Den russiske presidenten Vladimir Putin har vært på bare noen få utenlandske reiser siden pandemien brøt ut i 2020, men skal i dag treffe sin belarusiske kollega Aleksandr Lukasjenko.
Tidligere generalløytnant Arne Bård Dalhaug forteller at det er rundt tre år siden Putin besøkte Lukasjenko i Minsk, og at besøket derfor er litt uvanlig.
- Putin vil nok signalisere at han naturlig nok ikke er så isolert som han selvfølgelig er. Det å møte den belarusiske presidenten gir ikke mye status, alle vet at han er en diktator som er fullstendig avhengig av Putin for å holde seg ved makten, sier Dalhaug.
- Uten Putins hjelp ville regimet til Lukasjenko mest sannsynlig ha kollapset i august 2020. Så det er ikke et likeverdig forhold – det er herren som kommer på besøk til tjeneren sin, forteller han videre.
- Vil eskalere til han kollapser
Vil vise at han støtter Lukasjenko
Den tidligere generalløytnanten tror at Putin føler behov for å signalisere at han reiser utenlands og kan møte andre statsledere.
Det er også slik at Putin har store russiske styrker i Belarus, sannsynligvis fordi de er under opptrening ved treningssentrene der.
- Jeg ville ikke blitt overrasket om Putin benytter anledningen til å besøke de militære styrkene, og eventuelt møte med de militære lederne for de russiske styrkene i Belarus, sier Dalhaug.
- Putin ønsker nok å signalisere at han støtter Lukasjenko. Putin er veldig avhengig av at styret og regimet til Lukasjenko fortsetter å være ved makten i Minsk, hevder den tidligere generalløytnanten.
Konflikt om soldatgrav
Lang grense og dårlig veinett
Belarus har en ganske lang grense til Ukraina, nærmere bestemt 1100 kilometer.
- Hva slags rolle spiller Belarus i krigen Putin fører mot Ukraina?
- Belarus har vært en passiv partner som har lagt til rette for Putins krig mot Ukraina. Belarus ble brukt som et oppmarsjområde før 24. februar, slik at de styrkene som sto nord for Kyiv, den mye omtalte landekolonnen, kom fra Belarus.
- Etter den tid har områdene i Belarus, særlig flyplassene, blitt brukt til å sende opp fly som angriper med missiler inn i Ukraina. Etter at russerne trakk seg ut nord for Kyiv, så har ikke russiske styrker operert inn i Ukraina med støtte fra Kyiv.
Dalhaug beskriver grensen som veldig lang.
- Men selv om den er lang, er det ikke mange steder man kan krysse den. I tillegg er veinettet dårlig.
Allerede et problem
Et stort spørsmål videre er hvor mye Belarus kan involvere seg før det blir et problem. Den tidligere generalløytnanten mener at graden av involvering fra Belarus sin side, allerede er et problem.
- De tillot frivillig at russiske styrker kunne angripe Ukraina fra belarusisk territorium i februar i år. Etter den tid har de også støttet at Russland kan bruke deres flyplasser og annen infrastruktur.
- Belarus har også tatt imot sårede russiske soldater på sykehusene i Belarus, sier Dalhaug.
Få siste nytt!
Last ned APPEN her!
