ISFRITT: - Her skulle det vært is nå, sier Kim Holmén er som internasjonal direktør ved Norsk polarinstitutt og holder til på Svalbard. Adventfjorden ved Longyearbyen har i de siste årene vært isfritt i mai, noe som bekymrer Kim Holmén. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet
ISFRITT: - Her skulle det vært is nå, sier Kim Holmén er som internasjonal direktør ved Norsk polarinstitutt og holder til på Svalbard. Adventfjorden ved Longyearbyen har i de siste årene vært isfritt i mai, noe som bekymrer Kim Holmén. Foto: Øistein Norum Monsen / DagbladetVis mer

Klimaendringer

Her skjer klimaendringene raskest i verden

Klimaet på Svalbard endrer seg raskere enn selv forskerne har forutsett. Det er nå 77 måneder siden temperaturene var under normalen på Svalbard lufthavn. 

LONGYEARBYEN (Dagbladet): - Hvor enn jeg legger blikket, ser jeg tydelige tegn på forandringer, sier Kim Holmén, internasjonal direktør ved Norsk polarinstitutt.

Holmen står ved fjorden som talende nok har navnet «Isfjorden». Det er 9. mai og den er isfri. For 15 år siden ville bildet vært et annet.

- Historisk sette kunne årets første båt komme seg fram her 15. mai. I år har det ikke vært en isbit på fjorden hele året, forteller han.

Polarinstituttet har ansvar for forskning, miljøovervåkning og kartlegging av Arktisk og Antarktisk og deres målinger er tydelige.

Klimaendringene er i full gang. De skjer dobbelt så raskt i Arktis som i resten av verden, og raskere på Svalbard enn i resten av Arktis.

Krass forandring

Når Holmén ramser opp endringene som nå finner sted blir det en lang liste:

- Snøen smelter tidligere på våren, høstene er mildere, vannet er varmere, tidevannsbreene som har fronten i havet spises opp underfra av det varme vannet, breene minsker, vi har masse vannbevegelse i marka, jordskred og enorme snøskred som også har hatt tragisk utgang.

-Polartorsken forsvinner, det kommer nye fuglearter og vi får vanlig atlanterhavstorsk inn i fjorden. Når isen smelter går det dårlig med ringselen som føder barna sine på isen. De igjen utgjør den viktigste maten for isbjørnene. Det er stor og krass forandring i alle deler av systemet, helt åpenbart, konkluderer han.

Våtere og varmere

MÅLER BREENE:  Breforsker Jack Kohler ved Norsk polarinstitutt gjør undersøkelser av Kronebreen på Svalbard. Forskernes undersøkelser viser at breene på Svalbard krymper. Foto: Jon Ove Hagen Vis mer

Rapporten «Snow, Water, Ice and Permafrost in the Arctic» som ble overlevert til Arktisk råds ministermøte forrige uke, forteller den samme historien.

Ifølge rapporten er klimasituasjonen for Arktis mer alvorlig enn antatt.

«Med hvert eneste år med nye data blir det enda mer klart at Arktis som vi kjenner det er i ferd med å bli endret til et varmere, våtere og mer variabelt miljø», står det blant annet.

90 forskerne har vært med på å utarbeide rapporten som er basert på data hentet inn i Arktis de siste årene.

De beskriver alvorlige konsekvenser for hele verden som vil følge endringene i det ugjestmilde nord.

Snø og is som smelter vil gi en reduksjon i solstråling og bidra til at temperaturene stiger enda mer og forstyrre værsystemene i sør. Det vil også føre til at havene stiger raskere enn forusett.

De laveste anslagene fra FNs klimapanel om havstigningene er en nå helt sikre på at er for optimisitiske.

- Raskere enn fryktet

- Dette er jo dessverre det vi han sett komme. I den måten det skjer, så skjer det raskere enn vi trodde. Det er et tydelig signal på at mennesket påvirker planeten og kanarifuglen i gruven som viser hvor resten er på vei. Et åpnere Barentshav vil gi mer nedbør i Skandinavia, og det gjør at Middelhavet får mindre regn på vinteren. I et område der det allerede er press på vannet og sosial uro, vil det være enda mer press på samholdet, sier den internasjonale direktøren ved Polarinstituttet.

ARKTIS UTEN IS: Kim Holmén tror vi kan se et Arktis uten is om sommeren i løpet av 30-40 år. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer

Han mener det vil bli veldig vanskelig å nå 2-gradersmålet fra Paris-avtalen.

- Det er en stor utfordring menneskeheten og verden står overfor, å finne andre veier å gå. , USA, Kina og India brukt opp mulighetsrommet for utslipp allrede om ti år. Skal vi lykkes, krever det sivilisasjon, omtanke med hverandre og en verden der mange reflekterer, sier Holmén, og gjentar budskapet han også kom med da han talte til Natos parlamentarikere da han foreleste for dem på et seminar i Longyearbyen forrige uke.

- Det er ikke over før det er over. Så lenge det finnes noe å kjempe for, må vi gjøre det. Det er et delt ansvar, sier han.

- Regjeringen bidrar til problemet

Klima og miljøminister Vidar Helgesen har selv akkurat vært på Svalbard og sett klimaendringene på nært hold.

- Det er veldig viktig å ikke bare beklage og være lei seg, men også bruke det som skjer som en del av argumentasjonen for en mer ambisiøs klimapolitikk, sier han til Dagbladet.

Han mener han fikk gjort akkurat det, da Natos parlamentarikerforsamling akkurat møttes i Longyearbyen.

ISPRØVE: Breen ved Ny-Ålesund som miljøvernminister Vidar Helgesen (H) står på, har sunket tre meter siden samme tid i fjor. Foto: Privat Vis mer

I revidert nasjonalbudsjett bevilget regjeringen også 12 millioner ekstra til forskningsmiljøene på Svalbard.

- De forsker og forsker på klimaendringene, men forsetter å føre en poltikk som bidrar til problemet, mener imidlertid MDG-leder Rasmus Hansson og viser til at regjeringen akkurat har lyst ut den neste største utlysningen av oljeblokker noen sinne.

Vidar Helgesen innrømmer at den norske oljevirksomheten er et paradoks.

- Det er et paradoks at vi er en nasjon som har levd og lever godt av inntekter fra fossile ressurser. Vi vet godt at vi skal omstille oss bort fra dette og over til å bli et lavutslippssamfunn. Men det er etterspørselen som vil avgjøre hvor mye av petroleumsressursene som skal produseres. Det er transportsektoren som etterspør mest olje, og her er det ingen land som gjør mer for å få ned etterspørselen, sier han og viser til den norske elbilpolitikken.

VAKKER UTSIKT: Uansett hvilken retning man snur seg på Svalbard, så er naturen blendende vakker. Her er utsikten fra Longyearbyen over Adventfjorden. Foto: Øistein Norum Monsen / Dagbladet Vis mer