Her sjekkes Gilde

Prøver tatt på Gildes slakteri på Rudshøgsa ble seint i går kveld sendt til et privat laboratorium for kontroll.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Slik skal matgiganten finne ut om det er dårlig hygiene ved slakteriet som er årsaken til at to barn nå er bekreftet smittet med den farlige e.coli-bakterien. Bakterien ble påvist i Folkehelseinstituttets laboratorium i går. Nå jobber instituttet med å lete etter bakterien hos de fire andre barna som fikk nyresvikt.

Svamper med overflateprøver fra kniver, bordplater og produksjonsutstyr kom i går kveld til et privat laboratorium i Oslo for prøvetaking. Siden Gilde har sannsynliggjort at det bare er anlegget på Rudshøgda i Hedmark som kan være smittested for e.coli, blir anlegget endevendt i jakten på bakterien.

Store økonomiske tap

Fagsjef Anne Grensen og kollegene hennes jobbet i går kveld overtid for å hjelpe Gilde og myndighetene til å finne smittekilden.

65 tonn kjøttdeig og -farse er til nå trukket tilbake fra markedet. Gilde anslår tapet til over fire millioner kroner. Tapet av omdømme er vanskelig å måle i penger.

Tarm i kontakt med kjøtt

-  E.coli-bakterien kommer ikke inn på slakteriet via andre kilder enn dyrene. At et dyr er smittet, trenger nødvendigvis ikke være farlig så lenge hygienerutinene ved slakteriene er gode. Kjøtt blir først smittet når tarmen kommer i kontakt med kjøttet. Slikt skal jo aldri skje, sier Keren Bar-Yaacov, avdelingsdirektør i Mattilsynet.

Bare rundt én prosent av alt storfe i Norge er smittet med e.coli-bakterien, en farlig variant av det menneskelige e.coli-bakterien.

 «IKKE NOE RART, BARE MYE KJØTT»?  Prøver tatt på Gildes anlegg på Rudshøgda ankom i går kveld Oslo for kontroll. Fagsjef Anne Grensen og kollegene hennes jobbet i går på spreng med å sjekke ut utstyret. Foto: Lars Myhren Holand
«IKKE NOE RART, BARE MYE KJØTT»? Prøver tatt på Gildes anlegg på Rudshøgda ankom i går kveld Oslo for kontroll. Fagsjef Anne Grensen og kollegene hennes jobbet i går på spreng med å sjekke ut utstyret. Foto: Lars Myhren Holand Vis mer

I teorien kan ett fe på en gård være smittet, mens resten av flokken på 40 være frisk. Derfor blir det omtrent umulig for myndighetene å finne fram til hvilke gårder som smitten stammer fra.

Skitne dyr

-  Det er ikke mulig for oss å teste alle storfe når framkomsten av bakterien er så lav. Bøndene selv kan lete, men det blir en meget vanskelig oppgave, sier han.

Bønder kan bli trukket opp til 600 kroner i slaktepris dersom dyrene er møkkete. Bar-Yaacov sier til Dagbladet at Mattilsynet ikke er fremmed for teorien om at det er skitne dyr på slakteriet på Rudshøgda som er årsaken til at e.coli-bakterien nå er i omløp.

-  At Gilde og andre produsenter truer med reduserte slaktepriser, har gjort bøndene flinkere til å holde dyrene rene, sier Einar Frogner, leder av Bondelaget i Hedmark.

- Flere vil bli syke i Norge

Norge har så langt vært forskånet for e.coli-smitte sammenliknet med andre europeiske land. Men flere vil nok bli smittet i Norge framover.

Det sier Ingolf Nes, professor ved Universitetet for miljø- og biovitenskap.

- E.coli har en fantastisk evne til å tilpasse seg nye miljøer og bli resistent. Når vi samtidig har færre og større slakterier som kan sende ut potensielt smittet kjøtt, øker risikoen for at flere personer kan bli smittet av samme parti kjøtt, sier Nes.

Ved siden av kjøtt er drikkevann en stor smittekilde.

På grunn av at det i Norge er flere åpne drikkevannskilder, er risikoen for utbrudd av denne typen e.coli større enn i andre europeiske land, mener Håvardstein.

- I Norge har vi flere drikkevannskilder hvor storfe beiter helt ned til vannet. Det kan potensielt være et problem, sier Håvardstein.