Hester lærer kvinner med spiseforstyrrelser nærhet

Nær 50 000 kvinner i Norge sliter med spiseforstyrrelser. Nå viser ny norsk forskning at hesteterapi kan hjelpe dem.

KOMMUNISERER MED HESTEN: Psykolog Anita Veimo dirigerer hun hesten sin rundt bare med kroppsspråk, berøring, lavmælt snakk og ansiktsuttrykk. Veimo setter seg på huk og vifter hesten til og fra seg med lette bevegelser med hendene. 11 år gamle El-Key oppfører seg nesten mer som en lydig hund enn som en stor hest der den tripper rundt henne. De stopper ofte og koser med hverandre. Foto: OLE MORTEN MELGÅRD/DAGBLADET
KOMMUNISERER MED HESTEN: Psykolog Anita Veimo dirigerer hun hesten sin rundt bare med kroppsspråk, berøring, lavmælt snakk og ansiktsuttrykk. Veimo setter seg på huk og vifter hesten til og fra seg med lette bevegelser med hendene. 11 år gamle El-Key oppfører seg nesten mer som en lydig hund enn som en stor hest der den tripper rundt henne. De stopper ofte og koser med hverandre. Foto: OLE MORTEN MELGÅRD/DAGBLADET Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

STJØRDAL/OSLO (Dagbladet): - Hesten bryr seg ikke om hva du sier, om du er tykk eller tynn. Det er en mer direkte kommunikasjon mellom hest og menneske, det er det indre språket som teller slik som blikk og pust. Dette passer godt i terapi for mennesker med spiseforstyrrelser. Hesteterapi gir pasienten relasjonskompetanse, sier psykolog Anita Veimo til Dagbladet.

I en vitenskapelig artikkel i kommende Tidsskrift for Norsk Psykologforening presenterer tre forskere fra Universitetet i Tromsø en helt ny metode for å hjelpe pasienter med spiseforstyrrelser; samvær med hester.

Den alternative metoden kalles «Hesteassistert relasjonsterapi» (HART), og i artikkelen avdekker de tre forskerne athester kan hjelpe pasienter med å bli kjent med egne følelser, og lære å håndtere dem.

Alvorlig sykdom I Norge finnes nær 50 000 kvinner med en behandlingstrengende spiseforstyrrelse, skriver forskerne i artikkelen.

- Spiseforstyrrelser er potensielt en veldig alvorlig sykdom, men det finnes lite dokumenter effekt av behandling. Mange av de langtidssyke pasientene med alvorlige spiseforstyrrelser, har ikke opplevd tilstrekkelig bedring til tross for behandling med tradisjonell samtalebehandling. I den forbindelse synes jeg det var interessant og undersøke nærmere om en mer alternativ behandlingsform kunne være til hjelp for denne gruppen av pasienter, sier Kari-Anne Moan fra Insititutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø til Dagbladet.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer