Herr Gro

Når Arne Olav Brundtland og Gro Harlem Brundtland henger opp bilder, bruker han vater og får det skeivt eller så sier Gro «der» og så blir det riktig. I morgen kommer boka «Gift med Gro». Hva Gro synes? Nei, det du får du ringe og spørre om sjøl. Prosjektet er i hvert fall nytt. Jeg er den første i verden som har skrevet bok om hvordan det er å være gift med en kvinnelig statsminister. Ingen har gjort det før meg. Hvem skulle det være? Dennis (Thatcher), nei det tror jeg ikke. Det må være meg.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Er det gøy?

- Selvfølgelig.

- Kanskje du kommer i Guinness Rekordbok?

- Veien er i hvert fall kort! Det er samme forlag, sier Arne Olav Brundtland og knegger i det grå skjegget.

I morgen er det 36 år siden han og forloveren gikk oppover Bygdøy Allé i finstasen. Arne Olav var 24 og hadde fridd til Gro (21) Da de rundet hjørnet ved Gimle kino, så forloveren granskende på ham og sa: Arne Olav, du kan ennå ombestemme deg.

Men unge Brundtland ga høyt og tydelig sitt ja i Frogner kirke. Hva han sa i talen, husker han ikke. Om Gro hadde spesielle egenskaper skreddersydd til rollen som landsmoder, husker han heller ikke. Men at hun var pen, det husker han.

- Flott, vakker, nydelig. Ååhh. Tenk å få de tidene tilbake, sier ektemannen og lener seg tilbake i stolen.

Han angrer ikke på et liv i skyggen av Gro. Fem uker etter statsministerskiftet savner han servicen. Ingen sjåfør, iallefall ikke hver dag, og få andre frynsegoder.

- Hvordan går det an å skrive om 36 års ekteskap på to uker?

- Jeg har ikke brukt to uker. Jeg har tenkt mye og notert jevnlig. Men jeg liker å skrive fort, da blir det bra. Man forteller ikke verdenshistorien, men går rett på det viktigste.

PC'en er Arne Olav Brundtlands følgesvenn, det eneste stedet han har orden. Alt som hører til jobben er C-manus, alt privat er Z-manus. Der står det hvor mange kilo Leca han trenger, hvor mye maling og hvor store spikere. Arne Olav Brundtland har tre hobbier: et hus og to hytter. Han er vaktmester overalt.

- Når dere henger opp bilder hjemme, er du eller Gro sjef?

- Da kan vi velge. Enten bruker jeg vater og får det skeivt eller så sier Gro «der» og så blir det riktig. Som regel står jeg ved veggen med hammer og spiker og bilde, og hun med falkeblikk et par meter unna. Som hos folk flest.

- Du sa at du bare ville være sjef hjemme om du

fikk være virkelig sjef. Har du klart det?

- Det var i 1974, da hun begynte i politikken. Vi måtte ha avtale. Damer har problemer med å slippe kontrollen hjemme.

- Dere har ligget foran samfunnet i utvikling. Tror du ungene har følt seg kjønnsrolleforvirret noen gang?

- De har i hvert fall ikke hatt vondt av å se at far stryker og mor tar på seg nystrøken bluse.

- Er du stolt over å ha vært bakkemannskap?

- Jeg har gjort det som var nødvendig. Jeg har ikke noe å skryte av og ikke noe å skamme meg over. Men jeg hadde en kvinnelig ambassadør til bords og hun sa «en sånn mann som deg vil jeg også ha». Kanskje jeg er litt spesiell?

- Om Gro som statsminister hadde bedt deg være hjemme, hva ville du sagt?

- Nei! Det ville vært drepen. Med jobben har jeg kunnet ta vare på meg, midt oppe i alt. Samtidig har vi på mange måter hatt det lettere enn andre. Når kona er statsminister eller miljøvernminister, gir ting seg sjøl. Andre par har en mer likeverdig konkurranse om tid.

- Du KUNNE følt at din tid var mindre verdt?

- Det har jeg ikke.

- Er det ikke kjedelig å være med på «ladies' programme» på offisielle turer?

- Så ofte har det ikke vært. Turene bare synes så godt i pressen. Det verste med slike turer er ikke dameutflukter eller lange middager, men at du ikke får tid til å sove.

- Det fineste du har opplevd med Gro?

- For henne var det å få sitt første barn. Jeg klarer ikke trekke fram én ting. Jeg er fornøyd med livet. Jeg har vendt meg til å være linselus og mannen til Gro og har ikke noe å klage over.

- Har det vanskeligste vært å miste et barn?

- Helt avgjort. Det går aldri over. Det er tap som hele tida er under bearbeiding.

Gro kunne mistet Arne Olav også. En sommerdag mens de seilte, falt han plutselig over bord. Lenge etterpå satt opplevelsen i. Nå ser han det humoristisk.

- Det var en flott dag, hvit skumsprøyt og sol over Lista fyr. En fantastisk dag å dø på. Men i litt dårlig humør blir man jo av slikt.

- Gro klarte å redde deg. Trodde du hun var så sterk?

- Å ja, da. Også at hun fant løsningen. Flott.

- Beundrer du kona di veldig?

- (Rungende latter) Ikke det grann. Man kan da ikke være latterlig heller!

- Hva irriterer Gro seg over ved deg?

- At jeg er så uklar. Min hjerne jobber saktere enn hennes. Hennes årgang, 39-modellen, hadde bedre computere.

- Men humoren din liker hun vel?

- Ja, men med humor blir det så lite alvor.

- Nå kommer du i hvert fall til å bringe mange penger til heimen på Bygøy. Hvor mange bøker klarer du å selge før jul?

- Ha, ha, aner ikke. Jeg sier bare: Bøker er den beste julegave.

- Ditt råd til menn som vurderer å ta hovedansvaret hjemme?

- Just do it!

I morgen har Arne Olav Brundtland vært mannen til Gro i 36 år. Ut over det er han sikkerhetspolitisk forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI).