

- «The Hidden World of WWI» gir oss et glimt av den individuelle menneskeligheten til soldater som nektet å bli kneblet stilt overfor moderne masseødeleggelse, sier han på bloggen, hvor han forklarer at fotografiene utforsker en så godt som glemt soldatverden under skyttergravene i vest-fronten i Frankrike.

VILLE HUSKES: - Alt disse karene ville var å bli husket, sier Jeff Gusky til The Independent. Foto: AP/Remy de la Mauviniere
VILLE HUSKES: - Alt disse karene ville var å bli husket, sier Jeff Gusky til The Independent. Foto: AP/Remy de la Mauviniere Vis mer