Hermansen vil ikke være melkeku

Telenor-sjef Tormod Hermansen har bedt om tre milliarder kroner i økt egenkapital fra staten. I stedet har Bondevik-regjeringen tappet selskapet for nesten en halv milliard kroner. Hermansen vil heller delprivatisere selskapet enn å være prisgitt en grådig stat.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Han er heller ikke fremmed for å invitere en av de internasjonale telegigantene inn som medeier.

Høstens stortingsvalg har skapt en nervøs stemning hos konsernsjef Tormod Hermansen. Bondevik-regjeringen har gått inn for å melke statsselskapet enda hardere enn Ap-regjeringen gjorde. Neste år vil den tappe en halv milliard kroner av selskapets overskudd for å finansiere de mange valgløftene. Det liker Hermansen dårlig, og den uoversiktlige situasjonen i Stortinget gjør ikke utsiktene lysere.

Staten for grådig

- Spørsmålet er om en mindretallsregjering som skal søke seg fram med skiftende flertall, klarer å opptre som en rasjonell, langsiktig og forutsigbar eier når den eier alene. I fjor tok staten 55 prosent av vårt resultat etter skatt i utbytte. I år har den tatt 60 prosent. Det er en nokså grådig og kortsiktig utbyttepolitikk i forhold til det kapitalbehov vi har signalisert. At regjeringen tok ut enda mer nå i budsjettdebatten, illustrerer at dette ikke er enkelt, sier Telenor-sjefen til Dagbladet.

Hydro-modellen

- Da kunne du tenke deg å skaffe pengene gjennom en delprivatisering?

- Ja, sett fra selskapets synspunkt vil det ikke være unaturlig at staten etter hvert fikk sin eierandel noe redusert. Det vil også ha en disiplinernede effekt for staten å eie sammen med andre.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det er Hydro-modellen Hermansen har i tankene. Et selskap der staten fortsatt har kontroll, men der private kan eie opp mot 50 prosent. Og det er uaktuelt å selge ut noen av datterselskapene som Telenor Mobil eller Telenor Bedrift for å skaffe seg kapital.
- Vi tror ikke det er noen god løsning å delprivatisere enkeltdeler av selskapet. Vår virksomhet henger sammen på en organisk måte. Pengene må tilføres morselskapet så de kan disponeres i konsernet som helhet.

BT førstevalg?

Hermansen er heller ikke fremmed for å invitere en av de store internasjonale telegigantene inn på eiersida. Da vil han kunne slå to fluer i et smekk: både skaffe seg egenkapital og få en strategisk partner som kan hjelpe Telenor i den internasjonale satsingen.

- Det kunne være en problemstilling for oss, som det var det for Tele Danmark. Det er imidlertid ingen enkel sak. For det første vil det medføre at man måtte dele styringsansvaret. For det andre er det ikke lett å finne en strategisk partner. Det så vi da Ameritech kjøpte opp Tele Danmark. Tele Danmark søkte en partner, og fikk en eier. Det er to meget forskjellige utfall. Vi ønsker definitivt ikke å komme i en slik situasjon hvor det er amerikanske aksjeeierne som skal bestemme, sier Hermansen.

- I overskuelig framtid, det vil si de nærmeste to-tre årene, vil det være en bedre løsning å få kapital enten fra staten eller gjennom kapitalmarkedet, sier han.
Telenor har i dag et nært samarbeid med British Telecom, men Hermansen avviser alle spekulasjoner om at samarbeidet kan utvides til også å gjelde eiersiden.

Telia tja

- Hva med det nordiske markedet, der Telenor har store ambisjoner?

- Til nå vi hatt et nært samarbeid med Tele Danmark i Norden. Men hvorvidt dette samarbeidet lar seg videreføre etter Ameritechs oppkjøp, gjenstår å se. Det er nærliggende å se for seg Telecom Finland som en interessant samarbeidspartner, men ikke på eiersiden.

- Hva med Telia? Med de posisjonene selskaper har i sine respektive land kunne begge tjene på det?

- Det virker nokså hypotetisk. Telia har valgt å utfordre oss, og har også sine globale samarbeidspartnere. Men på den andre siden er det lett å se at to lange og relativt smale land som ligger med ryggen til hverandre, kunne ha mye å samarbeide om innenfor nettområdet, sier Hermansen.