MÅ BLI MER ÅPNE: Hoffet har fått klar beskjed fra Stortinget. Her er kronprinsesse Mette-Marit, kong Harald, dronning Sonja, kronprins Haakon - sammen med hoffsjef Gry Mølleskog og Slottsforvalter Ragnar Osnes - fotografert på Oscarshall i sommer.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
MÅ BLI MER ÅPNE: Hoffet har fått klar beskjed fra Stortinget. Her er kronprinsesse Mette-Marit, kong Harald, dronning Sonja, kronprins Haakon - sammen med hoffsjef Gry Mølleskog og Slottsforvalter Ragnar Osnes - fotografert på Oscarshall i sommer. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Stortingets beskjed til Slottet:

Heretter må kongefamilien betale for egne eiendommer, skille pengestrømmene og bør utvise åpenhet i tråd med loven

Stortingskomiteens vedtak presser fram mer åpenhet i kongehuset.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I går ettermiddag avleverte Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité sin endelige, og enstemmige, innstilling om bevilgningene til kongehuset neste år.

Som Dagbladet skrev i går stanset komiteen statsråd Jan Tore Sanners forsøk på å komme Slottet til unnsetning etter bråket om den kongelige pengebruken. Dagbladet har nå fått hele innstillingen fra komiteen. De folkevalgte krever nå at det Det kongelige hoff viser langt større åpenhet i framtida om hvordan pengene fra fellesskapet brukes. Alle partiene på Stortinget sitter i komiteen.

- Ny situasjon

- Kongehuset har nå fått en klar melding av komiteen om å være mer åpne enn de har vært tidligere. Etter den offentlige omtale det har vært rundt kongefamiliens private eiendommer og hoffets virksomhet, så er det både i de kongeliges og hoffets interesse å endre atferd for å vise at man tar Stortingets vilje på alvor. Endringene må starte nå. Slottet og hoffet må erkjenne at de befinner seg i en ny situasjon, sier Per Olaf Lundteigen (Sp) til Dagbladet.

KLAR MELDING: Saksordfører for bevilgningene til Det kongelige hoff, Per Olaf Lundteigen (Sp) i Stortinget. Foto: Jon Olav Nesvold NTB / scanpix
KLAR MELDING: Saksordfører for bevilgningene til Det kongelige hoff, Per Olaf Lundteigen (Sp) i Stortinget. Foto: Jon Olav Nesvold NTB / scanpix Vis mer

Lundteigen er saksordfører for Stortingets bevilgninger til kongehuset.

Debatten oppstod etter at Dagbladet i en rekke artikler avdekket hvordan kong Harald og kronprins Haakon over flere år har latt hoffet dekke millioner av kroner til vedlikehold, drift og vaktmestere på sine sju private eiendommer. Pengebruken utløste sterk kritikk både fra faglig ekspertise i økonomi, jus og statsvitenskap og politikere på Stortinget.

Dagbladet avdekket også hvordan kronprins Haakon privat leide ut boliger og et feriested for over 1,4 millioner i fjor, mens hoffet hadde lønnsutgifter til vedlikehold og drift av eiendommene. Slik bidro hoffets arbeid til private inntekter for kronprinsen, ifølge eksperter som vurderte pengebruken.

Slottet avviste flere ganger kritikk fra de folkevalgte. Statsråd Jan Tore Sanner (H) rykket også ut og støttet Slottets praksis, før han foreslo et «godkjentstempel» til den omstridte pengebruken i statsbudsjettet for 2017.

Nå har stortingspolitikerne satt ned foten for Sanners framstøt.

HØRER PÅ STORTINGET: Kommunal og moderniseringsminister  Jan Tore Sanner. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
HØRER PÅ STORTINGET: Kommunal og moderniseringsminister Jan Tore Sanner. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

«Kort oppsummert skal kongefamiliens apanasje dekke de private eiendommene og statens bevilgninger til Det kongelige hoff (skal) dekke statens eiendommer», vedtok komiteen i går. Komiteen understreket også at apanasjen skal dekke lønnskostnadene for drift og vedlikehold av de private eiendommene.

- Vårt vedtak om å holde pengestrømmene adskilt er ikke gjort for å plage kongehuset, men for å sikre ryddige økonomiske forhold. Jeg formoder at hoffet vil følge disse retningslinjene framover, sier komitéleder Martin Kolberg (Ap) til Dagbladet.

I ettermiddag fikk Dagbladet følgende kommentar fra statsråd Sanners kommunikasjonsavdeling:

- Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil selvsagt følge opp kontroll- og konstitusjonskomiteens merknader. Vi skal vurdere hvordan vi best kan gjøre dette, og vil holde Stortinget orientert.

Slottets hoffsjef, Gry Mølleskog, har lagt ut følgende kommentar på Slottets hjemmeside:

- Vi er opptatt av å ha en god og omforent forståelse med bevilgende myndigheter om forutsetningene for bruken av våre midler. Vi forholder oss til Stortingets forutsetninger for bevilgningene, og vil nå gå i videre dialog om den konkrete oppfølgingen med Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

HØRER PÅ STORTINGET: Hoffsjef ved Det kongelige hoff Gry Mølleskog på Slottet.
Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
HØRER PÅ STORTINGET: Hoffsjef ved Det kongelige hoff Gry Mølleskog på Slottet. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix Vis mer

Roser Stortinget

- Det er prisverdig at Stortinget rydder opp og viser til de klare linjene mellom hva som er kongefamiliens private økonomi og hva som er hoffets økonomi, sier økonomiprofessor Erlend Kvaal ved Handelshøyskolen BI i Oslo.

Han har tidligere i Dagbladet kritisert Sanners håndtering av pengerotet og krevd at Riksrevisjonen gransker kongehuset.

Det siste året har Slottet nektet Dagbladet innsyn i et dokument som kunne kaste lys over den daglige økonomistyringen. På direkte spørsmål fra Dagbladet har Slottet flere ganger ikke villet gi ut informasjon som kunne belyse sammenblandingen av hoffets økonomi og kongefamiliens drift og utgifter til sine private eiendommer.

Forventer mer åpenhet

Kongehuset er ikke omfattet av Offentlighetsloven. Det betyr at det, i motsetning til departementer, kommuner og offentlig forvaltning, kan nekte folk og pressen å se dem i kortene. Kongehuset, som gjerne omtaler seg selv som moderne og åpent, har fått mye kritikk for sin lukkethet.

Nå ber Stortinget om at hoffet i framtida så langt som mulig utviser åpenhet i tråd med Offentlighetsloven.

- I innstillingen oppfordrer vi til at det utvises åpenhet i tråd med Offentlighetsloven i alle sider ved hoffets virksomhet, sier Lundteigen til Dagbladet.

Komitékollega Bård Vegar Solhjell (SV) peker på konkrete grep hoffet kan velge å ta:

- Viktige eksempler på hva Offentlighetsloven har bidratt til i samfunnet, er offentlige postlister og muligheter for folk og pressen til å få innsyn i bilag og bakgrunnsmateriale. Jeg håper Slottet vil vurdere dette, sier Solhjell.

VIL HA MER ÅPENHET: Stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell (SV).  Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
VIL HA MER ÅPENHET: Stortingsrepresentant Bård Vegar Solhjell (SV). Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

Også Frp er opptatt av mer offentlighet rundt statsoverhodet.

- På bakgrunn av denne innstillingen forventer jeg at hoffet følger intensjonene og prinsippene i Offentlighetsloven, slik forvaltningen gjør, sier Helge Thorheim (Frp).

I Offentlighetslovens §1 står det at «Formålet med loven er å legge til rette for at offentlig virksomhet er åpen og gjennomsiktig, for slik å styrke informasjons- og ytringsfriheten, den demokratiske deltagelsen, rettstryggheten for den enkelte, tilliten til det offentlige og kontrollen fra allmenheten.»

Loven slår også fast at alle saksdokumenter, journaler og liknende register i utgangspunktet er åpne for innsyn

- Ingen særstilling

- Jeg forventer også at hoffet nå følger opp Stortingets forutsetninger. Hoffet er ikke i noen særstilling slik sett. Det bør også inspirere til å gi en mer detaljert årsberetning allerede neste år, sier Thorheim, og legger til:

- Jeg er glad for at en enstemmig komité står bak innstillingen vår. Alle er glade i vårt kongehus og det er dumt om det skulle være sprikende oppfatninger.

Bård Vegar Solhjell påpeker at hoffet fritt kan velge å følge Offentlighetsloven selv om de ikke er underlagt den.

- Alle institusjoner i samfunnet er tjent med åpenhet. Det kan være en kronglete prosess i begynnelsen, men de fleste finner ut over tid at det fungerer best. Å gi innsyn gjør at man selv blir mer årvåken. Vi ble enige i komiteen om at vi mener at Slottet bør praktisere åpenhet i tråd med Offentlighetsloven. Det vil gi gjennomsiktighet i en institusjon som er viktig i det norske samfunnet.

Heller ikke Stortinget er underlagt Offentlighetsloven, men står fritt til å følge den. Stortinget har nylig opprettet egen søkbar postjournal og tatt en rekke grep for å følge prinsippene i Offentlighetsloven, blant annet å gi innsyn i spesifikke dokumenter og vedlegg som går inn og ut av Stortinget.

SA NEI TIL SANNER: Høyre-politiker Michael Tetzschner stiller seg bak komiteens innstilling. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
SA NEI TIL SANNER: Høyre-politiker Michael Tetzschner stiller seg bak komiteens innstilling. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Vis mer

- Det vil være opp til hofforvaltningen å trekke de grensene som de selv mener er naturlige, sier Michael Tetzschner (H) i Kontroll- og konstitusjonskomiteen til Dagbladet.