MALMÖ (Expressen): Et liv de har delt i 70 år, går mot slutten.
- Jeg elsker deg til siste åndedrag, sier Allan.
Varsomt stryker Solvig ektemannens hånd.
- Livet er fortsatt underlig, sier hun tankefullt.
Apparatet som gir ektemannen oksygen, surrer høyt. Det rasler når sykepleier Junia Andersson forbereder enda en dose morfin til Allan, for å lindre smertene i mage og lunger.
At deres liv sammen skulle ende nå, og på denne måten, hadde ingen av dem sett for seg. Det er først nå, de siste timene, Solvig og Allan har begynt å forene seg med døden.
De har fortsatt tid igjen.
Det er bare ett døgn siden de kom til medisinsk avdeling på Skånes universitetssykehus i Malmö. Han fikk rom 13, hun rom 17.
Før det var de hjemme i huset med katten, som vanlig. Hvordan viruset kom seg inn gjennom de isolerte veggene, vet de ikke - og når vi møter dem, har de sluttet å gruble på det.
- Trodde jeg var død
Da Solvig våknet i sykehussenga denne lørdagsmorgenen, skjønte hun ikke hva som skjedde da sola lyste gjennom persiennene og sykepleieren kom inn med frokost.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
