(Dagbladet): - Mange vil bli overrasket over hvor stor andel av barnevernet som eies av finansielle institusjoner. Så lenge det ikke finnes noen begrensninger på hvem som kan investere, er barnevern det mest lukrative du kan drive med. Det bør bekymre mange, sier daglig leder Linn Herning i For Velferdsstaten, en allianse av nær 30 organisasjoner med tilsammen over en million medlemmer.
For velferdsstaten kjemper mot privatisering, deregulering og markedsliberalisme - og for en sterk offentlig sektor.
- Med så stor lønnsomhet, er vi redd for kommersielt barnevern trekker til seg investorer som først og fremst er ute etter avkastning på kapital, sier Herning, som også er talsperson for kampanjen Velferd uten profitt.
Skyhøy avkastning
Herning viser til notatet «Barnevern som profittarena», som er laget av De Facto - Kunnskapssenter for fagorganiserte, på oppdrag fra For velferdsstaten.
EMD har åpnet den niende barnevernssaken mot Norge: - Viser det totale havari
Publikasjonen fokuser på bruk av kommersielle barneverntjenester i det statlige barnevernet.
Det framkommer at rundt tre firedeler av kommersielle barnevernstjenester nå leveres av fem store konsern, tre svenske og to norske, som har gjort barnevern og andre velferdstjenester til en særdeles lukrativ næring.
Konsernene eies for stor del av ulike oppkjøpsfond, som blant annet er registrert i Luxembourg, London og Guernsey, skriver De Facto.
«Avkastningen på kapitalen disse konsernene har investert i de norske barnevernsselskapene er skyhøy. Den såkalte totalrentabiliteten for alle fem har i gjennomsnitt for de siste fem årene ligget mellom 22-23 prosent», heter det i De Facto-notatet.
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Ifølge Statistisk sentralbyrås oversikter finnes det ingen enkeltnæring som har vært mer lønnsom enn det som oppnås innen kommersielt barnevern».
Totalrentabilitet er et sentralt lønnsomhetsmål i næringslivet. Det forteller hvor mange prosent avkastning et selskap får på den kapitalen som er investert, og gjør det mulig å sammenligne lønnsomheten i ulike bedrifter og bransjer.
Mer lønnsomt enn olje
Ikke en gang olje- og gassnæringa før nedgangstidene klarte å matche en totalrentabilitet på 22, 23 prosent. Totalrentabiliteten i denne næringa lå på rundt 20 prosent før det store fallet i oljeprisen i 2014, skriver De Facto.
Innenfor det videre bransjebegrepet «helse og omsorg» som helhet har totalrentabiliteten de siste åra ligget på 10-12 prosent, viser tall fra SSB.
Gjennomsnittet for hele det norske næringslivet har de siste fem åra ligget på 7-8 prosent.
Herning mener vi må ha en offentlig debatt rundt hvilke konsekvenser dette kan gi.
- Ulike oppkjøpsfond er tungt inne på eiersida i norsk barnevern fordi det er lønnsomt, ikke fordi de har spesiell interesse for barnevernsbarna. Vi vil kommersielt motivert barnevern til livs, og ønsker ikke at eiere med utelukkende økonomiske interesser skal ta vare på de mest sårbare ungene våre, sier Herning.
Hun mener det er grunn til å frykte at kommersielle aktører kan gjøre kostnadskutt som går ut over kvaliteten, og viser til kjente eksempler på at kommersielle aktører innen velferdsytelser har operert med lavere bemanning enn de skal ha.
- Det Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufdir) kan si, er at de har inngått avtaler med private leverandører om kvalitetskrav. Det er ikke ensbetydende med god kvalitet. Det er også fryktelig vanskelig å føre tilsyn med dette, sier Herning.
- Ikke økonomiske interesser som motiverer
Barnevern utgjør bare en liten del av den totale virksomheten i disse omsorgskonsernene, som også driver stort innenfor blant annet hjemmetjenester, flyktningmottak, bo- og omsorgstjenester, sykehjem og rehabilitering.
De kommersielle selskapenes profitt stammer i stor grad fra lavere lønns- og pensjonskostnader enn i offentlige institusjoner, heter det i De Facto-notatet.
Aleris Ungplan & BOI AS er en betydelig aktør innenfor kommersielt barnevern i Norge.
- Vi er enige med Linn Herning og For Velferdsstaten i at det er en god idé å se på ulike typer eiere og hvilke motiver de har for å investere i barnevernsselskaper. Utelukkende kommersielt motivert eierskap og kortsiktig mål om mest mulig inntjening er ikke positivt, sier administrerende direktør Erik Sandøy i Aleris Omsorg Norge.
Sandøy understreker at forskjeller mellom aktører ikke avdekkes ved å kategorisk hevde at offentlig barnevern har bedre motiver enn privat, og at ideelt barnevern automatisk har edlere motiver enn kommersielt barnevern.
- Det er ikke økonomiske interesser som motiverer medarbeiderne i privat barnevern. Det er like dedikerte fagfolk i det private som i det offentlige som tar vare på våre mest utsatte barn og unge. Mange har valgt seg over i det private fordi de ønsker større grad av fleksibilitet, kreativitet og innovasjon enn det som er mulig i det offentlige systemet, sier Aleris-direktøren som mener norsk barneverntjeneste vil falle sammen uten bidrag fra private aktører.
Sandøy påpeker at myndighetene stiller akkurat like strenge krav til innhold, kvalitet og kompetanse for privat som for offentlige barnevern.
- Felles for alle aktører bør være en grunnleggende forutsetning om at penger bevilget til offentlig hjelp og omsorg skal komme brukerne til gode, og driften bør være langsiktig, sier Sandøy.
- Gir ikke mening
Aleris-direktøren er imidlertid kritisk til lønnsomhetsfokuset i De Facto-rapporten.
- Vi mener det å benytte totalrentabilitet som lønnsomhetsmål i barnevernet og sammenlikne med andre næringer som olje- og gass, slik rapporten gjør, ikke gir så stor mening fordi barnevernsvirksomhet i motsetning til investeringstunge sektorer som olje- og gass verken har store investeringer eller stor gjeld. Barnevernsvirksomhet består hovedsakelig av medarbeidere og kompetanse, sier Sandøy og fortsetter:
- Å fremstille det som om det er svimlende overskudd på barnevernsvirksomhet er heller ikke riktig. Historisk har det vært en nedgang i lønnsomheten når det gjelder å drive barnevernstjenester. Det offentlige har blitt en svært profesjonell innkjøper og det stilles i dag større krav til leverandørene slik at man må investere mer i kompetanse og kvalitet enn tidligere.
Sandøy viser til at Aleris Ungplan & BOI AS i 2016 hadde i overkant av fem prosent årsresultatsmargin på barnevernvirksomheten i selskapet, noe som er nødvendig «for å ha en robust virksomhet med trygge arbeidsplasser og kvalitative tjenester som tåler svingninger i driften».
- Det er også viktig å huske på at private barnevernsaktører driver tjenester uten offentlige tilskudd, og tar all risiko i et svært uforutsigbart tjenesteområde. Vi har ingen garanti for at det offentlige faktisk vil benytte våre tjenester. Siden etableringen er det heller ikke tatt ut utbytte fra Aleris Ungplan & BOI AS. All verdiskaping er ført tilbake til driften og benyttet til å investere i bedre tiltak, økt kompetanse og gode arbeidsvilkår, sier Aleris-direktøren.
- Ikke belegg
Barne-, ungdoms og familieetaten (Bufdir) hevder at det ikke kan påvises forskjeller i kvalitet på barnevernstjenester fra offentlige, ideelle eller kommersielle leverandører.
- Det er ikke gjort noen studier som sammenligner kvalitet i tjenestene fra aktører etter eierskap. Det er dermed ikke belegg for verken å kunne si at statlige og ideelle aktører leverer tjenester med bedre kvalitet enn private eller omvendt. På bakgrunn av Bufetats oppfølging av barnevernstiltak, er det ikke grunn til å tro at det er noen systematiske forskjeller i kvalitet basert på eierskap. Bufdir gjennomfører dessuten jevnlige tilfredshetsmålinger blant barn i barnevernsinstitusjoner. Disse viser ingen signifikant forskjell i tilfredshet basert på eierskap, sier Bufdir-direktør Mari Trommald.
- Hva tenker Bufdir om at de fem store aktørene, som for stor del eies av ulike oppkjøpsfond, de siste åra har hatt en avkastning på investert kapital på 22-23 prosent, noe som innebærer at dette er landets mest lønnsomme næring?
- Aktørene driver innenfor flere ulike områder, med ulike kjøpere og ulike markedsforhold. Innenfor barnevernsområdet er både Bufetat, Oslo kommune og barnevernstjenestene i kommunene på kjøpersiden. Avkastningen kommer dermed fra flere områder, påpeker Trommald.
Bufdir forhandler rammeavtaler med private aktører på vegne av Bufetat. Prisene skal være så lave som mulig samtidig som de gir rom for å levere tjenester av god kvalitet.
- Det framkommer ikke av notatet hvor stor del av avkastningen som kommer fra Bufetats kjøp av tjenester på barnevernområdet. Selv om vi ikke kan kommentere De Facto-tallene spesielt, er det åpenbart at det er mulig for kommersielle aktører å operere med overskudd i markeder også innenfor helse og omsorg, sier Trommald.
- Høy profitt
Bufdir opplyser at forskjell i lønnskostnader begrunner mye av prisforskjellen mellom statlige og private barnevernsinstitusjoner.
Dette handler i første rekke om ulike, men helt lovlige, arbeidstidsordninger, men også ulike pensjonsregimer for statlige, ideelle og kommersielle aktører.
Statlige institusjoner har ikke anledning til å bruke arbeidstidsordningene som private institusjoner kan benytte seg av.
- Statlige og private barnevernsinstitusjoner opererer derfor med ulike rammebetingelser i det samme markedet. Privates muligheter for lavere utgifter til bemanning gir private aktører mulighet til å operere med lavere dagpriser enn statlige aktører. Bufetat har betydelig innkjøpsmakt og gjennom forhandlinger og konkurranse presses prisene og den potensielle profitten nedover, særlig på områder hvor det er flere potensielle aktører. Forskjellene i driftsutgifter bidrar dermed ikke bare til økt profitt, men også til reduserte priser som kommer staten til gode ved kjøp av tjenester, sier Trommald og legger til:
- Vi mangler tilbydere som konkurrerer på pris og kvalitet. Her er det få aktører som dominerer markedet. Det ser vi konsekvenser av i form av høy profitt. Dette er en utfordring vi har jobbet mye med.
