ØRNEN HAR LANDET, PÅ EN MÅTE:  Etter åtte måneders isolasjon, tok tre deltakere i eksperimentet Mars500 - et simulert oppdrag til den røde planeten - mandag sine første skritt på «overflaten». Foto: ESA / IPMB
ØRNEN HAR LANDET, PÅ EN MÅTE: Etter åtte måneders isolasjon, tok tre deltakere i eksperimentet Mars500 - et simulert oppdrag til den røde planeten - mandag sine første skritt på «overflaten». Foto: ESA / IPMBVis mer

Her tar de sine første skritt på «Mars»

Seks menn har vært isolert i «verdensrommet» i åtte måneder. Nå har de landet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Etter 257 dager, hermetisert inne i en en serie stålkapsler uten vinduer, sollys, fersk mat eller annen sosial omgang enn med hverandre, satte tre «astronauter» mandag fot på en kunstig Mars-overflate.

Eksperimentet Mars500, som finner sted i Moskva, simulerer en 520 dager lang ferd tur-retur den røde planeten.

Seks besetningsmedlemmer fra Russland, Frankrike, Italia og Kina - alle menn - deltar i eksperimentet, som skal finne ut hvordan langvarig isolasjon påvirker personer og grupper.

Resultatene kan gi forskerne viktig kunnskap som er nødvendig for planleggingen av framtidige, ekte Mars-ferder.

- Inspirerende «Mars-vandringen» startet klokken 11.00 mandag formiddag, norsk tid, og varte i én time og tolv minutter.

- Europa har utforsket Jorda i flere hundre år. I dag, mens jeg ser på dette røde landskapet, kan jeg ane hvor inspirerende det blir å se gjennom øynene til den første personen som setter fot på Mars, sa italienske Diego Urbina da han entret modulen som er dekket med rød sand og stein for å simulere Mars-overflaten ved Gusev-krateret

Ikledd russiske Orlan-romdrakter på 30 kilo, plantet de falske romfarerne sine respektive lands flagg og ett fra Den europeiske romfartsorganisasjonen ESA, før de tok «prøver» fra overflaten og utførte vitenskapelige eksperimenter på liksom, melder AP.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Isolert i åtte måneder til Mars-vandrerne skal oppholde seg i en landingsmodul i totalt 16 dager og utføre to nye turer ut på «overflaten», før de simulerer en oppskyting og tilkobling til fartøyet - som ved en ekte ferd oppholder seg i omløpsbane rundt planeten.

TAR TID: All kommunikasjon mellom de på «Mars» og bakkekontrollen foregår med en 20 minutter lang forsinkelse. Foto: AFP PHOTO / ALEXANDER NEMENOV/SCANPIX
TAR TID: All kommunikasjon mellom de på «Mars» og bakkekontrollen foregår med en 20 minutter lang forsinkelse. Foto: AFP PHOTO / ALEXANDER NEMENOV/SCANPIX Vis mer

Men eksperimentet og den tøffe isolasjonen er ikke over etter dette. 1. mars starter den åtte måneder lange «hjemturen».

— Så vidt meg bekjent er dette det lengste isolasjonseksperimentet noensinne utført, har professor og ekspert i romfartspsykologi ved Universitetet i Bergen, Gro Mjeldheim Sandal, som leder en internasjonal forskergruppe tilknyttet Mars-500-eksperimentet, tidligere fortalt Dagbladet.

Mjeldheim Sandal sier til Dagbladet at de vil bli utsatt for en rekke røffe psykologiske faktorer og begrensninger. All kommunikasjon fra stålsylindrene til «bakkekontrollen» foregår med en 20 minutters forsinkelse.

TRANGT: Besetningen på seks tilbringer 520 dager i fire sammenkoblede stålsylindre som simulerer et romfartøy. En femte sylinder representerer Mars-overflaten. Grafikk: Mars500
TRANGT: Besetningen på seks tilbringer 520 dager i fire sammenkoblede stålsylindre som simulerer et romfartøy. En femte sylinder representerer Mars-overflaten. Grafikk: Mars500 Vis mer

— De vil savne mye: Mat de liker, nye omgivelser, fysisk intimitet og familie, sier Mjeldheim Sandal, og legger til at en av de største utfordringene er å opprettholde motivasjonen over lang tid i de ensformige omgivelsene.

Kan avbryte ESAs Martin Zell, som overvåker Mars500, sier det vil være en veldig stor ressurs for framtidige og bemannede oppdrag i rommet. Eksperimentet kan avbrytes når helst, grunnet medisinske eller tekniske årsaker, eller om en av deltakerne krever å komme ut.

Så langt har de greid seg godt, sier Zell til AP.

- Etter et par uker var de et team, med noen midlertidig opp- og nedturer blant individuelle deltakere. En stor utfordring er at de savner dagslys og visuelle inntrykk. De må også leve med maten og luften de har om bord, sier Zell.

Slåsskamp i «rommet» At alle besetningsmedlemmene er menn, er neppe tilfeldig. Under et liknende eksperiment i 1999-2000, også utført ved Institutt for biomedisinske problemer (IBMP) ved Russian Academy of Sciences i Moskva, oppsto en krisesituasjon under den vodkafuktige nyttårsfeiringen.

SOM SILD I TØNNE: Russerne Alexey Sitev, Alexander Smoleevskiy, Sukhrob Kamolov, franskmannen Romain Charles og italieneren Diego Urbina har kalt dette sitt hjem i 257 dager. Nå venter åtte nye måneder i isolasjon.  AFP PHOTO / ALEXANDER NEMENOV
SOM SILD I TØNNE: Russerne Alexey Sitev, Alexander Smoleevskiy, Sukhrob Kamolov, franskmannen Romain Charles og italieneren Diego Urbina har kalt dette sitt hjem i 257 dager. Nå venter åtte nye måneder i isolasjon. AFP PHOTO / ALEXANDER NEMENOV Vis mer

En av de russiske deltakerne skal ha forsøkt å kysse den kanadiske Judith Lapierre to ganger, før han havnet i slåsskamp med en av de andre mennene. Blod skal ha sprutet opp på veggene.

Erfaringer fra Den internasjonale romstasjonen ISS viser imidlertid at besetninger med begge kjønn fungerer om de er sammensatt riktig. Det dramatiske russiske eksperimentet ga imidlertid en vekker på forebygging og håndtering av konflikter blant isolerte romfarere.

— Besetningen skal være så grundig trent at de gjenkjenner faresignaler hos seg selv og andre, og er i stand til å stanse en negativ utvikling. Kommandøren om bord må være forberedt på å ha et særlig ansvar for å gripe inn eller søke hjelp fra støttepersonell på bakken, ifølge Mjeldheim Sandal.

PÅ LIKSOM-MARS: En av eksperimentdeltakerne under en sjekk av romdrakten i fjor. 
Foto: OLEG VOLOSHIN IBMP/SCANPIX
PÅ LIKSOM-MARS: En av eksperimentdeltakerne under en sjekk av romdrakten i fjor. Foto: OLEG VOLOSHIN IBMP/SCANPIX Vis mer

I sin romfartsvisjon har USAs president Barack Obama skissert at mennesker kan bli sendt til Mars rundt 2030.