LANDET: Mars-satellitten Mars Recoinnaissance Orbiter (MRO)  tok et bilde av «Curiosity» mens den dalte ned mot Mars. Foto: NASA / JPL / University of Arizona
LANDET: Mars-satellitten Mars Recoinnaissance Orbiter (MRO) tok et bilde av «Curiosity» mens den dalte ned mot Mars. Foto: NASA / JPL / University of ArizonaVis mer

Her suser «Curiosity» ned mot Mars

Ble knipset av en satellitt under de «sju minuttene med skrekk».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LONGYEARBYEN (Dagbladet): En ny æra i utforskning av Mars startet i dag, da NASAs nye rover «Curiosity» gjennomførte en halsbrekkende, men vellykket landing på overflaten.

Da kapselen med roveren først smalt inn i atmosfæren, i en hastighet flere ganger enn en riflekule, farte den som en ildkule over Mars-landskapet. På det meste var temperaturen 2100 grader, noe som er høyere enn overflaten til sola.

Først elleve kilometer over bakken, etter at varmeskjoldet hadde tatt unna den verste påkjenningen, var hastigheten tilstrekkelig lav til at fallskjermen kunne utløses uten å brenne opp. Denne delen av landingen ble fotografert fra oven, av kameraet HiRISE (High Resolution Imaging Science Experiment) om bord satellitten Mars Reconnaissance Orbiter.
- Fungerer perfekt Bildet er ikke bare en stilig kuriositet, men kan gi verdifull informasjon om nedstigningen til den atomdrevne sekshjulingen.

ÅPNET ØYNENE: Rundt to timer etter landingen klokka 07.31 mandag morgen, sendte den nye Mars-roveren det første høyoppløste bildet tilbake til jorda. Foto: AP Photo / NASA / JPL-Caltech / Scanpix
ÅPNET ØYNENE: Rundt to timer etter landingen klokka 07.31 mandag morgen, sendte den nye Mars-roveren det første høyoppløste bildet tilbake til jorda. Foto: AP Photo / NASA / JPL-Caltech / Scanpix Vis mer

- Fallskjermen ser ut til å være fullstendig oppblåst, og fungerer perfekt. Detaljer i fallskjermen er synlige. Snorene fra fallskjermen til kapselen er ikke synlig, som de var da [romsonden] Phoenix [landet i 2008]. Det kan skyldes forskjeller i belysningsvinkelen, opplyser teamet i en pressemelding.

Det var perioden etter fallskjermfasen som holdt store deler av kloden våken i natt og morges. Det ett tonn tunge roveren er nemlig så fullspekket av vitenskapelig utstyr, at Mars' spinkle atmosfære ikke holder til å bremse den nok for en trygg landing.

Artikkelen fortsetter under annonsen

TETT PÅ: HiRISE-bildet med et forstørret utsnitt av sonden og fallskjermen. Foto: NASA/JPL
TETT PÅ: HiRISE-bildet med et forstørret utsnitt av sonden og fallskjermen. Foto: NASA/JPL Vis mer

Hele fartøyet ble sluppet ut av den beskyttende kapselen. En skycrane, eller himmelkran på norsk, fyrte deretter opp noen retroraketter for å senke farten ytterligere. Da den var nær nok overflaten, ble roveren senket ned ved hjelp av vaiere. Denne framgangsmåten ble aldri testet fullt ut på forhånd.

Vill jubel Da kontrollrommet på jorda fikk beskjed om at den halsbrekkende manøveren fungerte brøt det ut vill applaus og jubel i alt fra NASAs kontorer, til Times Square, hvor menneskemassen ropte «Science, science!» og utallige hjem i alle tidssoner.

« Det er en KRAN som bruker RAKETTER til å SVEVE OVER OVERFLATEN PÅ MARS og senke ned en bilstor ROVER TIL BAKKEN MED KABLER! Science, bitches!», utbrøt rakettforsker Michael Grabois på Twitter.

MÅLET: Roveren landet ved et fjell i Gale-krateret like sør for Mars' ekvator. Foto: REUTERS/NASA/JPL-Caltech/ESA/DLR/FU Berlin/MSSS
MÅLET: Roveren landet ved et fjell i Gale-krateret like sør for Mars' ekvator. Foto: REUTERS/NASA/JPL-Caltech/ESA/DLR/FU Berlin/MSSS Vis mer

Roveren Curiosity, kjernen i Mars Science Laboratory-prosjektet, skal finne ut om Den røde planeten er - eller har vært - beboelig for liv. Har Mars vært våt og varm i riktig gamle dager, eller har den alltid vært «klæke kald», som forskeren Hans Amundsen formulerte det overfor Dagbladet tidligere i dag.

Amundsen har selv deltatt i utviklingen og testingen av to «Curiosity»-instrumenter på Svalbard, hvor geologien ikke er helt ulik den som finnes på Mars.

Grafikk: NASA/JPL
Grafikk: NASA/JPL Vis mer

Disse spørsmålene var bakgrunn for valget av landingssted, et lite ellipseformet område ved fjellet Aeolis Mons i Gale-krateret like sør for ekvator. Blottlagte bergarter fra Mars' tidligere tider gjør at roveren forhåpentligvis kan lese den geologiske historien som en åpen bok.

Strekker på armene Den atomdrevne sekshjulingen verken kan eller skal lete etter liv direkte, men skal skyte steiner med lasere, «sniffe» rundt og grave etter fingeravtrykkene og de kjemiske byggeklossene. Den store drømmen for forskere er å finne kompliserte organiske molekyler som kan stamme fra livets prosesser.

Nå skal Curiosity strekke litt på armene etter over 30 uker i rommet, og kjenne etter om alt funker som det skal, før den starter på det vitenskapelige oppdraget. Den skal i utgangspunktet holde på i to år, men om NASAs forrige generasjon rovere - representert av «Spirit» og «Opportunity» - er en pekepinn, kan den trolig holde på i lang, lang tid framover.

- I dag var landingen. I morgen starter utforskningen. Vi fortsetter ikke bare å utforske Mars, men også solsystemet og universet. For vår nysgjerrighet kjenner ingen grenser, sa NASA-sjef Charles Bolden på pressekonferansen etter landingen.

Grafikk: Graphic News
Grafikk: Graphic News Vis mer