Her slynges plasma av gårde i 1500 km/s

Spektakulært solutbrudd fanget av Nasa.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Fotoet over er et av de aller beste noensinne av et massivt solutbrudd - nærmere bestemt et koronamasseutbrudd.

Fenomenet ble fanget av en rekke observasjonsposter på jorda og i rommet 31. august; artikkelbildet er tatt av satellitten Solar Dynamics Observatory (SDO), ifølge Nasa, den amerikanske romfartsorganisasjonen.

Gasskyer Et koronamasseutbrudd oppstår når protuberanser, lyse gasskyer som svever i solas korona (solatmosfærens ytre lag), blir påvirket av mindre solutbrudd fra overflata (flares), med følgen at enorme mengder elektrisk ladde partikler (ioner) slynges ut i rommet som plasma (ionisert gass).

Under det aktuelle koronamasseutbruddet ble plasmaen slynget ut med en fart på 1500 kilometer i sekundet. Omkretsen i «buen» som dannes av utbruddet, er 300 000 kilometer - omtrent tilsvarende avstanden mellom jorda og månen, ifølge Discover Magazine.

Kan slå ut eltilførselen Selv om utbruddet ikke var direkte rettet mot jorda, påvirket masseutsendelsen av ioner jordas magnetfelt og forårsaket nordlys i ekstrem høyde. Livet på jordoverflata ble ikke nevneverdig påvirket.

Likevel: Slike voldsomme utbrudd forekommer oftere og med større styrke noen måneder etter at en solflekksyklus når sitt høydepunkt - det inntreffer til neste år.

Det vil heller ikke da være særlig grunn til bekymring for helsa for folk på bakken, men satellitter og elektrisitetsnett kan bli påvirket, som da et stort utbrudd tok lyset for 6 millioner innbyggere i den kanadiske provinsen Québec i 1989.

SOLAS OPPBYGNING: Dette tverrsnittet viser hvordan sola er bygd opp. Innerst er 1) kjernen, etterfulgt av 2) strålingssonen, 3) konveksjonssonen, 4) fotosfæren, den synlige delen av soloverflata, 5) kromosfæren, 6) koronaen og 7) en protuberans (se artikkelen). Grafikk: HAADE / WIKIMEDIA COMMONS
SOLAS OPPBYGNING: Dette tverrsnittet viser hvordan sola er bygd opp. Innerst er 1) kjernen, etterfulgt av 2) strålingssonen, 3) konveksjonssonen, 4) fotosfæren, den synlige delen av soloverflata, 5) kromosfæren, 6) koronaen og 7) en protuberans (se artikkelen). Grafikk: HAADE / WIKIMEDIA COMMONS Vis mer