Hetsen mot Lan Marie Berg:

- Hetses fordi de er kvinner

Aina Stenersen (Frp) har selv måttet anmelde en person for drapstrusler. Nå er hun glad for at politiet tar grep etter hetsen mot Lan Marie Berg (MDG) og at det rettes fokus mot netthets og trusler mot politikere.

- UAKSEPTABELT: Aina Stenersen i Oslo Frp er glad for at hetsen mot Lan Marie Berg tas på alvor og at politiet vil jobbe mer forebyggende mot netthets mot folkevalgte. Foto: Terje Pedersen / NTB
- UAKSEPTABELT: Aina Stenersen i Oslo Frp er glad for at hetsen mot Lan Marie Berg tas på alvor og at politiet vil jobbe mer forebyggende mot netthets mot folkevalgte. Foto: Terje Pedersen / NTB Vis mer
Publisert

- Det miljø- og samferdselsbyråden har opplevd før og nå opplever igjen, er helt uakseptabelt, sier Aina Stenersen (Frp) til Dagbladet.

Forrige uke besluttet politiet å starte etterforskning av hets og trusler framsatt mot MDG-politiker Lan Marie Berg.

Flere undersøkelser viser at politikere er spesielt utsatt for netthets.

Frp-politikeren, som selv er blitt drapstruet, er nå glad for at politiet går aktivt inn og undersøker kommentarene mot Berg, og for at politiet går inn og jobber forebyggende mot dette.

Ble dømt

En undersøkelse fra Politihøgskolen i 2017 viste at 82 prosent av rikspolitikere hadde opplevd «uønsket atferd, trusler eller (...) hatmeldinger».

I en undersøkelse utført av Amnesty i 2018, kom det fram at over 60 prosent av Norges kvinnelige politikere, både fra lokal- og rikspolitikk, er blitt hetset på nett.

KS dokumenterte i 2019 at over 40 prosent av landets lokalpolitikere har mottatt hatefulle ytringer eller direkte trusler, og at yngre politikere er mest utsatt.

- Netthets, herunder oppfordring til grov vold, er helt uakseptabelt uansett hvem den rammer, og hvilket parti. Jeg har tatt bort Twitter- kontoen og Instagram-kontoen min, fordi det ble så mye hets, trusler og sjikane, sier Stenersen til Dagbladet.

Selv politianmeldte hun en person for drapstrusler framsatt på sosiale medier, og vedkommende ble dømt i 2017, forteller hun.

- Noe av netthetsen går inn på meg som person. Jeg styrer mine egne sosiale kontoer, og det er «nærere» på enn å ha en rådgiver som gjør det for en, sier Stenersen.

- Vil ramme selvfølelsen

I sin rapport konkluderte Amnesty med at kvinner utsettes for en betydelig mengde hatefulle ytringer som ikke er basert på deres meninger eller kvalifikasjoner, men på deres kjønn - at de er kvinner som deltar i det offentlige ordskiftet.

De funnene kjenner Stenersen seg igjen i.

- Som Amnesty påpeker, angripes menn i større grad for sine meninger og argumenter, mens kvinner blir hetset fordi de er kvinner, ikke på bakgrunn av hva de mener eller kan. Hetsen mot kvinner er mer personlig, latterliggjørende og jeg opplever den ofte som å skulle ramme selvfølelsen og selvtilliten, sier Stenersen.

- Som det kommer fram i den nye rapporten fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) er det også mange som mottar hets på bakgrunn av etnisitet, nasjonalitet eller hudfarge, fortsetter hun.

Alvorlige konsekvenser

Undersøkelsene viser også at konsekvensene av hetsen og truslene er alvorlige.

KS' undersøkelse viste at 37 prosent av lokalpolitikerne har endret atferd etter å ha blitt hetset. Over halvparten av disse sa at hetsen har ført til begrenset talefrihet og at de siden har unnlatt å engasjere seg i spesielle saker.

Stenersen har selv en opplevelse av at tematikk som klima- og miljø, barnevern og integrering gjør en ekstra utsatt for netthets.

- Tror du det har blitt mer hets og trusler med tida?

- Jeg tror det har blitt litt verre med tiden, med økt tilgjengelighet på sosiale medier. Jeg syns det er veldig positivt at Høyre-nestleder Tina Bru (H) sier at nå er det nok. Bru har tatt opp tematikken før også.

Neste uke holder Oslo-politiet et møte med lokalpolitikere om nettopp dette temaet, hvor målet er både å gi økt kunnskap om hvordan å forebygge trusler, men også å forholde seg til trusler.

Det initiativet setter Stenersen pris på og skal selv delta.

- Det er veldig bra at Oslo-politiet tar dette initiativet, og kan gi oss gode råd, veiledning og god informasjon om netthets, trusler og vold.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer