Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Her skytes Norge inn i romalderen

«Ferdinand» var landets første rakett. I dag er det 50 år siden den gikk opp.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ANDØYA RAKETTSKYTEFELT (Dagbladet): 18. august 1962, klokka 09.09, ble Norge en romfartsnasjon. Omkranset av høye, bratte fjell på den ene siden, og værhardt hav på den andre, ble en liten totrinns Nike-Cajun-rakett, populært kalt «Ferdinand 1», skutt opp fra Andøya rakettskytefelt i Nordland.

Med to instrumenter om bord nådde raketten en høyde på 102 kilometer - høyere enn den alment aksepterte grensen mellom atmosfæren og verdensrommet. Målet var å forske på mulighetene for å forbedre langveis radiokommunikasjon.

- Vi var blitt trukket inn i den kalde krigen, og sovjeterne var mistenksomme. Men alle bedyret at det var et fredelig oppdrag. Og det var jo. Langveis radiokommunikasjon har ikke bare militære formål, men var også av stor betydning for skipsfarten, forteller romfartsekspert Erik Tandberg.

Per nå har Norge sendt opp rundt 1000 forskningraketter på opptil fem tonn fra basen, i tillegg til cirka 100 fra Ny-Ålesund på Svalbard, blant annet for å granske de øvre delene av atmosfæren - ionosfæren - som har en effekt på dagliglivet her på jorda.

For å markere dette, kommer kong Harald til rakettøya, hvor det skal sendes opp en rakett 50 år etter den første. Den er opprinnelig et missil som nå er bygget om, og kan nå en høyde på rundt ni kilometer. Den skal utføre omlag 2000 målinger i sekunder, blant annet på temperatur og lufttrykk.

Solstormer og nordlys På verdensbasis omsetter romindustrien for rundt 260 milliarder dollar per år. Norge alene omsetter for seks til sju milliarder kroner.

NORGE I ROMMET: «Ferdinand 1» var landets første romrakett, og ble skutt opp fra Andøya rakettskytebase for nøyaktig 50 år siden i dag. Foto: ARR
NORGE I ROMMET: «Ferdinand 1» var landets første romrakett, og ble skutt opp fra Andøya rakettskytebase for nøyaktig 50 år siden i dag. Foto: ARR Vis mer

- Dere er ikke blant de største, men heller ikke blant de minste. Norge gir mer penger til ESA-samarbeidet enn det Sverige gjør, sier den svenske eksastronauten Christer Fuglesang, Skandinavias første og så langt eneste astronaut.

Norge har aldri sendt et menneske i rommet, ei heller landet på andre kloder eller selv satt noe i omløpsbane rundt jorda.

Det er den geografiske beliggenhet og infrastrukturen langt mot nord som posisjonerer for en unik romaktivitet og -vitenskap, blant annet på klima, polaratmosfæren, nordlys, romvær og overvåkning av skipstrafikk i Nordsjøen og Arktis.

Dette, kombinert med at vi satset tidlig på jordobservasjon og kommunikasjon, har gitt landet solid plass som romnasjon, sier administrerende direktør Bo Andersen ved Norsk romsenter. I tillegg til satellittbasestasjon Svalsat på Svalbard, har Norge også Trollsat ved forskningsstasjonen Troll i Antarktis.

Det gjør at satellitter som går i en polar omløpsbane, vil kunne motta og sende data i hver «ende» av jorda.

LITEN: Norges første romrakett var liten nok til å kunne bæres under arma, som demonstrert av tidligere bestyrer ved Andøya rakettskytefelt, Knut W. Eriksen. Foto: NTB Scanpix
LITEN: Norges første romrakett var liten nok til å kunne bæres under arma, som demonstrert av tidligere bestyrer ved Andøya rakettskytefelt, Knut W. Eriksen. Foto: NTB Scanpix Vis mer

- Vi bruker våre geografiske fortrinn i nord og sør, til å ha de viktigste bakkestasjonen for jordobservasjonssatellitter, sier Andersen.

Kan slå ut GPS-en Atmosfæren, og dens vekselvirkninger med for eksempel sola, er gjenstand for en rekke mysterier. Et viktig satsningsområde er blant annet å kunne forstå og varsle solstormer bedre. Et stort utbrudd fra sola kan for eksempel slå ut kraftnett, og lamme annen infrastruktur som radiokommunikasjon og GPS.

- Veldig mye av næringsutviklinga i nord er helt avhengig av satellitter, og operasjoner ute på åpent hav er spesielt sårbare. Du har skip ved plattformer, det er store bølger, og du må ha en helt presis nøyaktighet, forteller fysikkprofessor Jøran Moen Fysisk institutt på Universitet i Oslo.

- Det vil skje ulykker, og det vil skjer redningsaksjoner i nord. Det krever en høy grad av navigasjonspresisjon. Her er det ikke snakk om du eller jeg greier oss i bilen, men en næring som har behov for nøyaktighet ned på centimeternivå. Veit vi hvorfor ting skjer, kan vi gjøre noe med det, sier Moen, som arbeider ved gruppen for plasma- og romfysikk.

Norsk satellitt Det er nå rundt 150 satellitter i bane med norsk teknologi om bord, og landets første egne ikke-kommersielle satellitt, den seks kilo tunge og fotballstore AISSat 1, ble skutt opp fra India i 2010.

Satelittprosjektet, som koster rundt 30 millioner, skal overvåke skipstrafikken i nord.

- Den vil være viktig ved søk- og redningsaksjoner, og i kampen mot miljøkriminalitet i sårbare områder, opplyste nærings- og handelsminister Trond Giske til Dagbladet den gang.

- Taper markedsandeler En fersk og uavhengig rapport fra fra revisjonsselskapet Pricewaterhousecoopers (PWC) konkluderer med at norske aktører har en betydelig global markedsandel innenfor brukertjenester til satellittkommunikasjon og jordobservasjonssatellitter.

VAKKERT: Norges infrastruktur og beliggenhet langt mot nord gir en unike muligheter til å studere fenomener som nordlyset, rett og slett ved å skyte raketter opp i det. - For eksempel vet vi at nordlys og bakketemperatur har en sammenheng, men vi vet ikke hvorfor, forteller fysikkprofessor Jøran Moen Fysisk institutt på Universitet i Oslo. Foto: REUTERS/ISS Crew Earth Observations experiment and Image Science & Analysis Laboratory, Johnson Space Center/NTB Scanpix
VAKKERT: Norges infrastruktur og beliggenhet langt mot nord gir en unike muligheter til å studere fenomener som nordlyset, rett og slett ved å skyte raketter opp i det. - For eksempel vet vi at nordlys og bakketemperatur har en sammenheng, men vi vet ikke hvorfor, forteller fysikkprofessor Jøran Moen Fysisk institutt på Universitet i Oslo. Foto: REUTERS/ISS Crew Earth Observations experiment and Image Science & Analysis Laboratory, Johnson Space Center/NTB Scanpix Vis mer

Norges bidrag til Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA gir også «ringvirkninger i form av økt salg for virksomheter» som deltar, ifølge rapporten, som er bestilt av Nærings- og handelsdepartementet, og offentliggjort under et seminar på Andøya torsdag.

Men rapporten peker også på flere svakheter, blant annet at den norsk romindustri minker som andel av norsk bruttonasjonalprodukt, og taper markedandeler på verdensmarkedet. Salget øker heller ikke, ifølge PWC.

- Jeg synes rapporten er interessant. Vi bruker 660 millioner kroner i året, hvilket er en stor del av statsbudsjettet. Så det er viktig å se om de pengene kan brukes kan brukes annerledes for å skape enda større ringvirkninger, bedre kommersielt resultat og flere arbeidsplasser, sier nærings- og handelsminister Trond Giske.

- Markedsandeler har gått litt ned, men romrelatert virksomhet omsetter for seks til sju milliarder kroner i året. Enkelte sektorer kommer helt sikkert til å øke. Telekommunikasjon er nesten uberørt av finanskrise og tilbakeslag i økonomien. Behovet for værdata, miljøovervåkning også videre kommer til å bli enda viktigere i framtida. Om vi greier å ha sterke miljøer på dette i Norge, er det oppskriften for å lykkes kommersielt, sier han.

- Bildet er mer komplisert Direktør Bo Andersen ved Norsk romsenter sier rapporten inneholder flere viktige momenter, men at han ikke er enig i alle punktene den tar opp.

- Jeg har lest deler av den, og det utvilsomt viktige deler vi kan bruke. Samtidig er den ekstremt fokusert på det rent kommersielle. Hovedmotivasjonene for alle land, inkludert Norge, er en kombinasjon av det industrielle og det brukermessige. Og det sistnevnte fikk veldig bra kritikker, sier han.

BITTELITT NORSK: Den internasjonale romstasjonen ISS er et samarbeidsprosjekt mellom fem romfartsorganisasjoner, inkludert ESA som Norge er medlem av. Norsk industri har også levert teknologi til den internasjonale utposten.  Foto: REUTERS/NASA/Scanpix
BITTELITT NORSK: Den internasjonale romstasjonen ISS er et samarbeidsprosjekt mellom fem romfartsorganisasjoner, inkludert ESA som Norge er medlem av. Norsk industri har også levert teknologi til den internasjonale utposten. Foto: REUTERS/NASA/Scanpix Vis mer

- Så diskuterte PWC om det skulle være en revurdering av virkemidlene rettet mot deler av industrien. Jeg tror bildet er mer komplisert enn det de legger fram. Det er mange effekter som spiller inn, fortsetter Andersen.

LITT NORSK: 660 millioner kroner brukes ifølge statsbudsjettet på norsk deltakelse i romindustrien. Mye av dette går til medlemskapet i ESA, som her skyter opp en Ariane 5-rakett fra basen på Kourou i Fransk-Guyana. En fersk rapport konkluderer med at dette gir positive ringvirkninger for deltakende virksomheter. Foto: AFP PHOTO / ESA / JM GUILLON / SCANPIX
LITT NORSK: 660 millioner kroner brukes ifølge statsbudsjettet på norsk deltakelse i romindustrien. Mye av dette går til medlemskapet i ESA, som her skyter opp en Ariane 5-rakett fra basen på Kourou i Fransk-Guyana. En fersk rapport konkluderer med at dette gir positive ringvirkninger for deltakende virksomheter. Foto: AFP PHOTO / ESA / JM GUILLON / SCANPIX Vis mer
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media