Her oppdaget verden Barack Obama

Mannen og talen som bergtok verden og endret historien.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Torsdag 29. juli 2004 skrev Dagbladet.no for første gang om Barack Obama. Han var helt ukjent i Norge, og temmelig ukjent i USA.

«Ingen hadde hørt om Barack Obama før han gikk på talerstolen. Nå snakkes det om at han kan bli USAs første svarte president», skrev vi.

Helt ukjent lilleputt
Artikkelen er så vidt vi vet det første norske portrettet på mannen som i dag overtar Det hvite hus.

To dager før hadde den unge delstatssenatoren fra Illinois klatret opp på talerstolen på Demokratenes årsmøte i Boston for å holde hovedtalen. Der var presidentkandidat John Kerry begivenhetenes sentrum, og kampen for å kaste George W. Bush ut av Det hvite hus var det alle snakket om.

Som delstatssenator var Obama en lilleputt. Selv kjempet han om en plass i eliteserien som demokratenes Illinois-kandidat til Senatet.

Men det var inntil Obama gikk av talerstolen. Som en kjempe.

Kongressens cooleste

Drøye tre måneder senere tapte Kerry kampen mot Bush. Men Obama vant en plass i senatet som den tredje svarte folkevalgte senatoren i nasjonens historie.

«Kongressens cooleste», skrev Dagbladet.no. Og andre norske medier, som NRK, kastet seg på spådommen om at han kan bli landets første svarte president «en gang i fremtiden».

Men ingen trodde det kunne gå så fort. Selv avfeide Obama alle spekulasjoner som premature. Han hadde jo knapt blitt senator.

Men to år senere, i desember 2006, ble det klart at 45-åringen ville stille til valg.

Obama-feber
Hver eneste offentlige opptreden av Obama fikk nå enorm medieoppmerksomhet og overskrifter som «The Obama Hurricane Strikes», «Obama-mania», «Obama Fever» og «Here Comes Obama». Analytikerne mente han kunne skaffe seg mye støtte i grasrota i det demokratiske partiet - og faktisk bli en reell konkurrent til favoritten Hillary Clinton.

Tidlig 2007 skjønner alle at det enten blir en svart eller en kvinne som skal kjempe Demokratene tilbake til Det hvite hus.

Clintons kattepine
Clinton ledet lenge på meningsmålingene, og var den klare favoritten.

Men så kom historien om katten «Socks», som var Hillarys kjæledyr da hun var førstedame i Det hvite hus.

Socks ga den heller kjølige og forretningsmessige Hillary sjansen til å vise fram sine mer omsorgsfulle, moderlige sider som førstedame. I tillegg fikk den fram smilet på datteren Chelsea. Socks ble en del av presidentfruens kommunikasjonsstrategi overfor barn og familier.

Men under primærvalgkampen kunne britiske Times Online avsløre at katten ble dumpet i det øyeblikket Clinton-familien forlot Det hvite hus. Og med det ble det stilt spørsmål fra flere hold om Hillarys myke og omsorgsfulle sider bare var et kynisk og kalkulert PR-spill for galleriet.

Lang nedoverbakke
Selv om saken var kuriøs, kom den da Hillary var på topp i valgkampen. Etter det gikk det nedover mens Obama bare vokste.

Sjokket kom da det første primærvalget ble avholdt i Iowa. Obama knuste Hillary, tross spådommer om kvinnelig valgskred og parademarsj for den tidligere førstedamen.

En gråtkvalt Hillary holdt spenningen i live ved å gjøre dystre spådommer til skamme og vinne New Hampshire uka etter.

Men hun hadde tapt momentum. Og ektemannen Bill gjorde sitt til å skape flere negative oppslag.

Turbanbilde og fryktvideo
Mens Obama-skuta fosset frem, fikk Hillary stadig større slagside. Hun fikk tidlig skylda for drive negativ valgkamp mot Obama. Først ved å spre et bilde av Obama i en somalisk klesdrakt, deretter for sin skremmevideo, som ble kritisert fra flere hold.

Virkelig pinlig ble det da hun ble tatt for å overdramatisere et besøk til krigsherjede Bosnia da hun var førstedame.

I en tale hevdet hun at de måtte løpe i dekning for snikskytterild. Faktasjekkere i amerikanske medier kunne raskt fastslå at Clinton ikke løp mot et pansret kjøretøy med hodet lavt, men ble derimot ble tatt imot på rullebanen av smilende amerikanske og bosniske ledere. Fri for snikskyttere og annen dramatikk.

Obama tråkket uti
Men Obama slapp ikke unna skandalene han heller. Først plumpet han uti med å kalle velgerne i Pennsylvania for «bitre folk som klamrer seg til våpen, religion eller motforestillinger mot mennesker som ikke er som dem».

Så ble han offer for rallingen til sin egen sjelesørger og åndelige veileder i 20 år, pastor Jeremiah Wright.

Nektet å gi seg
Men Obama kom styrket ut av hver eneste kamp, debatt og tale, og avstanden ned til Clinton ble bare større og større. Til tross for at stadig flere demokratiske partitopper ba henne gi seg mens leken var god, nektet Clinton å gi opp håpet.

Obama hadde for lengst begynt å konsentrere seg om finalen mot republikaneren John McCain da Clinton til slutt kastet inn håndkledet, i håp om å bli visepresident.

Tosiffret ledelse
Obama tok tidlig ledelsen i den avgjørende runden.

Konservative svertekampanjer, som tegningene av herr og fru Obama som terrorister i Det hvite hus, førte bare til ytterligere mobilisering for Illinois-senatoren.

Og til tross for at krigsveteranen McCain flere ganger har gjestet troppene i Irak, fikk Obamas første tur til krigssonen enorm oppmerksomhet.

Pressens yndling
Da Obama senere reiste på Europaturné hadde han historiens største pressekorps på slep. I skyggen måtte McCain avlyse sine stunts foran en håndfull journalister og gumle bratwürst på pølsehus i Ohio mens Obama ble hyllet av et folkehav på 200 000 i Berlin.

McCains kritikk mot Obama for ikke å ha besøkt krigsskadde amerikanske soldater på det amerikanske sykehuset i Tyskland fikk liten effekt.

Og selv om hans angrepsvideo mot Obamas enorme kjendisstatus fikk mye oppmerksomhet, var det få som tok sammenligningen med Paris Hilton og Britney Spiers på alvor.

Rotet med hus
Da ble det farligere for McCain å rote med hvor mange hus han var i besittelse av, i en tid da landet stod midt i en eksplosiv voksende finanskrise.

Den største nedturen for Obamas kampanje, om det kan kalles en nedtur, var det heller sikre og kjedelige valget av veteranen Joe Biden som visepresidentkandidat.

Ny giv med Palin
Således ble McCains valg av Alaska-guvernør Sarah Palin som visepresidentkandidat en sensasjon og stor opptur i noen uker. Etter måneder i slagskyggen til Obama ble 73-åringens kampanje plutselig spennende igjen.

Helt til hun begynte å snakke på egenhånd. Enkelte av hennes taler vil gå inn i historien som de friskeste under valgkampen. Men hennes hardtslående image som hockeymamma og pitbull med lebestift holdt ikke hele veien til Det hvite hus. Til syvende og sist ble Sarah Palin en belastning for veteranen, som med all tydelighet viste trøtthetstegn.

Selvskudd
Og da ble det så lett for en ung og vital Obama å sette halen på grisen, eller som han selv sa om sin motstander: - Du kan ta leppestift på en gris, men det er fortsatt en gris...

Men selve nådestøtet sørget McCain for helt selv, da han forsøkte å gjøre seg til valgkampens eneste ansvarsfulle og handlekraftige politiker ved å «liksom» avlyse valgkampen for å reise til Washington D.C for å bane vei for en tverrpolitisk løsning på finanskrisa i USA.

Veteranen gikk på talerstolen og tok æren for at han egenhendig hadde reddet krisepakkeforhandlingene i kongressen. Så gikk hans egne partifeller hen og nedstemte løsningen McCain skrøt av å ha ledet frem

Og da selv rørlegger Joe sviktet i siste akt, hjalp det forsvinnende lite at den beryktede norsk-kenyanske sjarlatanen Sammy Korir drev med fri skandalediktning om Obama-familien på sin blogg.

Rasistiske attentatplaner

Ved to anledninger under valgkampen ble det avdekket rasistisk motiverte drapsplaner mot Barack Obama. Først ble Tharin Gartrell og Nathan Johnson tatt i august for angivelig å ha planlagt attentat på Obama under Demokratenes landsmøte i Denver.

Deretter ble nynazistene Daniel Cowart (20) og Paul Schlesselman (18) tatt i oktober for planer om en ren massakre på 102 svarte i tillegg til Obama.

Historisk valgskred
Tirsdag 4. november gikk amerikanerne til valgurnene og stemte som aldri før i et av historiens mest spennende presidentvalg.

Litt over midnatt 5. november kunne Obama motta hyllelsen i hjembyen Chicago som den neste president i USA.

I dag blir han innsverget som USAs 44. president, og den første svarte i historien som inntar Det hvite hus i Washington D.C.

- Aldri vært mulig i noe annet land
Det gir grunn til å hoppe tilbake til vår aller første artikkel om Barack Obama, etter talen han holdt i Denver tirsdag 27. juli 2004.

- Dette er en spesiell ære for meg fordi, la oss innrømme det, det er ganske usannsynlig at jeg står her. Faren min var en utenlandsk student, født og oppvokst i en liten landsby i Kenya. Han vokste opp som geitegjeter. Jeg fikk et afrikansk navn av mine foreldre. De trodde at i et tolerant Amerika, er ikke navnet ditt til hinder for suksess. Jeg står her og vet at min historie er en del av en større amerikansk historie. Min historie hadde ikke vært mulig i noe annet land på jorda, sa han da.

- There's not a liberal America and a conservative America. There's the United States of America.

Men Obama har blitt langt større enn Amerika. På drøye fire år. 

KJEMPER FOR KERRY: Obama var på dette tidspunktet ikke påtenkt som noen fremtidig presidentkandidat, men kjempet for John Kerry og en egen plass i senatet. Foto: AP/Ron Edmonds
KJEMPER FOR KERRY: Obama var på dette tidspunktet ikke påtenkt som noen fremtidig presidentkandidat, men kjempet for John Kerry og en egen plass i senatet. Foto: AP/Ron Edmonds Vis mer