- Her skjøt jeg Quisling

En dramatisk oktobernatt for 54 år siden henrettet Arvid Austad (80) og ti andre politisoldater Vidkun Quisling. Austad er den første som står fram og forteller historien om hvordan og hvor på Akerhus festning Nazi-Tysklands fremste allierte i Norge endte sitt liv.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Quisling var stormannsgal

...nå er han medlem i Fedrelandspartiet

Den nærmeste vennekretsen og yngre familiemedlemmer visste ikke hva Austad egentlig gjorde på festningen i fredsåret 1945. De trodde han utførte vanlig polititjeneste i Oslo-området, og at han var engasjert i vakthold og arrestasjoner i forbindelse med det forestående rettsoppgjøret.

I dette eksklusive intervjuet med Dagbladet forteller Austad sin historie fra den historiske oktobernatta og hva som skjedde etterpå.

- Jeg har aldri angret et sekund, slår han fast.

Flyktet til Sverige

Ni av deltakerne i eksekusjonspelotongen er døde. Til tross for gjentatte forsøk fra en rekke aviser, har Austad og hans gjenlevende kollega aldri stått fram i full offentlighet og fortalt sin historie. Riktignok har Austad ved et par anledninger gitt vitneskildringer fra henrettelsen, men da under pseudonym.

Arvid Austad er født og oppvokst på Inderøy i Nord-Trøndelag. Han var 20 år da tyskerne invaderte Norge 9. april, og han gråt av sinne da han hørte på radioen at Quisling hadde utnevnt seg selv til nytt statsoverhode.

Vidkun Quisling Født i Fyresdal 18. juli 1887. Henrettet på Akershus festning i Oslo 24. oktober 1945. Militærattaché i St. Petersburg og Helsinki. Deltok i humanitært arbeid i Sovjetunionen 1922- 26, bl.a. som sekretær i en folkeforbundskommisjon under ledelse av Fridtjof Nansen. Forsvarsminister 1931- 33. Dannet Nasjonal Samling i 1933, og var siden partiets fører. Erklærte seg selv som Norges statsminister om kvelden 9. april 1940, men måtte tre tilbake seks dager seinere. Innsatt som ministerpresident av tyskerne 1. februar 1942. Overga seg til politiet 9. mai 1945.
Vidkun Quisling Født i Fyresdal 18. juli 1887. Henrettet på Akershus festning i Oslo 24. oktober 1945. Militærattaché i St. Petersburg og Helsinki. Deltok i humanitært arbeid i Sovjetunionen 1922- 26, bl.a. som sekretær i en folkeforbundskommisjon under ledelse av Fridtjof Nansen. Forsvarsminister 1931- 33. Dannet Nasjonal Samling i 1933, og var siden partiets fører. Erklærte seg selv som Norges statsminister om kvelden 9. april 1940, men måtte tre tilbake seks dager seinere. Innsatt som ministerpresident av tyskerne 1. februar 1942. Overga seg til politiet 9. mai 1945. Vis mer
  • Militærattaché i St. Petersburg og Helsinki. Deltok i humanitært arbeid i Sovjetunionen 1922- 26, bl.a. som sekretær i en folkeforbundskommisjon under ledelse av Fridtjof Nansen. Forsvarsminister 1931- 33.
  • Dannet Nasjonal Samling i 1933, og var siden partiets fører. Erklærte seg selv som Norges statsminister om kvelden 9. april 1940, men måtte tre tilbake seks dager seinere.
  • Innsatt som ministerpresident av tyskerne 1. februar 1942. Overga seg til politiet 9. mai 1945.

    Året etter flyktet han til Sverige fordi han gikk berserk da han fikk se et stort bilde av NS-føreren i kommunelokalet i hjembygda. Han rev bildet ned og tråkket det i stykker. Myndighetene så meget alvorlig på hendelsen, og for ikke å bli arrestert lyttet han til tips fra ordføreren om å komme seg over grensa så fort som mulig.

    Dermed ble han rekruttert til de norske polititroppene i Sverige. Austad kom tilbake til hjemlandet i 1945. Avdelingen hans ble øremerket for spesialoppdrag i Oslo og omegn, og eksekusjonspelotonger ble tatt ut fra kompaniet.

    Henrettelsen

    10. september 1945 felte lagmannsretten dødsdommen over Vidkun Quisling. 6. oktober - tre dager før behandlingen i Høyesterett - ble Quisling flyttet fra Akershus til celle 34B i Møllergata 19.

    13. oktober leste dommer Sigurd Fougner opp Høyesteretts enstemmige kjennelse. Anken ble forkastet.

    Ti dager seinere besluttet regjeringen Gerhardsen å fullbyrde straffen, og ved 19-tida samme dag kom pastor Carl Traaen til celle 34B og meddelte Quisling om at dommen ville bli fullbyrdet allerede samme natt.

    Eksekusjonspelotongen natta til 24. oktober besto av ti utplukkede: Korporaler og menige politisoldater, samt sersjant Harald Hansen fra Drammen. Hansen var pelotongleder.

    - Vi tilhørte 6. kompani av polititroppene, ledet av løytnant Kåre Holtan. Han vikarierte for kaptein Halvor Brandt, som var reist hjem til sin lensmannsstilling i Aurskog. Vi var alle stasjonert i politikasernen på Majorstua, og kompaniet var forberedt på at noen ville bli beordret til å skyte Quisling.

    Det var ikke snakk om å melde seg frivillig til oppdraget, sier Austad.

    Dårlig samvittighet

    - 23. oktober for 54 år siden var jeg ansvarlig korporal i kompaniet, og hadde tatt en snartur på byen for å treffe en pike. Jeg kom litt seint tilbake - med dårlig samvittighet - og fikk straks ordre om å melde meg for kompanisjefen Kåre Holtan, forteller Austad.

    Beskjeden fra sjefen var kort og militær:

    - Dere som har møtt her, er tatt ut for å skyte Vidkun Quisling i natt. Ingen av dere kan forlate kaserneområdet før dere blir transportert til Akershus festning. Dere kan heller ikke ringe til venner og kjente før utpå dagen i morgen.

    Austad forteller:

    - En av de utplukkede fikk problemer med nervene og fikk sammenbrudd. Han skalv og gråt og ba seg fritatt for oppdraget. En romkamerat av meg ble plukket ut som stedfortreder noen minutter før vi var klare til å sette oss i lastebilen med kurs for festningen. Han fikk melding om at han skulle være med i pelotongen med disse ordene: «Finn Mauser'n din så fort som mulig, og kom deg med til Akershus snarest»!

    80-åringen forteller at lastebilen rullet fram i god tid før midnatt.

    - I fullt stridsutstyr, med stålhjelm og svensk Mauser-gevær, kjørte vi til festningen. Vi var til sammen elleve befal og menige som skulle skyte Quisling. Kompaniassistenten Harry Haldorsen var også i lastebilen med sin ammunisjonskasse og lommelykter.

    Ufyselig vær

    Arvid Austad sier at det duskregnet og var kaldt denne oktobernatta.

    - På grunn av den danske politikommandanten Aage Seidenfadens forsinkelse ble vi stående på festningens øverste platå i over to timer. Vi måtte slå floke for ikke å fryse.

    Det gikk imidlertid fort da Quisling først kom. De dramatiske øyeblikkene på Akershus festnings øverste voll i 1945 har brent seg fast i 80-åringen. Han slår fast at Vidkun Quisling gikk døden verdig i møte.

    - Kanskje hadde han bedre kontroll over nervene enn enkelte av oss som var beordret til å henrette ham, undres Austad.

    - Vi ti stilte oss på en linje, og sersjant Hansen ledet oss ved hjelp av tegn. Han brukte ikke ord da vi gjorde ladegrep og løsnet sikringen. Først da vi la an, hørtes Hansens røst da han kommanderte «ild». Vi skjøt - og Quisling var død.

    Retterstedet

    Retterstedet på Akershus festning bærer ingen minner etter dramaet. Alle spor ble fjernet umiddelbart, slik reglementet var den gangen. Ingen kommandant på festningen har noensinne hatt noe ønske om å markere stedet. Frykten for martyrisering har resultert i en nesten paranoid engstelse for å nevne Quislings navn høyt innenfor de historiske festningsmurene. Den samme frykten bidro også i mange år til å kaste et mystisk slør over NS-førerens endelikt.

    Men mange historieinteresserte besøkende vet hvor de skal gå for å se murveggen ved krutthuset på Akershus hvor Quisling endte sine dager.

    - For oss krigsveteraner er retterstedet en del av andre verdenskrig og festningens 700-årige historie som ikke er noen grunn til «å gjemme bort», mener 80-åringen.

    Hva følte han?

    - Før henrettelsene på Akershus hadde jeg aldri drept noen. Vi som kom fra Sverige, hadde ikke vært med i regulære kamper. Men jeg hadde gått gjennom den vanlige infanteriutdannelsen, som enkelt forklart går ut på å lære å drepe eller å bli drept selv.

    - I 1945 var jeg hardere enn i dag, hadde liksom en helt annen innstilling den gang. Men jeg hadde gjort det om igjen hvis omstendighetene hadde vært de samme i dag, sier Austad, som arbeidet som brannmann og røykdykker i Oslo før han ble pensjonist.

    - I brannmannyrket hadde jeg opplevelser med uskyldige brannofre som var langt tøffere enn å være med på en henrettelse på Akershus. Og under krigen hadde jeg nære slektninger som ble mishandlet til døde som følge av Gestapos og norske nazisters overgrep. Derfor hadde jeg ingen betenkeligheter med å være med i pelotongen.

    Har hylsen

    Etter de ti skuddene gikk pelotongleder Hansen fram til Quisling og skjøt det ellevte skuddet.

    «Dere har vært stø på hånden, karer,» sa kompaniassistent Harry Haldorsen, som gikk fram til Quisling etter henrettelsen.

    Han konstaterte at alle ti skuddene traff pappbiten Quisling fikk festet foran hjertet.

    - Før vi marsjerte ned fra vollen, kom Haldorsen for å samle inn de fire ubrukte patronene og den tomme hylsen. Han fikk ikke min, og han forsto godt at jeg ville ha hylsen som minne. Han sa heller ingenting da jeg puttet den i lommen.

    - På nytt tegn fra pelotongleder Hansen marsjerte vi bort fra vollen, og i øyekroken så jeg en lege gå fram til Quisling for å slå fast at han var død.

    Legen rapporterte - egentlig helt unødvendig - at Quisling døde momentant.

EN AV 11: Arvid Austad er en av to gjenlevende fra eksekusjonspelotongen som henrettet Quisling.