Hermansen trosset advarsler

«Utsett børsnoteringen til over nyttår,» var det krystallklare rådet Telenor fikk fra sin hovedtilrettelegger Goldman Sachs. Men konsernsjef Tormod Hermansen nektet å høre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet kjenner til at det erfarne amerikanske meklerhuset var skremt av urolighetene i børsmarkedet, og ba Telenors ledelse, styre og eiere om å utsette børsnoteringen til første kvartal neste år.

Meklerhuset fryktet at aksjeutvidelsen ville mislykkes og at kursen ville falle dersom selskapet ikke ventet til over nyttår.

Trengte penger

Men rådet som ble uttrykt for bare få uker siden, ble ikke hørt. For Telenors ledelse var strategien klar: Selskapet skulle på børs, og det så fort som mulig. En av årsakene til hastverket var behovet for ny kapital. Hermansens ekspansjonsiver de siste årene har påført selskapet betydelige lånekostnader. Og selv om mange av investeringene er gull verdt i dag, trenger selskapet frisk kapital til nedbetaling av lån for å øke handlefriheten.

Derfor hadde Tormod Hermansen bare ett svar da Goldman Sachs i oktober kom med sitt råd om utsettelse: «Nei!»

Kalde føtter

På forhånd hadde ergrelsen i Goldman Sachs vært stor på grunn av regjeringens behandling av aksjesalget i Telenor. I september ble salget utsatt fordi Finansdepartementet arbeidet med skatteendringer.

Etter at skatteforslaget var lagt fram, endret også forholdene i de internasjonale aksjemarkedene seg til det verre. Kursene på teleaksjer var svært ustabile, og Goldman Sachs som i utgangspunktet hadde ønsket å sende Telenor på børs langt tidligere, endret nå oppfatning. Meklerhuset mente det ville være best å vente med børsnoteringen til et forhåpentligvis roligere første kvartal 2001.

Argumentet ble forsterket ved at både spanske Telefonicas mobilselskap og Austria Telekom var i ferd med å gjennomføre store aksjesalg. Meklerhuset fryktet at markedet var mettet.

Prestisje

Dagbladet kjenner til at ønsket om å få Telenor på børs har vært meget sterkt innad i Telenor-ledelsen. Så sterkt har det vært at faresignaler er blitt dysset ned. Også ledelsen i Nærings- og handelsdepartementet har vært svært opptatt av å gjennomføre børsnoteringen så fort som mulig. En utsettelse ville bli tolket som nok et nederlag - og ville være den tredje utsettelsen i løpet av få måneder hvis vi også tar fusjonsfiaskoen med Telia med i tellingen.

Så langt har børsnoteringen av Telenor langt fra vært noen suksess. En oppfatning som nok deles av de 53000 småaksjonærene som takket ja til Telenor-aksjer etter tidenes reklamekampanje.

Hermansen benekter

Tormod Hermansen benekter på det sterkeste at Goldman Sachs har rådet Telenor til å utsette børsnoteringen.

- Det er fullstendig ukjent for meg at vi har fått noe råd fra Goldman Sachs om å utsette børsnoteringen. Hvor Dagbladet har fått det fra, er en gåte, sier Hermansen til Dagbladet.

«Greenshoe»

Greenshoe, eller overtildeling av aksjer til meklerhusene som introduserer et selskap på børs, har til hensikt å stabilisere kursen i etterkant av emisjonen. Dette innebærer en mulighet - en opsjon - for tilretteleggeren. Dersom kursen på aksjene stiger, kan aksjene kjøpes og selges til den avtalte kurs (42 kroner i Telenors tilfelle). Dersom kursen faller, kan meklerne kjøpe tilbake aksjene på lavere kurser enn de solgte dem for. Fortjenesten kan de stappe i egen lomme. Spørsmålet er når det er klokt og etisk forsvarlig å gjøre bruk av en slik overtildeling. Dagbladets avsløringer viser at Goldman Sachs og DnB Markets ikke skulle utnyttet opsjonen, fordi etterspørselen etter Telenor-aksjen var så begrenset som den var. Fasiten ble nemlig et kraftig kursfall, istedenfor en stigning, som bør være målet når et statlig selskap går på børs.

<B>NEI:</B> Tormod Hermansen ville ikke høre på advarsler om børsendringer, ifølge Goldman Sachs. Hermansen ville ha Telenor på børs - nå.