Her startet striden

Striden mellom Jens Stoltenberg og Thorbjørn Jagland startet da Gro Harlem Brundtland gikk av som partileder i 1992.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Striden mellom de to Ap-toppene går tilbake til Gros avgang som leder for Arbeiderpartiet. Da statsministeren fortalte Arbeiderpartiets landsmøte at hun ville trekke seg som partileder, begynte kampen om makta. I sin egen biografi beskriver Gro hvordan maktkampen begynte:

«Yngve Hågensen ... gikk sterkt inn for Thorbjørn Jagland. Det var svært mange... som var minst like opptatt av den andre kandidaten, Jens Stoltenberg. Det var tydelig å merke den kvelden,» skriver hun.

Trodde mest på Jens

Selv valgte Arbeiderparti-lederen å ikke si sin mening:

Men da Jagland selv spurte Gro Harlem Brundtland om hun støttet ham i kandidaturet, fikk han ikke svaret han håpet på:

«Jeg mente at han hadde mange gode egenskaper og hadde gjort en god jobb som partisekretær. Likevel følte jeg at evnen til å kommunisere og ikke minst markedsføre utad skapte et usikkerhetsmoment hos meg,» skriver Gro på sitt ikke utypisk snirklete.

På det dramatiske landsmøtet for ti år siden var det liten tvil om at Gro foretrakk Jens. Men Hågensen fikk følge av Grete Knutsen, Kommuneforbundets Bjørgulf Froyn og flere andre dyktige taktikere. o.

Jagland ble sjef

Jagland ble valgt til leder for Arbeiderpartiet, og Jens Stoltenberg ble nestleder sammen med Hill-Martha Solberg. Så lenge Gro var statsminister, gikk samarbeidet bra. Ingen stilte spørsmål ved forholdet mellom de to Ap-toppene. Da Gro gikk av i 1996, overtok Jagland statsministerjobben. Han lanserte Det Norske Hus og ble nærmest møtt med hyllest i pressen. Stoltenberg var nestleder og ble utnevnt til finansminsiter.

I all stillhet hadde Jagland og Stoltenberg sitt første sammenstøt:

Jagland hentet hjem vennen Terje Rød-Larsen fra Midtøsten. Han ville dele opp finansdepartementet og legge deler av departementet inn under Rød-Larsen. Men Stoltenberg ga klar beskjed om at forslaget var uaktuelt. Jagland måtte gi seg.

Deretter tok det ikke lang tid før problemene begynte for Jagland som statsminister: Terje Rød-Larsen ble avslørt som en dårlig skattebetaler og måtte gå av. Grete Faremo ble ofret i kjølvannet av en overvåkingsskandale. Anne Holt ble syk og trakk seg fra regjeringsjobben.

36,9

Jagland fikk negativ omtale og begynte å slite. Under valgkampen kom utspillet som sjokkerte mange av de nærmeste medarbeiderne hans: Jagland ville trekke seg om han ikke fikk minst 36,9 av velgernes stemmer. Velgerne svarte med å gi ham knappe 35 prosent, og Jagland måtte gå.

Stoltenberg har aldri sagt rett ut at han var uenig i Jaglands strategi, men han har heller aldri sagt at han støtter valgene som førte til at Bondevik ble statsminister.

Jagland mistet mye støtte i Ap etter at han frivillig ga fra seg makta. Stoltenberg ble nevnt som en ny lederskikkelse. Kommunevalget i 1999 ble historisk dårlig for Ap, og støtten til Stoltenberg økte kraftig. Mediene begynte å skrive om maktkampen. Jagland ble fremstilt som klønete, mens Stoltenberg nærmest var en redningsmann for partiet. Til slutt hadde ikke Jagland noe valg: Han måtte trekke seg som statsministerkandidat.

Strid om ledervervet

Neste gang Ap kom til makten, var Jens Stoltenberg ved roret. Selv var Jagland utenriksminister og partileder. Men samarbeidet mellom de to gikk stadig dårligere. Til tross for at de er politisk enige, uttalte de seg motstridende om flere temaer. Tilliten er tilsynelatende blitt stadig mer tynnslitt. Etter fiasko-valget sist høst, gikk Jagland ut og kritiserte regjeringes politikk, til tross for at han selv hadde vært en del av den. Indirekte ga han konkurrenten sin skylda for nederlaget.

Stoltenberg har nærmest konsekvent nektet å uttale seg om forholdet til Jagland, men det toppet seg for Jagland da Stoltenberg nektet å si om han var kandidat til ledervervet på landsmøtet i høst. Jagland ba Jens gi beskjed om han var kandidat eller ikke. Stoltenberg svarte at han ville levere sin innstilling til valgkomiteen.

Striden mellom kamphanene endte med at Jagland ble innlagt på sykehus.

Thorbjørn Berntsen går ut i avisene og ba Stoltenberg om å trekke seg. Men til slutt skjer det motsatte: Jagland går av som leder, og Stoltenberg overtar. Nå står striden om hvem som skal bli nestleder.

Men Jagland er bitter over å miste lederposisjonen i partiet. Det viser han i programmet som sendes på TV 2 i kveld. Stoltenberg gjør foreløpig det som han har pleid å gjøre: Han besvarer Jaglands utspill med taushet.

TRONARV: Gro Harlem Brundtland trakk seg som Ap-leder på landsmøtet i 92 og ville ha Stoltenberg som etterfølger. Slik gikk det ikke.