Heterogenbombe

Landets viktigste styrerom skal fylles med kvinner. Det lønner seg ikke.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det vil bli litt av et syn. Om et år skal det stå en kvinne der finansministre har stått før henne. Kristin Halvorsen skal kremte og si, med alvorlig mine: En ansvarlig budsjettpolitikk har lagt til rette for en lav rente og dempet press mot den norske kronen.Vil hun klare det uten å sprute ut i latter og si: Bare kødda? Noen tror det ikke før de ser det. Folk fra næringslivet trøstet seg igår med at Halvorsen vil få hjelp av en mannlig statsminister og flinke byråkrater. Selv kan hun som kjent ikke regne. Gi henne pinkoden til oljefondet, og hun drar på shopping. Hun er blond, hun kler seg i rødt. Gudmund Restad hadde i hvert fall triste dresser.Det er over 30 år siden mannen i gata reagerte spontant på nyheten om en kvinnelig statsminister: Hun er sikkert ålreit, men det er ikke en jobb for en kvinne, sa en til Dagsrevyen. Det var visst det likevel. Etter Gro var det så folket lengtet etter en myk mann. Det fikk vi. Vi fikk så mange at vi nesten glemte Gro.

Men nå er det Gro-tid igjen. Det er Siv, Erna, Hill-Marta, Åslaug og Kristin som har overtatt for Kjell Magne, Per-Kristian, Lars, Carl Ivar og Jan. Regjeringen skal sette ny verdensrekord i kjønnsbalanse. Kvinnene skal fylle TV-studioene hver kveld, de skal diskutere, krangle og være arrogante som bare pokker. Nesten som menn.Men Kristin Halvorsen som finansminister? Det får være grenser. Riktignok har departementet opp gjennom årene vært ledet av folk med ymse kvalifikasjoner, men de så i det minste ut som en finansminister. Når de la frem budsjettet var det ingen som ble distrahert av leppestiften. Det var stødige karer med dype røster. Selvfølgelig er det ikke det at hun er kvinne folk reagerer på. Det er bare det at hun er så annerledes. Landet har aldri sett maken til finansminister.Så viser det seg at magefølelsen er riktig. Kvinner og god økonomi er uforenlig. Mens de rødgrønne la frem sin regjeringserklæring oppe i Holmenkollåsen, møttes næringslivsledere nede i det gamle industriområdet Nydalen i Oslo. På Soria Moria satt en mann mellom to kvinner og mente at de sammen kunne styre landet, på Handelshøyskolen BI har de bevis for at det ikke lønner seg.

Det er ikke skattetrykket BI-økonomene advarer mot. Det er nettopp kvinnene. Eller mangfoldet, som etter hvert er blitt den korrekte betegnelsen på blandete mannskor i næringslivet. To forskere ved handelshøyskolen har sett nærmere på hva som skjer i styrer og stell når man slipper til folk som er annerledes. Konklusjonen er entydig: kvinner og ansatte i styret svekker lønnsomheten.Studien vakte selvfølgelig oppsikt. Her har kvinner i årevis påstått at det lønner seg økonomisk med kjønnsbalanse, og selv toppledere skryter av at det norske bedriftsdemokratiet er et konkurransefortrinn. Men nå er det tilbakevist; det homogene enfold gir best resultat. Professor Øyvind Bøhren forklarer det med at mangfold kan være vel og bra for diskusjonens skyld, men det fører ikke nødvendigvis til gode beslutninger. I Statoil førte det til at konsernsjefen og styrelederen måtte gå av. Ingen god beslutning for dem.

Heterogenitet ser ut til å være problemet, sier Bøhren til Dagens Næringsliv. Og det skal åpenbart svært lite heterogenitet til før det går galt. Forskerne har tatt for seg alle børsnoterte selskaper fra 1989 til 2002. Når vi vet at kvinneandelen i denne perioden var seks-syv prosent er det skremmende å tenke på hva 50 prosent kvinner kan gjøre av skade i det Kristin Krohn Devold kaller «landets viktigste styrerom». Det er rart landet ikke for lengst ligger i ruiner.Det er en lettelse med forskning som beviser det mange innerst inne tenker, men ikke tør si høyt. BI-studien vil utvilsomt dukke opp i fremtidige kvoteringsdebatter. Men den er også anvendelig, hvis noen skulle presse på for enda mer mangfold. Hva med en pakistaner i Orkla-styret? Er det verre enn Christen Sveaas? Eller en hordalending? Vi må bare stole på at forskerne har sjekket ut muligheten for at det var mannen fra Hordaland og ikke kvinnen fra Akershus som svekket bunnlinjen.

Problemet med Kristin Halvorsen er ikke at hun tar for mye Møllers tran, hun skaper for mye heterogenitet. Hun er ikke lik alle andre finansministre og kan med god grunn mistenkes for å være en annerledes tenkende. Men blant de tre rødgrønne på Soria Moria, var det ikke Halvorsen som skilte seg ut og skapte mangfold. Det var mannen i midten. Jens Stoltenberg er en fare for rikets lønnsomhet.