||| De fattige gjeterne på de mongolske slettene rammes hardt av den globale finanskrisen. Rike menneskene i New York, London og Paris kjøper nemlig færre luksusklær laget av kasjmirull.

Etterspørselen etter luksusull har falt i takt med børskurvene og tapte arbeidsplasser blant bankfolk, børsfolk, advokater og andre i godt betalte jobber. I dag ligger prisene på kasjmirulla rundt femti prosent lavere enn før finanskrisen. Og gjeterne på de mongolske gresslettene merker fallet i etterspørselen på kroppen.

Men det er bare toppen av isfjellet. Konsekvensene av finanskrisen i dette vidstrakte landet klemt mellom Russland og Kina er mange og store.

De økonomiske nedgangstidene i omliggende land som Sør-Korea og Kina betyr at titusener av mongolske fremmedarbeidere sender langt mindre penger hjem, om de klarer å sende noe i det hele tatt. Mange må dessuten vende hjem fordi de ikke lenger får jobb.

Også andre eksportvarer, som kobber, har falt i pris. Dessuten er bremsene satt på i en rekke sektorer i landet - som bygge- og anleggsbransjen. Resultatet er at regjeringens økonomiske evne svekkes og dermed også dens evner til å bistå de fattigste.

Sereeter Damba, som i likhet med store deler av befolkningen lever som nomade med sin geiteflokk, ser nå etter nye inntektskilder for å kunne brødfø kone og elleve barn. De 200 geitene han eier, svarer seg ikke lenger økonomisk.

- Jeg får ikke lenger nok ut av geitene mine, og vil forsøke meg på å dyrke grønnsaker, sier han.

- Men det er vanskelig å finne land for slik drift, legger 52 år gamle Damba til.

Han bor nå i en bosetning rundt 70 kilometer utenfor hovedstaden Ulan Bator.

I påvente av bedre tider har han med geitene som pant, fått et lån på nærmere 2.500 kroner for å berge familien gjennom krisen. Men inflasjonen i Mongolia ligger på høye 12 prosent.

Mange sitter i skvisen mellom høye lånerenter og lav etterspørsel - enten det gjelder tjenester eller kjøtt- og ull.

- I fjor på denne tiden hadde jeg mange bestillinger på snekkerjobber, og folk betalte til og med på forskudd. I år har jeg ingen ting, bare et par bestillinger, men ingen penger. De ønsker å få gjort jobben på kreditt, forteller den 43 år gamle snekkeren Sambuugiin Saruul.

Saruul og hans familie har måtte redusere det meste av sitt forbruk, og spiser i dag bare et måltid om dagen. Nå vurderer Saruul som så mange andre å flytte inn til byen i jakten på arbeid.

Nærmere halvparten av Mongolias befolkning på rundt tre millioner lever nå i Ulan Bator. Mange bor i slumstrøk i utkanten av hovedstaden, der tjenester som rennende vann og kloakk er sjelden.

- Disse menneskene har svært få framtidsutsikter, fastslår Luvsandendev Sumati, lederen for Sant Maral-stiftelsen som forsker på økonomiske og sosiale forhold i samfunnet.

Stor arbeidsledighet og høy inflasjon har presset lønningene for dagarbeiderne ned. Mellom april 2008 og april i år har lønningene til dagarbeiderne sunket med 60 prosent, ifølge en rapport fra Verdensbanken.

- Hovedproblemet er at svært mange har svært liten utdannelse, og er dermed svært dårlig rustet til å møte en krise. De trenger omfattende opplæringsprogram, sier Suamti.

(NTB)