- Heradstveit var agent

Også Per Øyvind Heradstveit har vært agent for de hemmelige tjenestene. Mellom 200 og 250 pressefolk har de siste tiårene pleiet nær kontakt med tjenesten. Mange av disse har vært journalister fra NRK.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FREM I LYSET: Forfatterne Bjørn Nilsen (t.v) og Finn Sjue er de første som tar opp spill og samspill mellom mediene og de hemmelige tjenestene.

Det hevder forfatterne av boka «Skjult dagsorden. Mediene og de hemmelige tjenestene». Finn Sjue og Bjørn Nilsen tror tallet er mye mindre i dag, men mener det fortsatt er mange som ikke klarer å beholde sin journalistiske integritet.

Medforfatter Bjørn Nilsen
Om journalistens informasjonsplikt
Copyright Dagbladet 1998


I løpet av 1980 og -90-årene har minst 10 journalister latt seg «debriefe», det vil si pumpe, av tjenestene etter endt reportasjeoppdrag. Og fra NRK finns det eksempler på at program ble avspilt i klipperommet før sending for tjenestemenn fra Overvåkningspolitiet.

Pressefolk rapporterer

- Det finnes fortsatt pressefolk som lar seg verve eller som rapporterer til etterretningstjenesten. Og vi skal huske at dette er lenge etter at trusselbildet fra den kalde krigen er over, sier Sjue, tidligere journalist og redaktør i Klassekampen.

En av disse er Per Øyvind Heradstveit som dro til London så seint som på 80-tallet for å intervjue en navnløs person på oppdrag fra E-tjenesten. Mannen var en avhopper fra KGB, og hensikten var å få ham til å fortelle om hvilken nytte KGB kunne ha hatt av Treholt. Intervjuet fant sted i lokaler til de hemmelige tjenestene. Mannen var fremskaffet av de hemmelige tjenester, og Heradstveit innrømmer selv av intervjuet var et partsinnlegg mot Treholt.

Skjult nettverk

Forfatterne poengterer at det vanskeligste og viktigste å forholde seg til er de mange løse nettverkene mellom mediefolk og E-tjenesten. Disse kontaktene kommer ofte i stand gjennom kurs i regi av Forsvarets presse- og informasjonstjeneste.

Medforfatter Finn Sjue om uformelle nettverk
Det sin virkelig betyr noe
Copyright Dagbladet 1998


Hele 900 pressefolk og ansatte i forvaltning og forsvar deltar i denne informasjonstjenesten i tilfelle krig. Da forfatterne i 1997 ba om å få utlevert listene over journalister som har gått forsvarets russiskkurs, avslo Forsvarets overkommando av «beredsskapshensyn».
Sjue benekter at han selv har vært i etterretningtjestens klør, men at han en gang har rapportert til Overvåkningspolitiet:
- Jeg hadde ikke noe valg. I 1989 fikk jeg nyss om at et asylmottak stod i fare for å bli sprengt i lufta, og som redaktør for Klassekampen tok jeg kontakt med Overvåkningspolitiet.

Finn Sjue om seg selv og Bjørn Nilsen:
- Er vi de rette til å gjøre jobben?
Copyright Dagbladet 1998