Hestehandlersken

Senterpartiet skal ha landsmøte i Kristiansand like ved Dyreparken. Det er ikke tilfeldig.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FORSKJELLEN PÅ SV og Senterpartiet er åpenbar. SV har en drøm. En drøm om en himmel full av stjerner. Om en ny tid da løven (les Ap) skal gresse med lammet (les SV).

Senterpartiet ser ingen himmel. Det er et jordnært parti. Det har møkk under neglene og er norsk politikks råeste hestehandler. Det har forhandlet seg til hver fjerde ordfører i dette landet med en stemmeandel på 8 prosent. Det har sittet i seks regjeringer etter krigen, og ledet én. Det brakte, under navnet Bondepartiet, Arbeiderpartiet og Johan Nygaardsvold til makta i 1935 nærmest mot løfter om høyere smørpriser. Det har som regel sittet i vippeposisjon på Stortinget og derfor alltid solgt seg dyrt. Det tynte milliarder av kroner ut av statskassa under forhandlinger med Ap\'s mindretallsregjeringer på 90-tallet for å styrke kommuneøkonomien, før vi hadde oljeformue og noe så fint som en tøyelig handlingsregel. Partiet rykket inn i alle mulige posisjoner på Stortinget etter brakvalget i 1993 - i komitélederverv, i presidentskap - overalt. Det slåss om hver ball og holdt et så høyt press at gamle AKP-ere trodde revolusjonen var nær, og meldte seg inn, sammen med rusliberalere fra Grünerløkka og Moskva-kommunister.

Det fikk etablert sentrumsregjeringen, selv om det måtte overlate hedersplassen til Kjell Magne Bondevik. Opprørsdronninga Anne Enger Lahnstein ble etter hvert stuerein - da hun vikarierte for Bondevik som statsminister og da hun som dobbeltminister, under Marit Arnstads fødselspermisjon, kastet Ap-pampene fra Statoils styre. Per Olaf Lundteigen var alle kaksers yndling da han på vegne av småkårsfolket fikk torpedert Ap\'s forslag om en ny boligbeskatning - og taksering. Partiet bidro med Høyres og SVs hjelp til den største utlufting av det gamle overvåkingssamfunnet ved å få etablert Lund-kommisjonen. Og det har utvilsomt ansvaret for at Norge ennå ikke er medlem av EU.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Senterpartiets vilje til makt er uomtvistelig. Men det har vært for lite til å virke maktarrogant. Det har i stedet lusket rundt på Stortinget som innfule bønder og fått god pris på det meste uten å slå seg på brystet. Først på bakrommet, med en landsmøtekarsk, vedgår de - uten store fakter - at de har vært heldig med en og annen handel.

Vi ser det nå igjen. Partiet har valgt politikkens venstreside, nå som sentrumsalternativet ligger dødt. Partileder Åslaug Haga fører underhåndssamtaler med Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen med tanke på å danne en flertallsregjering. På den måten har Senterpartiet fått lagt EU-ballen død i fire nye år. Som deltaker i en rød-grønn allianse styrker det også velgernes tro på et alternativ til dagens regime. Og lykkes prosjektet, altså hvis Ap, SV og Sp sammen får flertall, da har partiet samtidig gjenerobret vippeposisjonen fra KrF og Dagfinn Høybråten. Da kan Sp under forhandlingene med de to andre partiene vurdere om partiet har mest igjen for å delta som juniorpartner i regjering, eller velge strategisk opposisjon på Stortinget. Det er partiets fremste forhandlingskort. I over et år har Sp hatt denne posisjonen på meningsmålingene. De kan bli med i en rødgrønn regjering eller la det være.

SKULLE AP OG SV mot formodning få flertall alene på Stortinget, er Senterpartiets forhandlingsstyrke borte. Det vil den også være hvis den borgerlige blokken får flertall. Da vil Senterpartiets egne drømmer - de finnes i partiprogrammet - om et offensivt næringsliv i distriktene, Europas «råeste» infrastruktur, en kommuneøkonomi i samsvar med oppgavene, vedlikeholdte offentlige skolebygninger og sjukehjem, lokalt skattøre, styrket samvirke, sjukehus under folkevalgt kontroll og Norge som et land utenfor EU, bortenfor sol og bortenfor måne, forbli en drøm.

FOR SENTERPARTIET er Senterpartiet det viktigste, ikke regjeringsmakt. Men fordi regjeringsplanene tjener partiet og det partiet står for, går partiet inn for et samarbeid. Men Åslaug Haga vil selge seg dyrt.

Vi har lett for å glemme det, vi byfolk, når vi leier hytte og handler mat og tjenester i påskefjellet der senterpartifolk regjerer. De er så folkelige, de låter så trivelige, men de er beinharde forhandlere. Bare vent, Jens, så skal du få se.