OVERLEVDE: Kristian Rasmussen (31) satt i et hjørnekontor i R4, bare 25 meter fra bombebilen, da bomba gikk av. Foto: Jacques Hvistendahl
OVERLEVDE: Kristian Rasmussen (31) satt i et hjørnekontor i R4, bare 25 meter fra bombebilen, da bomba gikk av. Foto: Jacques HvistendahlVis mer

Her satt Kristian (31) da terrorbomba gikk av

Lå i koma i tolv dager. - Familien fikk den psykiske trøkken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Hadde Kristian Rasmussen (31) fra Sørreisa sett ut av kontorvinduet 22. juli, kunne han sett Anders Behring Breivik parkere bombebilen rett utenfor kontoret hans i Olje- og energidepartementet, skrev Dagbladet 26. september i fjor.

I dag var Rasmussen første vitne ut i Oslo tingrett.

31-åringen jobber til daglig som ingeniør i Norges vassdrags- og energidirektorat, men var på utlån til departementet, som holder til i bygget R4 - like ved høyblokka.

- Vanlig dag Rasmussens arbeidsplass lå i andre etasje i R4, ut mot høyblokka/Grubbegata.

- Det var en helt vanlig dag, for meg, og siste dag før ferien. Jeg skulle egentlig kjøre til Stavanger den helga, for nevøen min skulle døpes. Etter lunsj hadde jeg et møte med sjefen min og planla løpet mot utvalgsmøtet etter ferien. Og, for min del, så ble det svart, den ettermiddagen, sier Rasmussen.

Han lå tolv dager i koma etter bombeeksplosjonen.

- Jeg har noen vage minner om at jeg ble holdt ned av noen, og at jeg kjempet imot, sier Rasmussen. Men han utelukker ikke at dette kan ha vært drøm.

- I bunn og grunn har jeg ingen minner, sier Rassmussen.

Blødninger Det siste han husker, er at han sendte noen tekstmeldinger og e-poster.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Etter eksplosjonen ble han liggende i mellom 60 og 90 minutter før han ble funnet av brannmannskaper.

- Jeg ble operert i magen for en stor blødningen. Det var det mest akutte, sier Rasmussen og forteller om alle operasjonene han måtte gå gjennom. - Jeg hadde også et brudd i nakken, forteller han.

Aktor Svein Holden sier at erklæringen fra Ullevål universitetssykehus konkluderer med at både bukblødningen og hodeskaden hans var «av livstruende art».

Reddet av bombefilm - Jeg fikk også lungebetennelse mens jeg lå i koma, Fikk feber og måtte kjøles ned mekanisk. Etterhvert fikk jeg en blodpropp i armen, noe som var vanskelig å behandle. Jeg fikk sannsynligvis ganske god behandling. Det gikk bra, men antakelig var det mange ganger på hengende håret, sier Rasmussen.

Han mener bombefilm på vinduene i departementet hindret glassplinter og trolig reddet livet hans. Etter tolv dager våknet han fra koma.

- Jeg følte egentlig ikke angst. Jeg fikk fort rede på det som hadde skjedd, og at ingen jeg kjente ble skadd. Jeg ble ikke fortalt om Utøya på tre uker, for å skjerme meg, sier Rasmussen.

Han overført til Sunnaas sykehus for rehabilitering og testing. Der var han i én måned. 

Her satt Kristian (31) da terrorbomba gikk av

- Konklusjonen var at jeg kom fra det uten varige skader. At det gikk fint, sier Rasmussen.

- Familien fikk trøkken Han har i dag litt problemer med høye lyder, som er relatert til hodeskaden. For å konsentrere seg må han ha det stille.

- Det var familien som fikk den psykiske trøkken. 22. juli fikk de ikke kontakt med meg. De ble veldig bekymret. Tantene mine, som bor i Oslo, reiste til pårørendesenteret. Der fikk de beskjed om at de bare kunne dra til Ullevål. De fikk ikke vite annet enn at de hadde en der inne som ikke var identifisert, men som hadde samme klær de visste at jeg hadde, sier Rasmussen.

Rasmussen forteller at han ble endelig identifisert på grunnlag av et arr på lillefingeren.

- Jeg var veldig ugjenkjennelig da. Det må ha vært grusomt for dem å oppleve, sier han.

- Også var det 12 dager i koma med usikkerhet. Ikke bare om jeg ville overleve, men også om jeg ville være den samme når jeg våknet, sier han.

- Stort hell Rasmussen forteller at han trolig ble truffet av vinduet, som blåste inn på grunn av eksplosjonen, og ble liggende under noen vrakrester.

- Har dette forandret noe for deg i livet? Noen perspektiver?

- Jeg tror egentlig ikke det. Man får jo noen nye erfaringer, men dessverre er dette nesten blitt en del av hverdagen. At det sprenges bomber. Det kan skje hvem som helst. Jeg tror ikke det har endret noe, egentlig.

- Jeg kom fra det med stort hell. Jeg ble helt frisk. I dag lever jeg et normalt liv, sier Rasmussen.

VANLIG LIV: Kristian Rasmussen (31) ble livstruende skadd av terrorbomba. I dag lever han som normalt.
Foto: Fredrik Varfjell / Scanpix
VANLIG LIV: Kristian Rasmussen (31) ble livstruende skadd av terrorbomba. I dag lever han som normalt. Foto: Fredrik Varfjell / Scanpix Vis mer