KRAFTTAK: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug mener det trengs et krafttak for å øke arbeidsdeltakelsen blant innvandrerkvinner. Foto: Torbjørn Katborg Grønning / Aftenposten
KRAFTTAK: Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug mener det trengs et krafttak for å øke arbeidsdeltakelsen blant innvandrerkvinner. Foto: Torbjørn Katborg Grønning / AftenpostenVis mer

Sylvi Listhaug vil ha flere innvandrerkvinner i arbeid

- Her spiser folk svin, drikker alkohol og viser ansiktet sitt

- Arbeidsgivere vil neppe ansette mennesker de ikke kan se hvem er, mener Sylvi Listhaug.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Hvis vi skal lykkes med integreringen, må vi tørre å ta opp de vanskelige temaene. Da kommer vi ikke utenom å snakke om religiøse plagg og symboler, om hva som skal til for å få jobb og finne sin plass i det norske samfunnet på en fullverdig måte, sier Frp-statsråden.

Forventninger

I dag inviterte innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug til regjeringens nasjonale integreringskonferanse, som ble åpnet av statsminister Erna Solberg.

- Norge som samfunn har forventninger til de som kommer hit. Det viktigste er at de lærer språk og skaffer seg jobb, slik at de kan bli selvforsørget. For å komme i jobb er det viktig at de tilpasser seg det norske arbeidsmarkedet, sier Sylvi Listhaug.

Ministeren trekker fram eksempler på det motsatte.

- Vi har hatt saker der ansatte nekter å selge eller servere svinekjøtt. Men skal du jobbe i matvarebransjen, i fabrikk, i butikk eller som kelner eller kokk på en restaurant eller kafé, så må du håndtere svinekjøtt, fordi vi faktisk spiser svinekjøtt i Norge.

Hun mener det samme gjelder alkohol.

- I vårt land er alkohol en lovlig vare, som selges på steder som har tillatelse. Skal du jobbe på slike utesteder, kan du ikke reservere deg mot å servere øl, vin eller andre alkoholholdige drikker, sier Sylvi Listhaug.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Tydelige krav

- Vi må kunne stille tydelige krav om at våre nye landsmenn innordner seg det samfunnet de kommer til. Vi forventer at de makter å livnære seg selv. For å få jobb må man være villig til å tilpasse livsstilen sin til norsk levemåte, sier Frp-statsråden.

Og legger til:

- Skal du på jobbintervju, møter du ikke opp i joggebukse og caps. Alle må tenke over framtredenen sin, og hvordan de opptrer. Derfor bør du heller ikke stille opp i nikab eller burka. Arbeidsgivere vil neppe ansette mennesker de ikke kan se hvem er. Det blir vanskelig å jobbe i butikk med tildekket ansikt. Jeg tviler på at kundene vil synes det er særlig hyggelig, sier Sylvi Listhaug.

Skattebetalerne

Hun vil ikke legge seg opp i hvordan folk kler seg på fritida.

- Der står folk fritt til å gå rundt i joggebukse eller nikab. Men for å skaffe deg jobb eller å utføre en jobb, gjelder det helt andre krav. Da må den enkelte av oss ta hensyn til omgivelsene. Norske skattebetalere skal ikke finansiere livet ditt, uansett om du er innfødt eller innvandrer. Det skal du gjøre selv, sier Sylvi Listhaug.

Må akseptere

Frp-statsråden mener innvandrerne må tenke over hva de vil.

- Så lenge man kan, skal man jobbe. Hvis de er motstandere av svinekjøtt eller alkohol, må de holde seg unna disse bransjene. Eller forandre seg, og si til seg selv at nå er jeg i Norge, her spiser folk svin, drikker alkohol og viser ansiktet sitt, sier Listhaug.

Hun hevder at innvandrernes oppgave er å tilpasse seg samfunnet.

- Det er ikke samfunnets oppgave å tilpasse seg dem. Her er det viktig at vi signaliserer klare krav. Innvandrerne må tenke: Er det noe jeg kan endre, med enkle grep, for å bli mer attraktiv på arbeidsmarkedet.

Marginalt problem

Generalsekretær i NOAS, Ann-Magritt Austenå, mener at nikab er et ekstremt marginalt problem i Norge, mens motvilje mot å håndtere svin og alkohol kan være reelle utfordringer for noen.

- Men Sylvi Listhaug gjør det for enkelt for seg, dersom hun mener nikab-bruk og motvilje mot svin og alkohol er viktigste grunner til at mange innvandrerkvinner sliter med å komme i arbeid. Ett viktig sted å starte er tidlig kartlegging av hva folk faktisk kan, og å satse mer på norskopplæring og mulighet for å søke arbeid mens folk er i mottak og venter på å få sak behandlet eller bosetting, sier Ann-Magritt Austenå.

Nedbrytende runddans

- Svært mange innvandrerkvinner opplever dessverre å havne i en nedbrytende runddans mellom NAV, arbeidsmarkedskurs, kortvarige praksisplasser og søknadsskriving, uten at de engang kalles inn til intervju for midlertidige eller faste ansettelser, sier NOAS-sjefen.

Bussjåfør imponerer

Sylvi Listhaug har latt seg imponere av den somaliske trebarnsmoren Aisha Ali Mohammed (32), som trosset skeptikerne og tok jobb som bussjåfør i Oslo.

Historien hennes er fortalt til LO-organet Fri fagbevegelse og gjengitt i Dagbladet i går.

- Jeg ble glad da jeg leste om Aisha som jobber og står på. Hun er et viktig forbilde som viser at alt er mulig så lenge man bretter opp ermene, tilpasser seg kravene som stilles i arbeidslivet og legger ned en stor egeninnsats. En fellesnevner for mange jeg har truffet og som har lykkes med å komme i jobb er at de ikke har gitt opp, men vært frempå og stått på selv for å vise seg fram for arbeidsgivere. Etterhvert har de fått muligheten av noen som har trodd på dem og gitt dem sjansen. Vi trenger flere som Aisha, sier Sylvi Listhaug.

- Ja, vi trenger mange tøffe damer som bussjåfør Aisha. Men saken er at mange av dem allerede er her. Det de trenger er arbeidsgivere som ser dem og gir dem en reell sjanse gjennom ansettelse, sier Ann-Magritt Austenå i NOAS.

Fattigdomsfelle

Sylvi Listhaug mener det må et krafttak til for å øke innvandrernes yrkesdeltakelse.

- Den er dessverre alt for lav, særlig blant kvinnene. Ved å stå utenfor arbeidsmarkedet, vokser mange barn opp i familier med dårlig økonomi. De har ikke råd til å kjøpe bolig, de må leie dyrt og havner i ei fattigdomsfelle. Vi må huske at det beste velferdstiltaket er tross alt å komme i jobb.

- Vi har fått vedtatt at man ikke får utbetalt kontantstøtte de første fem årene etter at man kommer til Norge. Det er viktig. Mange innvandrere kommer fra samfunn der kvinners hovedoppgave er å være hjemme med barna, sier Sylvi Listhaug.

Falle av lasset

Hun peker på at forventningene er helt annerledes i Norge.

- Her trenger vi kvinnelig arbeidskraft. Og for de fleste familier trengs det mer enn en inntekt for å forsørge en familie. Kvinner kan ikke bare bli sittende hjemme etter fødselen. Det er fullt mulig å delta, i hvert fall delvis, på introduksjonsordningen vi har innført. Vi må sørge for at de ikke detter av lasset.

Modige unge

Sylvi Listhaug mener at de kommunene som lykkes med integreringen er flinke til å følge opp innvandrerkvinnene.

- De drar på hjemmebesøk og motiverer dem til å delta i introduksjonsprogrammet. Det fører til at de lærer norsk og forbereder seg på arbeidsdeltakelse. -Jeg har møtt en rekke innvandrere som imponerer meg veldig. De har lært seg språket på rekordtid og legger for dagen en enorm entusiasme og energi for å bidra. De er forbilder. Jeg har også stor respekt for de modige unge menneskene som tar oppgjør med usunn kultur og usunne holdninger i innvandrermiljøene, sier Sylvi Listhaug.