SØR FOR RUSSLAND: Kasakhstan, et stort land sør for Russland, har blitt storeksportør av brødkorn til Norge. Her fra skurtresking av en endeløs hveteåker ved landsbyen Birlik 500 kilometer nordvest for hovedstaden Astana. Foto: Shamil Zhumatov, Reuters/NTB Scanpix.
SØR FOR RUSSLAND: Kasakhstan, et stort land sør for Russland, har blitt storeksportør av brødkorn til Norge. Her fra skurtresking av en endeløs hveteåker ved landsbyen Birlik 500 kilometer nordvest for hovedstaden Astana. Foto: Shamil Zhumatov, Reuters/NTB Scanpix.Vis mer

Herfra kommer det norske brødet neste år

Nest verste kornåret i Norge på 2000-tallet - 75 prosent av matkornet må importeres neste år. Kasakhstan, Tyskland og Canada berger frokosten.

(Dagbladet): Den våte høsten fører til det nest dårligste året for norskdyrket matkorn på 2000-tallet.

Det betyr at anslagsvis 70 til 75 prosent av all hvete til norsk brøddeig og annen bakst i 2018 må importeres, viser de foreløpige beregningene til landets største kornimportør Norgesmøllene.

Bare i 2012, etter den varme og våte kornhøsten 2011, har det vært dårligere stelt med norsk korn til norske brød. Da dugde bare 15 prosent av hveten til baking.

Resten - 85 prosent - måtte skaffes på verdensmarkedet, mens den politiske ambisjonen er tilnærmet 100 prosent norsk selvforsyning.

- Så langt har det ikke vært noe problem å skaffe norsk brødkorn ute i verden, og det ser ikke slik ut for 2018 og de nærmeste årene heller. Så her bruker vi ikke ord som krise for norsk matforsyning, sier viseadministrerende direktør Jan Erik Eikeland ved Norgesmøllenes hovedkontor i Bergen til Dagbladet.

To grader

Professor Odd-Arne Olsen ved Norges miljø- og biovitenskaplige universitet (NMBU) og forsknings- og utviklingsleder Muath Alsheikh i planteutviklingsselskapet Graminor presenterer overraskende årsaker til at bakeevnen nærmest forsvant i norsk hvete etter de varme og våte høstsesongene 2011 og 2013.

Et par grader varmere høst kombinert med lengre sammenhengende regnperioder var det som førte til at gluten og andre bakeviktige stoffer i hveten ble brukt opp i en spiringsprosess som startet tidligere på grunn av våtere og varmere klima.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Og i samme retning går det etter denne norske kornhøsten.

Både dyrkings- og importstatistikken fra 2000-tallet viser store variasjoner i den norske brødhvetekvaliteten fra år til år - akkurat som temperatur og nedbør.

Etter tre gode år som selvforsynt med mathvete i 2004, 2005 og 2006, var selvforsyningsgraden under 70 prosent allerede i 2007.

Kasakhstan og Tyskland

Og det er ikke lenger kornbønder i USA og Canada som redder norsk brødbakst når kornhøsten slår feil her hjemme.

- Tyskland og Kasakhstan er de største eksportlandene til Norge nå. Hvis protein er den største ingrediensen som mangler, ja da er korn fra Canada å foretrekke, sier Eikeland.

- Ser dere politiske eller befolkningsmessige endringer i verden som vil gjøre det umulig å få kjøpt matkorn ?

- Nei, men vi ser tydelige utslag når det skjer ting utenom normalen i de store kornlandene. I 2007 var det dårlige dyrkingsforhold for hvete i mange land. Det førte til at markedprisene ute i verden i 2008 for første og eneste gang var høyere enn prisen for norsk hvete. Og da Russland bestemte seg for i 2010 å stoppe all eksport, skapte det ringvirkninger i hele markedet, sier viseadministrerende direktørJan Erik Eikeland i Norgesmøllene.

Av lovende utvikling i norsk baking, peker han på økende bruk av havre og spelt.

- Nye sorter

Første nestleder i Norges Bondelag og kornbonde Bjørn Gimming kjenner variasjonene i lommeboka, bokstavelig talt:

- Et varmere og våtere klima stiller nye krav til hvetesortene og kornbondens arbeid. Løsningen ligger i økt satsing på forskning og utvikling av nye kornsorter, økt kompetanse om klimatilpasning hos bonden og en styrket økonomi for kornbonden. Bondelaget mener dette også styrker behovet for et beredskapslager for korn, sier organisasjonens nestleder i en uttalelse.

Verken nestsjefen i Norgesmøllene eller sjefen for forskningsinstitusjonen Graminor vil ha noen mening om beredskaplagre for matkorn.

Graminor (tidligere Norsk Kornforedling) har hovedansvaret for å utvikle nye plantesorter tilpasset norske vekstforhold for bønder og hagebrukere.

- Ikke over natta

- Erfaringene med gluteninnholdet i norsk hvete de siste årene er et stort problem. Vi har et stort foredlingsprogram for utvikling av nye hvetesorter, men dette er svært langsiktig, og det skjer ikke noe over natta.

- Det vil ikke komme en ny hvetesort allerede neste vår som takler en ny våt høst dersom årets gjentar seg, sier adm. direktør Idun Christie i Graminor til Dagbladet.

- For å bruke en beskrivelse uten spesifikk årsak til hveteproblemene: de siste 10 årene har vært vanskeligere for både frukt, bær og ettårige plantevekster enn de 30 årene før der.

Seinere jordbær

- Lengre vekstsesong får etablerte sorter til å oppføre seg annerledes, både positivt og negativt. Enkelte jordbærsorter, for eksempel, kan gi norske jordbær lenger utover høsten enn vi er vant med. Et negativt utslag av et endret klima er økende innslag av sykdommer.

- Kan varmere og lengre vekstsesong her nord gi fordeler for norsk landbruk ?

- Det er et tema om vi skal starte med vekster som produserer mer protein, som åkerbønner og andre belgvekster, sier Graminor-sjef Idun Christie.